– Kunnskap om hvordan barnets kulturelle rettigheter sikres i fosterhjem er viktig
Stadig flere barn i fosterhjem har en annen kulturell bakgrunn enn familien de vokser opp med. Eirinn Ljones skal forske på hvordan den kultuelle identiteten ivaretas.
I samarbeid med
Navn: Eirinn Hesvik Ljones
Alder: 31 år
Stilling: Doktorgradsstipendiat
Arbeidssted: NORCE, RKBU Vest
Bakgrunn (utdannelse/yrke): bachelor i psykologi, master i barnevern. Tidligere arbeidet blant annet i bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger, som saksbehandler i kommunalt barnevern og som forskningsassistent.
– Barnevernet har da ansvar for å vektlegge barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn når beslutninger fattes. Dagens praksis har imidlertid fått kritikk av Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen for å ikke ivareta barns kulturelle rettigheter godt nok, blant annet når det kommer til vurdering og fastsettelse av samvær, samt oppfølging og tilrettelegging for samvær til barnets best.
– I dette forskningsprosjektet undersøker vi hvordan barn og foreldre med migrasjonsbakgrunn opplever kontakten og samværet de har med hverandre. Vi har særlig fokus på kvaliteten på samarbeidet mellom barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten, barns muligheter for å påvirke samværsordningen, samt betydningen av språk, kultur og identitet i arbeidet med samvær og kontakt.
– For å få dybdekunnskap om barn sine erfaringer, vil vi både intervjue barn og be barn om å ta bilder som representerer «hjem» for dem. I tillegg vil vi intervjue foreldre om deres erfaringer med å ha kontakt og samvær med sine barn i fosterhjem, inkludert hvordan samarbeidet med barnevernet og fosterforeldrene fungerer. I et samfunn preget av stadig større mangfold kan prosjektet bidra med kunnskap om hvordan kultursensitiv og likeverdig praksis til barns beste kan se ut.
- Prosjektet er knyttet til en større studie: Hjem og (dis)kontinuitet: Fosterhjem for barn med migrasjonsbakgrunn (HoMi).
- I prosjektet legger en til grunn at det «å føle seg hjemme» er en kompleks sosial prosess, som innebærer opplevelser av trygghet, autonomi og gjenkjennelighet (Boccagni, 2017).
Hvorfor er dette viktig?
– Det er krevende for barn å etablere en følelse av tilhørighet og «hjem» i fosterhjem. Flyttingen innebærer ofte en rekke brudd og diskontinuitet, som nye hverdagsrutiner og brutte relasjoner til familie og slekt, venner, skole og nabolag. Barn med migrasjonsbakgrunn må i tillegg ofte tilpasse seg en hverdag med norsk som språk, nye tradisjoner og religiøse begivenheter.
– Forskning tyder på at samvær mellom barn i fosterhjem og deres foreldre kan bidra til kontinuitet og positiv identitetsutvikling, dersom kontakten tilpasses barnets behov samt at samarbeidet mellom barnets foreldre, fosterforeldrene og barnevernet fungerer godt. For barn med migrasjonsbakgrunn kan samvær også bidra til å sikre «retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk» (FNs barnekonvensjon art. 30).
– Vi har imidlertid svært begrenset kunnskap om hvordan samvær ivaretar barn med migrasjonsbakgrunns behov, særlig med tanke på kulturelle rettigheter. Dybdekunnskap om hvordan kontakt og samvær med opprinnelsesfamilie påvirker barn sine identitets- og tilhørighetsprosesser i fosterhjem vil kunne belyse viktige aspekt for å utarbeide samværsplaner til barnets beste, for å sikre gode vurderinger, god planlegging og oppfølging av barn i fosterhjem, belyse god praksis for deltakelse og tilrettelegging av samvær, samt gi retning til kultursensitive praksiser.
Hva ønsker dere å finne ut?
– Målet med prosjektet er å belyse hvordan kontakt- og samværsordninger med opprinnelsesfamilie kan støtte barn med migrasjonsbakgrunn sine tilhørighets- og identitetsprosesser i fosterhjem.
Forskningsspørsmål:
- Hvordan opplever barn med migrasjonsbakgrunn i fosterhjem kontakt og samvær med biologisk familie? Hvordan forstår og navigerer barn tilhørigheten til to ulike «hjem»?
- Hvordan opplever foreldre med migrasjonsbakgrunn kontakten og samværene de har med sine barn i fosterhjem? Hvordan beskriver foreldre at barnet og familien sin bakgrunn blir hensyntatt av barnevernstjenesten når samvær planlegges og gjennomføres?
- Samarbeid til barns beste rundt samvær og kontakt i fosterhjem: Hva kan vi lære av barn og foreldre med migrasjonsbakgrunn sine erfaringer?
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
– Prosjektet vil bli gjennomført i perioden 01.02.22 – 28.01.2025.
Arbeidet deles i tre delstudier som samsvarer med forskningsspørsmålene og tilhørende planlagte artikler.
Tre delstudier
- Delstudie 1: Barns erfaringer, gjennomføres i tett samarbeid med HoMi-prosjektets forskningsgruppe. HoMi-prosjektet har startet med rekruttering og datainnsamling. Prosjektgruppen vil samarbeide om analyser, bruk av teori og formidling.
- Delstudie 2: Foreldres erfaringer. Her planlegges det oppstart rekruttering og datainnsamling høst 2022.
