Navn: Anja Duun Skauge
Alder: 30
Stilling: Doktorgradsstipendiat
Arbeidssted: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Bakgrunn: Mastergrad i helse-, utviklings- og samfunnspsykologi. Har jobbet 2 år som prosjektmedarbeider på Omfangsundersøkelsen.
– Vi vet godt at å bli utsatt for vold påvirker fysisk og psykisk helse, men hvordan går det med voldsutsatte i arbeidslivet i Norge?
Anja Duun Skauge, stipendiat
– Forskningsprosjektet «Arbeid etter vold» undersøker dette ved å koble sammen et stort nasjonalt utvalg som er spurt om voldsopplevelser med registerdata på sykefravær og trygdeytelser fra NAV. Studien vil ha spesielt fokus på om det er noe helse- og hjelpetjenestene kan gjøre for å tilrettelegge for arbeid etter vold. Derfor vil noen av deltakerne i det nasjonale utvalget også inviteres til dybdeintervjuer om hjelpetjenestenes rolle etter vold.
Hvorfor er dette viktig?
– Er du utsatt for vold i nære relasjoner, så har du lavere sannsynlighet for å være i arbeid. Dette har betydelige samfunnskostnader, i tillegg til at det kan være negativt for psykisk og fysiske helse, mellommenneskelige forhold, ferdigheter, selvtillit, livskvalitet og økonomisk uavhengighet.
– Vi vil undersøke om dette gjelder alle voldstyper, i et stort utvalg med godt formulerte spørsmål om vold og NAVs registre på arbeidsdeltakelse.
Hva ønsker dere å finne ut?
– Målet med denne studien er å bidra til en dypere forståelse av konsekvensene vold og overgrep har for arbeidsdeltakelse, samt å identifisere mulige forebyggende tiltak for å lette inngangen eller tilbakevendingen til arbeidslivet etter slike opplevelser.
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
– I første del av prosjektperioden jobber vi med å sammenkoble svarene om voldsopplevelser med registerdataene fra NAV, samt å gjennomføre intervjuer. Vi vil også skaffe oss oversikt over voldsutsattes bruk av hjelpe- og helsetjenester for å kunne bruke dette inn i arbeidet med intervjuene. Senere vil fokuset ligge på å analysere dataene og skrive artikler.
Hva er deres hypotese?
– Vi lurer på om ulike aspekter ved voldshendelsene, de voldsutsatte, og støtteapparatet kan gi økt risiko for redusert arbeidsdeltakelse. Vi vil se på om det er betydelige forskjeller i risiko ved ulike typer vold og gjentatt vold, samt utforske hvordan kjønn og psykisk helse påvirker risikoen. Intervjuene vil være utforskende, og ha fokus på deltakernes egne erfaringer.
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
– «Arbeid etter vold»-prosjektet er et underprosjekt i Omfangsundersøkelsen 2023 ved NKVTS, som har samlet inn data om volds- og overgrepserfaringer i den norske befolkningen. Maria Teresa Grønning Dale er prosjektleder og hovedveileder. Prosjektet er tilknyttet Universitetet i Oslo, og samarbeider med forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Folkehelseinstituttet (FHI). Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Rådet for psykisk helse.
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– I høst hadde prosjektet sitt første møte med brukergruppen, som består av representanter fra Oslo Krisesenter og Reform (Ressurssenter for menn). En representant fra NAVs ressurssenter for vold i nære relasjoner deltok også. Vi diskuterte hvordan de jobber med tematikken og hvilke utfordringer de ser, og de kom med innspill til gjennomføring av intervjuene.
– Det var kjempenyttig å få innspill fra deres perspektiver som har mange års erfaring med å jobbe nært både voldsutsatte og hjelpeapparatet. Planen er å ha disse møtene minst to ganger i året for å få innspill på hvordan vi best kan ivareta våre deltakere og gjøre funnene relevante. Vi ser frem til å få flere gode innspill videre!
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
Bakgrunn og relevans Vold og overgrep er et folkehelseproblem: Én av tre norske kvinner og én av ti norske menn har opplevd seksuelle overgrep, mens nesten halvparten av menn og én av fem kvinner har erfart alvorlig fysisk vold. Blant de mest livsinngripende konsekvensene er psykisk sykdom og tapt arbeidsdeltakelse. For Norge har tapt arbeidsdeltakelse etter vold en kostnad på flere milliarder kroner årlig. For individet kan det bety tap av sosialt nettverk, ferdigheter, mestringsfølelse, økonomisk selvstendighet og generell livskvalitet, samt høyere risiko for nye vold og overgrep, psykisk og fysisk sykdom, og selvmord. Denne studien vil undersøke voldsutsattes risiko for redusert arbeidsdeltakelse med fokus på kjønn, psykisk helse, og helse- og hjelpetjenester, med et svært godt datagrunnlag. Design og metode Prosjektet benytter seg av tre datakilder: (1) Omfangsundersøkelsen 2021 ved NKVTS; en nasjonalt representativ studie av utsatthet for vold og overgrep i Norge, med 2000 kvinner og 2000 menn, 18-74 år. (2) Data fra SSB (antall dagsverk i hvert arbeidsforhold) og NAV (sykefravær, trygd). 3) Dybdeintervjuer: Et utvalg på 10-15 personer trekkes fra deltakerne i Omfangsundersøkelsen. Deltakerne blir spurt om deres opplevelser av hva som tilrettela for, muliggjorde, eller forhindret arbeidsdeltakelse. Artikkel 1 vil gi estimater på om og i hvilken grad ulike voldsopplevelser kan påvirke arbeidsdeltakelse. Artikkel 2 vil undersøke om risikoen for redusert arbeidsdeltakelse blir påvirket av kjønn og psykisk helse. Artikkel 3 vil analysere sammenhenger mellom bruk av helsevesen, sosialkontor (NAV), og andre hjelpetilbud (bl.a. krisesenter) etter vold og arbeidsdeltakelse. Intervjuene vil kunne utdype voldsutsattes opplevelser av disse tilbudene. Relevante spørsmål å utforske kan være: hva opplever deltakerne at hadde innvirkning på deres arbeidssituasjon/-status, og hvordan kan ulike instanser bedre tilrettelegge eller imøtekomme behov som bedrer voldsutsattes arbeidssituasjon? Muligheter for samhandling mellom ulike tjenester vil forsøkes å belyses. Forventet verdi: Kunnskapen som genereres vil kunne belyse kostnadene av vold og overgrep for individ og samfunn, identifisere risikogrupper for redusert arbeidsdeltakelse i helse- og hjelpetjenesten, samt gi konkret kunnskap til NAV og andre hjelpetjenester om voldsutsattes behov og opplevelser av tiltak. Funnene i prosjektet vil være viktige i og svært verdifulle for Rådet for psykisk helses arbeidslivssatsning, samt satsningen på vold og seksuelle overgrep og selvmordsforebygging. Kunnskap om vold og arbeidsdeltakelse er også sterkt etterspurt av Regjeringen (i deres handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2021-2024) og NAV.