– Vi vet for lite om smerteproblematikk blant personer med rusavhengighet

Prosjektet bidrar til økt fokus på en gruppe pasienter som ofte blir oversett, eller ikke får adekvat smertebehandling, og til mer kunnskap om sammenhengen mellom smerter og rusbruk

Anne Marciuch, postdoktor

– Man har i for liten grad vært opptatt av sammenhengen mellom smerter og rusbruk. Samtidig vet vi at det er en høy forekomst av kronisk smerte hos pasienter med ruslidelser, men kroniske smerter i denne pasientgruppen er lite forsket på.

– Postdoktor-prosjektet er en del av et større forskningsprosjekt; NOR-APT studien (Norwegian Addiction Pain and Trauma study). I NOR-APT kartlegger og ser vi på sammenhengen mellom rus/medikamentbruk, smerter og traumer. Den overordnede målsetningen er mer kunnskap om og bedre behandlingstilbud for rusavhengige med kroniske smerter, med eller uten PTSD.

– Vi skal samle inn spørreskjemadata fra opptil 1.500 pasienter i rusbehandling ved fire sykehus. I tillegg kan deltakerne oppgi personnummer, slik at spørreskjemasvarene kan kobles til offentlige registre, og gi oss mer informasjon, blant annet om forløp over tid.

– Fokus i postdoktor-prosjektet vil være på rus/medikamentbruk, smerter og livskvalitet, samt hva slags behandling denne gruppen har mottatt.

Hvorfor er dette viktig

– Vi vet for lite om smerteproblematikk blant personer med rusavhengighet. Prosjektet bidrar til økt fokus på en gruppe pasienter som ofte blir oversett, eller ikke får adekvat smertebehandling, og til mer kunnskap om sammenhengen mellom smerter og rusbruk. Det å løfte tematikken, samt å fokusere på smerter i hele gruppen rusavhengige, og ikke bare personer med smerter som utvikler opioidavhengighet (som har fått størst fokus i forskningen hittil), er viktig.

– Fokus på livskvalitet, og hva som henger sammen med livskvalitet er tettere knyttet til pasientenes perspektiv og faktiske levde liv, og kan være en viktigere indikator enn for eksempel smerteintensitet på innvirkningen av smertene.

Hva ønsker dere å finne ut?

– Vi skal konkret se på livskvalitet og mottatt behandling hos pasienter med samtidig ruslidelse og kronisk smerte. I tillegg vil vi fokusere på, og ønsker å finne ut, om det er kjønnsforskjeller i kronisk smerte, livskvalitet og mottatt behandling.

– Vi skal se på forholdet mellom livskvalitet, smertekarakteristikker (e.g. intensitet, varighet, årsak) og rusbruk (eks. type rusmiddel, varighet og hyppighet av bruk), altså om det kan være sånn at livskvalitet for eksempel kan tenkes å henge sammen med type rusmiddel man bruker og/eller hvor eller hvorfor man har vondt.

– Vi skal også se på hvor mange pasienter som har mottatt smertebehandling, hva slags behandling de har mottatt, og om det er noen sammenheng mellom smertekarakteristikker eller ruskarakteristikker og mottatt behandling.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan? 

– Datainnsamling er allerede godt i gang, og vi har mottatt omkring 8-900 spørreskjemaer. Postdoktorperioden startet noe senere enn planlagt, (september 2023), og er i startfasen per nå. Vi har begynt å punche data, slik at dette skal være klart når alle dataene er på plass og vi kan starte analysearbeidet.

– Vi vil søke om registertilgang når vi har fått inn alle spørreskjemaene. Foreløpig er fokus på datainnsamling og klargjøring, formidling av prosjektet utad og til avdelinger der datainnsamling skal foregå eller foregår, samt begynnende forberedelser til artikkelskriving.

Hva er deres hypotese?

– Vi forventer en høy forekomst av smerter blant studiedeltakerne. Men fordi dette er en eksplorerende (utforskende) studie har vi ikke pre-registrerte hypoteser.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?

– Prosjektet ble startet ved Akershus Universitetssykehus (Ahus) på bakgrunn av en studie som kartla forekomsten av smerter hos pasienter med opioidavhengighet. Lars Tanum (FoU, Ahus) og Ingeborg Skjærvø (Avd. rus og avhengighet (ARA), Ahus) tok initiativ til NOR-APT studien, og det er Skjærvø som har hatt hovedansvaret for utforming og gjennomføring av NOR-APT. Det at studien er forankret i ARA sikrer klinikk- og pasientnærhet. Jeg og Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) har jobbet fram delprosjektet, i samarbeid med ARA og prosjektgruppa.

– Prosjektet har på mange måter vært et dugnadsprosjekt før vi fikk midler til postdok-stillingen fra Dam, med bidrag fra ansatte ved de fire deltakende sykehusene; Ahus, OUS, Sykehuset i Vestfold, og Sykehuset i Telemark.

– Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) er en viktig samarbeidspartner. Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) er søkerorganisasjon og var umiddelbart med på prosjektet, da dette er et område RHO har hatt fokus på i flere år, men har opplevd at har manglet forskning på. RHO har et bredt nettverk som prosjektet vil ha glede av. De bidrar også med sitt nettverk av bruker- og pårørendeorganisasjoner på rusfeltet og sikrer god brukermedvirkning.

Brukermedvirkning – Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?

– Medvirkning fra både pasienter og klinikere bidro i utformingen av spørreskjema og forskningsspørsmål, og er viktig i hele gjennomføringsprosessen. Vi er opptatt av at studien skal være relevant og viktig for både brukerne, klinikerne og beslutningstakere. Således er brukerperspektivet viktig i alle faser av prosjektet (for eksempel utforming, innspill ift. datainnsamling, tolkning av resultater og formidling av resultater).

– Representant fra Brukerrådet ved Ahus sitter i prosjektgruppen, i tillegg til Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO), som også vil engasjere sitt bruker- og pårørendenettverk ved åtte ulike organisasjoner. RHO har en stor medlemsmasse som kan være informasjonskilder og diskusjonspartnere. I tillegg til brukerrepresentanter og klinikere i prosjektgruppen er det plan om jevnlige møter med brukernettverkene som er tilgjengelige gjennom RHO, blant annet for å sikre tilstrekkelig brukermedvirkning.

---