- Delstudie 3: Her benyttes datamateriale fra barn og foreldre, samt at det gjennomføres en workshop hvor unge med erfaringskompetanse fra oppvekst i fosterhjem vil bli invitert til å gi innspill.
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
– Prosjektet ble utarbeidet i samarbeid mellom stipendiat og hovedveileder Marte Knag Fylkesnes (RKBU Vest), som også er leder av WP3 i HoMi, samt biveileder Milfrid Tonheim (HVL) og biveileder Karen J. S. Havnen (RKBU Vest). Redd Barna er søker- og samarbeidsorganisasjon. Videre er prosjektet tett knyttet til hovedprosjektet HoMi og tilhørende forskergruppe.
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– Prosjektet benytter et deltakende forskningsdesign, gjennom involvering av erfaringseksperter og brukerrådet til HoMi, samt bruk av fotoøvelser i datainnsamling med barna som bidrar til at barna aktivt deltar og skaper datamaterialet.
– Målsettingen med brukerrådet er å øke prosjektets relevans gjennom innspill knyttet til forskningsspørsmål, fremgangsmåter og resultater, samt øke prosjektets nytteverdi gjennom forankring og fagutvikling underveis. Workshop skal gjennomføres med erfaringseksperter og brukerrepresentanter hvor en vil se på hva funnene betyr for praksisfeltet. Samarbeidsparter og brukerråd vil være viktige i hele forskningsprosessen, fra innspill underveis, forstå funn i lys av praksisfeltet, ivareta deltakernes rettigheter og brukermedvirkning og bidra til formidling av resultater.
Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?
– Kunnskap om hvordan barnets kulturelle rettigheter sikres for barn med migrasjonsbakgrunn i fosterhjem, samt kunnskap om barnets kontakt og samvær med familie er svært aktuelle og viktige temaer innenfor barnevernsfeltet. Barn og foreldre med migrasjonsbakgrunn sine erfaringer med kontakt og samvær vil kunne bidra til å utvikle praksisfeltet i henhold til barnets beste. Som tidligere ansatt i kommunal barnevernstjeneste er det veldig spennende å få muligheten til å forske på disse temaene, og å kunne bidra med mer kunnskap til praksisfeltet. Vi er derfor veldig glade for at vi får muligheten til å gjennomføre dette prosjektet.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
I Norge har stadig flere barn i fosterhjem en annen kulturell bakgrunn enn familien de vokser opp med. Barnevernet har da ansvar for å vektlegge barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn når beslutninger fattes. Dagens praksiser har imidlertid fått kritikk av Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen for å ikke ivareta barns kulturelle rettigheter godt nok, og det vises til behov for justeringer i dagens barnevernspraksis, blant annet når det kommer til fastsettelse av samvær. I dette prosjektet undersøker vi hvordan kontakt- og samværsordninger med biologisk familie kan støtte barn med migrasjonsbakgrunn sine tilhørighets- og identitetsprosesser i fosterhjem. Med ‘barn med migrasjonsbakgrunn’ mener vi både barn som selv migrerte til Norge og barn som har foreldre som kom til Norge av andre grunner enn å søke arbeid. Det er krevende for barn å etablere en følelse av tilhørighet og ‘hjem’ i fosterhjem. Flyttingen innebærer ofte en rekke brudd og diskontinuitet, som brudd med biologisk familie og slekt, venner, skole og nabolag. Barn med migrasjonsbakgrunn må i tillegg ofte tilpasse seg en hverdag med norsk som språk, nye tradisjoner og religiøse begivenheter. Forskning tyder på at samvær mellom barn i fosterhjem og deres biologiske foreldre kan bidra til kontinuitet og positiv identitetsutvikling, dersom kontakten tilpasses barnets behov samt at samarbeidet mellom barnets foreldre, fosterforeldrene og barnevernet fungerer godt. For barn med migrasjonsbakgrunn kan samvær også bidra til å sikre ‘retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk’ (FN’s barnekonvensjon art. 30). Vi har imidlertid svært begrenset kunnskap om hvordan samvær ivaretar barn med migrasjonsbakgrunns behov, særlig med tanke på kulturelle rettigheter. Vi vil undersøke hvordan barn og foreldre med migrasjonsbakgrunn opplever kontakt og samvær, med særlig fokus på kvaliteten på samarbeidet mellom de ulike aktørene, barns muligheter for å påvirke samværsordningen, samt betydningen av språk, kultur og identitet. Prosjektet er knyttet til en større studie: Hjem og (dis)kontinuitet: Fosterhjem for barn med migrasjonsbakgrunn (HoMi). I tråd med HoMi legger prosjektet til grunn at det ‘å føle seg hjemme’ er en kompleks sosial prosess, som innebærer opplevelser av trygghet, autonomi og gjenkjennelighet (Boccagni, 2017). For å få dybdekunnskap om barn sine erfaringer, vil vi både snakke med barn og be barn om å ta bilder som representerer ‘hjem’ for dem. I tillegg vil vi snakke med en gruppe biologiske foreldre om deres erfaringer med å ha kontakt og samvær med sine barn i fosterhjem, inkludert hvordan samarbeidet med barnevernet og fosterforeldrene fungerer. I et samfunn preget av stadig større mangfold kan prosjektet bidra med kunnskap om hvordan kultursensitiv og likeverdig praksis til barns beste kan se ut.