Isolasjon i norske fengsler – Utvikling, risikofaktorer og konsekvenser

Søknadssammendrag

Populærvitenskaplig sammendrag

Psykiske lidelser, selvskading og selvmord er problematikk som dessverre angår en større og større del av fengselspopulasjonen, noe som gjenspeiles i den pågående debatten knyttet til forholdene i norske fengsler. En sentral del av denne problematikken, er den høye bruken av isolasjon i Norsk kriminalomsorg. I 2023 kom Sivilombudet med en kritisk rapport knyttet til selvmord og hvor kritikken mot bruk av isolasjon var sentral: «Det er urovekkende at isolasjon gjennom utelukkelse fra fellesskapet og bruk av sikkerhetscelle fortsetter å være et sentralt virkemiddel for fengslene». Langvarig isolasjon betraktes som en form for tortur og selv korttids isolasjon kan skade både fysisk og psykisk helse, og gi økt risiko for tidlig død. Den omfattende bruken av isolasjon i norske fengsler, har derfor vært gjenstand for hard kritikk fra både nasjonale og internasjonale menneskerettighetsorganer gjennom tiår. Allikevel blir isolasjon fortsatt brukt systematisk i norske fengsler, samtidig som vi fortsatt ikke kjenner hele omfanget og konsekvensene av omfattende isolasjon. Parallelt med bruk av isolasjon, har man i Norge sett en økt forekomst av mentale lidelser blant personer i fengsel. Da isolasjon både kan skape psykisk sykdom for de som utsettes for det, og eskalere pågående sykdom for de som allerede er psykisk syke, indikerer dette et prekært behov for å undersøke bruken av isolasjon, hvem som blir mest isolert, hvilke konsekvenser det har og hva man kan gjøre for å minske bruken av isolasjon. Med dette forskningsprosjekt, skal vi for første gang bruke norske registerdata for å studere isolasjon i fengsler. Dette gir oss en unik mulighet for å kombinere data om fengslinger, helse, kriminalitet og sosiale forhold, noe som ikke har vært gjort tidligere, hverken på nasjonal eller global skala. Prosjektet bygger på en longitudinell kohortstudie, som følger alle personer som var fengslet i Norge fra 2000 til 2022, og befatter mer enn 100 000 unike individer. I dette datamaterialet har vi informasjon om over 40 000 isolasjonshendelser, inklusiv isolasjon pålagt av domstolen eller fengselet, og isolasjon valgt av den innsatte selv. Som en del av prosjektet vil vi også se på effekten av Aktivitetsteam, et isolasjonsforebyggende tiltak innført av Kriminalomsorgen i 2022, for å se om initiativer som dette tiltaket kan forebygge bruken av isolasjon. Ved å forstå mer om bruken og konsekvensene av isolasjon, håper vi å kunne bidra til bedre forebygging og håndtering av isolasjon. Denne kunnskapen vil være verdifull for Kriminalomsorgen, helsemyndighetene, og frivillige organisasjoner, slik at de kan møte behovene til innsatte mer effektivt. Spesielt vil Røde Kors kunne bruke denne kunnskapen til å utvikle mer målrettede tiltak for innsatte under og etter soning, og styrke rollen til deres frivillige i arbeidet med å lindre konsekvensene av isolasjon.