Implementering av modell for oppfølging av pårørende til kritisk syke

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Å være pårørende til alvorlig syke pasienter kan være utfordrende. Pasienten blir innlagt akutt og situasjonen kan oppleves traumatisk. De pårørende er ofte i sjokk, og situasjonen bærer preg av uvisshet om pasienten i det hele tatt overlever. Situasjonen gjør dem sårbare, og pårørende til kritisk syke er i faresonen for å utvikle symptomer på posttraumatisk stress, angst og depresjon. De trenger individuell og strukturert oppfølging. I 2017 kom pårørendeveilederen, og helseforetakene ble lovpålagt å følge opp og støtte pårørende, men modeller for oppfølging har vært etterspurt. Modellen «Pårørende til kritisk syke – Veien videre» er en 4 stegs modell for å ivareta pårørende under og i etterkant av et intensivopphold. Modellen ble utviklet i 2020, i nært samarbeid med brukere, og har vært en del av et studie for å bedre oppfølgingen av pårørende på Medisinsk intensiv ved Oslo universitetssykehus (OUS). En ressursgruppe på 11 sykepleiere hadde da ansvaret for å prøve ut modellen. Det er nå et stort ønske om å ta modellen i bruk. Målet med prosjektet er derfor å implementere modellen i ordinær praksis. For å lykkes med dette er det behov for å frikjøpe sykepleier i 20% i 24 måneder for å følge opp en systematisk implementering der modellen skal bli en integrert del av praksis.

Aktivitet/tiltak/metode

Modellen består av: 1: Pårørende får tilbud om individuell og strukturert kartleggingssamtale tidlig i intensivoppholdet. De får utdelt et nettbrett med spørsmål som dekker vanlige reaksjoner og behov. Spørsmålene har blitt testet i tett samarbeid med brukere. Pårørende markerer først hva som er viktig for dem, og deretter hva de ønsker å snakke med sykepleieren om i en påfølgende samtale. 2: Pårørendekort med informasjon når pasienten flytter eller dersom pasienten ikke overlever. Teksten er brukertestet og anerkjenner den vanskelige situasjonen de har vært i, gir konkrete råd, og oppfordrer til å søke hjelp eller støtte videre ved behov. De blir også invitert til en oppfølgingssamtale etter noen uker. 3: Utskrivningssamtale når pasienten flytter til sengepost. 4: Oppfølgingssamtale som legger vekt på at de pårørende får snakket om oppholdet, bearbeidet eventuelle vanskelige situasjoner og snakket om hvordan de har det nå. Ved behov får de informasjon om aktuelle lokale og sentrale ressurser for å hjelpe dem videre. Målgruppen er den kritisk syke pasients nærmeste pårørende, ofte definert som hovedpårørende i journalen. Prosjektgruppen møtes og evaluerer prosjektet hver 3. måned på: 1) antall pårørende som har fått tilbudet, 2) antall sykepleiere som har fått opplæring og praktisert modellen, 3) tid brukt hos sykepleierne, 4) tema markert i kartleggingsverktøyet (anonymiserte), 5) erfaringer fra samtalene, og 6) hvor godt det har fungert som en del av avdelingens daglige rutiner. Det samles ingen personopplysninger i prosjektet. Ved behov for psykisk helsehjelp har avdelingen en psykiater som kan bistå. Pårørende kan også henvises til hjelp i Oslo Kommune (Sosialt Ambulerende team) og det lokale kriseteamet. Det kan oppleves belastende for sykepleierne å gjennomføre samtaler. Dette vil imøtekommes ved veiledning fra fagsykepleier med veiledningskompetanse. I tillegg vil det gjennomføres fagutvikling om relevante tema på avdelingen.

Antall deltakere

40

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Modellen har allerede vært benyttet som en del av en studie og sykepleierne har gitt meget positive tilbakemeldinger. De har opplevd det motiverende å følge de pårørende gjennom en vanskelig tid på en strukturert og individuell måte. Tilbakemeldingen fra pårørende har også vært positive. Kartleggingssamtalen på sykehuset, der de blir tatt til side og får en mulighet til å fortelle hvordan de har det og hva som er viktig for dem, gjør at de får raskere oppfølging og samtalen i seg selv gir mye støtte. Pårørendekortet kan være til trøst og en motivasjon til å søke støtte og hjelp dersom de trenger det. Overflytninger kan være et sårbart punkt i pasientløpet. De pårørende kan sitte igjen med mange spørsmål. En utskrivningssamtale med en sykepleier som kjenner dem fra intensivavdelingen kan ha stor betydning. Oppfølgingssamtalen i etterkant kan bidra til at pårørende får bearbeidet egne erfaringer fra intensivoppholdet, med en sykepleier som kjenner dem fra før og vet hvordan situasjonen var. Samtalen er viktig for å kunne avdekke om pårørende trenger mer hjelp etter en traumatisk tid som kanskje også innebar dødsfall av deres nære. Sykepleieren har god oversikt og kan vise til relevant hjelp både på sykehuset, i kommunen og hos frivillige organisasjoner. Pårørende kan ha blitt sykmeldt i forbindelse med pasientens akutte sykdom. En god oppfølging kan bidra til at de kommer raskere tilbake i jobb, noe som er positivt for samfunnet. Å ivareta de de pårørende kan også ha stor betydning for pasienten og andre i husstanden, som for eksempel barn. De pårørende kan også avlaste helsevesenet. Pasienten trenger ofte lang rehabilitering etter kritisk sykdom, og de pårørende kan være pasientens viktigste støttespiller for å komme tilbake til et så godt funksjonsnivå som mulig

Plan for gjennomføring

Prosjektleder, i samarbeid med Fagsykepleierne, vil utforme opplæringsprogram (mai/juni 2024) som gjennomføres 2. halvår 2024. Det vil frikjøpes intensivsykepleier i 20% stilling (8 timer per uke), fortrinnsvis på tidspunkt hvor pårørende er mye tilstede i avdelingen (12.30–14.30 og 17-19). Pårørendesykepleieren vil administrere utsendelse av pårørendekortet og kalle inn til samtaler, og sammen med ledelsen tilrettelegge for at modellen blir gjennomført i en travel intensivhverdag. Pårørendesykepleieren vil ha samtalen med de pårørende selv, eller bistå andre sykepleiere med opplæring og støtte. Når samtalen gjennomføres av andre sykepleiere (som kjenner pasienten og pårørende bedre) vil pårørendesykepleieren overta vedkommende oppgaver i avdelingen. Prosjektmøtene vil være et forum der hindringer for implementering kan diskuteres og hvor man kan komme frem til gode løsninger for videre praksis. Prosjektgruppa vil ha oppstartsmøte (mai-24) og deretter møter hver 3. måned, og etterse at prosjektet har god progresjon når det gjelder 1) antall pårørende som har fått tilbudet, 2) antall sykepleiere som har fått opplæring og praktisert modellen. Videre vil prosjektgruppa evaluere 3) tid brukt hos sykepleierne, 4) temaer markert i kartleggingsverktøyet, 5) erfaringer fra samtalene, og 6) hvor godt det har fungert som en del av avdelingens daglige rutiner. Det føres referat fra hvert møte der utviklingen tydeliggjøres, og det vil utformes en rapport ved prosjektslutt. Status fra prosjektet (antall pårørende som har fått tilbud om å være med i modellen, antall samtaler gjennomført fra måned til måned) skrives på en tavle godt synlig i avdelingen. Målet er at hele avdelingen skal ha et eierforhold til modellen. Prosjektleder er ansvarlig for evaluering og rapportering.