Psykisk helse og selvskading blant unge

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Fire av de ti viktigste årsakene til tapt livskvalitet, fravær fra yrkeslivet og tidlig død, er relatert til psykiatri- og ruslidelser (WHO). Særlig depresjon er nært knyttet til selvskading og selvmordsatferd, som utgjør de viktigste risikofaktorene for senere selvmord. Alle disse fenomenene viser en globalt økende forekomst blant unge, særlig blant jenter og kvinner. Selvmord den vanligste dødsårsaken hos mennesker under 30 år. Det dør totalt ca 600 mennesker i selvmord hvert år i Norge – omtrent fire ganger flere enn i trafikken. Psykiske plager og selvskading oppstår oftest i ungdomsårene, noe som gjør nettopp ungdomsårene og tidlig voksenalder til en kritisk viktig fase for tidlig identifisering og forebygging. Den siste Ung-HUNT undersøkelsen i 2017-19 (https://www.ntnu.no/hunt/unghunt) viser en dramatisk økning de siste 10 årene i andelen ungdom som rapporterer moderate til alvorlige angst- og depresjonssymptomer. Årsakene til denne økningen er svært komplekse og fortsatt noe uklare, men indikerer at også risikofaktorene for selvskading må ha endret seg mye det siste tiåret. I tillegg kontakter kun et mindretall av ungdommene helsevesenet for hjelp for sin selvskading. Dette gjør tidlig oppdagelse og planlegging av målrettede tiltak for forebygging og behandlingstilbud svært vanskelig. Hovedformålet med dette prosjektet er å gjøre en grundig analyse av de faktorene som kan forklare denne dramatiske økningen, for deretter å gi råd til forebyggende og oppfølgingstiltak i lokalsamfunnet, skolevesenet, kommune- og spesialisthelsetjenesten. Ung-HUNT inneholder store mengder informasjon om mer enn 8000 ungdommer som deltok i undersøkelsen. Blant annet er det brukt nye, digitale og svært moderne målemetoder for fysisk aktivitet, inkludert bevegelsesmønster, inaktivitet og søvnmønster (svært nøyaktige målinger over en uke). De har også fylt ut spørreskjemaer som kartlegger bruk av sosiale medier og annen atferd og livsstil, fysisk helse, nettverk og venner. I tillegg kan ungdomsdataene kobles mot foreldrene sin livsstil og helse. Til sammen gir dette datasettet helt unike muligheter til å besvare presserende spørsmål om hva som forklarer den raske økningen av angst, depresjon og selvskading blant ungdom – og gjøre noe med det. Resultatene vil bli publisert via vitenskapelige artikler, avisinnlegg, blogger og sosiale medier. Overføring til praksisfeltet vil bli gjort i nært samarbeid med Mental Helse Ungdom (brukerorganisasjon) gjennom møter med skoler, helsevesen, helsemyndigheter og presentasjoner på konferanser. Vår ambisjon er å bidra til å påvirke de viktigste faktorene som bidrar til denne negative utviklingen for en hel generasjon. I samarbeid med Mental Helse og det internasjonale, forebyggende skoleprosjektet YAM (Youth Aware of Mental health) er målet vårt å bidra til å redusere andelen unge mennesker som sliter med mentale helseproblemer og selvskade, samt redusere antall selvmord.