Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
De siste årene har medikamentgruppen glucagon-like peptide 1 (GLP1) analoger raskt vunnet plass i behandlingen av fedme. Studier viser at GLP1 analoger i kombinasjon med livsstilsbehandling kan gi et vedvarende vekttap på opptil 10-15%. En stor andel (opptil 40%) av dem som oppsøker hjelp for fedme har imidlertid en samtidig overspisingslidelse. Ingen har tidligere undersøkt om GLP1 analoger er en trygg og effektiv behandling for denne gruppen. Overspisingslidelse er en psykisk lidelse preget av gjentatte episoder med unormalt stort matinntak med tydelig tap av kontroll uten kompenserende adferd. Fokus på vekt og slanking kan forverre symptomene og lede til andre former for selvskading. Psykoterapi er regnet som beste behandling, men behandlingen er dessverre ressurskrevende og ofte utilgjengelig, og kun 50% av opplever vedvarende tilfriskning. Nye behandlingsmetoder er derfor ønskelig. Kun to små pilot studier med kort varighet har undersøkt bruk av GLP1 analoger ved fedme og samtidig overspisingslidelse. Begge fant at GLP1 analoger reduserte antall overspisingsepisoder, men de målte ikke om behandlingen ledet til utvikling av andre uønskede mestringsstrategier som selvskading og rusmisbruk. I dette prosjektet vil vi undersøke om kombinert livsstilsbehandling og semaglutid (GLP1 analog) 1) reduserer antall overspisingsepisoder, psykososial funksjonsnedsettelse, vekt og vekt-relaterte tilleggssykdommer 2) uten å påføre psykologisk ubehag og uheldige strategier for emosjonsregulering. 3) Ved dybdeintervju vil vi også undersøke hvordan pasientene opplever dette behandlingsalternativet. Studien er en prospektiv dobbeltblindet randomisert klinisk studie. Voksne pasienter (>18 år) med alvorlig fedme (kroppsmasseindeks > 35 kg/m2) og overspisingslidelse vil følge et livsstilsprogram for fedme. Samtidig vil deltagerne få semaglutide eller placebo i 12 måneder. Det vil være fire måletidspunkt (oppstart, 6 uker, 4- og 12 måneder). En vil registrere antropometriske og biokjemiske data samt pasientrapporterte spørreskjema om overspising, psykisk helse og livskvalitet. Ved avsluttende kontroll vil 12 pasienter i semaglutid-gruppen gjennomgå et semistrukturert dybdeintervju som utforsker pasientenes erfaringer med behandlingen. Denne studien har som mål å bane vei for et nytt behandlingsalternativ til pasienter med overspisingslidelse og fedme – pasienter som i stor grad i dag mangler behandlingstilbud. I dag finnes det ingen kliniske retningslinjer for behandling av denne gruppen. Om kombinert semaglutid og livsstilsintervensjon viser seg som en trygg og effektiv behandling kan det tas inn i klinisk praksis både i primærhelsetjenesten (for eksempel fastleger i samarbeid med kommunale frisklivsentraler) og i spesialisthelsetjenesten. Resultatene fra studien vil være et viktig bidrag som grunnlag for utformingen av nye retningslinjer for behandling.