Ensomhet og depresjon: Gjensidige påvirkninger og konsekvenser for arbeidslivet

Søknadssammendrag

Populærvitenskaplig sammendrag

Blant de ledende årsakene til uførhet på verdensbasis i dag finner vi depresjon. Depresjon oppstår typisk i ungdomsårene eller tidlig voksen alder, og tidlig debut utgjør en betydelig risikofaktor for tilbakevendende episoder og problemer på en rekke områder i voksenlivet. Forekomsten av depresjon har økt betydelig blant unge mennesker (10–24 år) i løpet av de siste tiårene. Det er spesielt bekymringsfullt at vi samtidig ser en markant økning av unge mennesker som mottar uføretrygd, hovedsakelig på grunn av psykiske lidelser. Disse trendene understreker behovet for å forstå modifiserbare mekanismer som bidrar til utviklingen og opprettholdelsen av depresjon og relaterte negative utfall, som utenforskap i arbeidsmarkedet. Vi tror at ensomhet og opplevd mangel på sosiale relasjoner er en sentral psykososial risikofaktor for utvikling av depresjon. Videre tror vi at ensomhet og depresjon kan skape en ond sirkel, med gjensidig dynamisk påvirkning over tid, og dermed utgjøre en opprettholdende faktor. Nylige rapporter indikerer en økning i ensomhet blant unge mennesker, ytterligere forsterket under COVID-19-pandemien. Forskning på ensomhet har frem til i dag hovedsakelig fokusert på eldre og etterlater et betydelig kunnskapshull i forståelsen av hvordan ensomhet henger sammen med depresjon og påfølgende negative utfall hos unge mennesker. En omfattende undersøkelse av dette spørsmålet kan gi viktig innsikt som på sikt kan hjelpe med å forbedre tiltak rettet mot forebygging og behandling av depressive plager og inkludering i arbeidsmarkedet. Det overordnede målet med doktorgradsprosjektet er å undersøke de gjensidige påvirkningene mellom ensomhet og depresjon og påfølgende arbeidsmarkedsutfall over tid for unge mennesker. Ved å bruke longitudinelle data fra den eksisterende kohortstudien Ung i Norge og kausale statistiske modeller vil vi undersøke (1) den gjensidige påvirkningen mellom ensomhet og depressive symptomer hos ungdom og unge voksne over en periode på mer enn 20 år og (2) hvordan ensomhet og depressive symptomer henger sammen med utdannings- og arbeidsutfall (registerdata). Deretter vil vi gjennomføre fokusgruppeintervjuer med unge voksne diagnostisert med depresjon for å undersøke (3) hvordan pasienter selv opplever påvirkningen av ensomhet og sosiale relasjoner på deres depresjon og omvendt. Resultatene fra denne kvalitative studien vil også brukes til å utforme en påfølgende kvantitativ studie der vi vil bruke data fra en ny klinisk observasjonsstudie av pasienter under terapi for å undersøke (4) hvordan ensomhet og depressive symptomer gjennom behandlingen er knyttet til behandlingsutfall og sysselsettingsstatus. Ved å undersøke ensomhet og depressive symptomer både i et befolkningsutvalg og en klinisk populasjon og gjennom flere utviklingsstadier og behandlingsfaser, har prosjektet som mål å gi ny kunnskap om mekanismer som ligger til grunn for utvikling, opprettholdelse, tilbakefall og langtidseffekter av depresjon.