Behandling av muskelinfiltr. blærekreft
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig prosjektsammendrag
Blærekreft er den fjerde vanligste krefttypen hos menn med en 5-års overlevelse på under 40% for pasienter diagnostisert med muskelinfiltrerende blærekreft (MIBK). Kurative behandlingsalternativer har som mål å helbrede pasienten og omfatter i dette tilfelle fjerning av hele blæren (radikal cystektomi), eventuelt supplert med kjemoterapi, og blærebevarende trimodalitetsbehandling. Trimodalitetsbehandling omfatter fullstendig fjerning av blæresvulsten (TURB), stråling og kjemoterapi. Dersom sykdommen viser seg å være inkurabel vil egnede pasienter kunne behandles medisinsk med kjemoterapi eller immunmodulerende medikamenter (sjekkpunkthemmere) for å stagnere sykdommens forløp. Strålebehandling og kirurgi(TURB) kan brukes for å lindre plagsomme symptomer fra blæren. Strålebehandling kan også brukes mot symptomgivende spredningssvulster. Det er en mangel på studier som beskriver omfanget og type av kurativ og lindrende behandling som MIBK pasienter får i Norge (både nasjonalt og regionalt) og dens betydning for deres sykdomsoverlevelse. Det er også foreløpig ukjent om det spiller noe rolle om en blærekreftpasient blir diagnostisert med MIBK ved første diagnose (primær MIBK) eller om sykdommen har utviklet seg fra en ikke muskelinfiltrerende blærekreft (påfølgende MIBK) med hensyn til behandlingsvalgene og overlevelse. I denne register-baserte studien inngår alle blærekreftpasienter med en MIBK diagnose mellom 2008 og 2016. Målet vårt med denne studien er å belyse hvilke og omfanget av behandlingene MIBK-pasienter, diagnostisert i løpet av det siste tiår i Norge, får og tilknyttet prognose. Videre skal vi undersøke om det er noe forskjell mellom primær og påfølgende MIBK med hensyn til behandlingsvalg og prognose. Resultatene vil ha stor betydning for klinikere som behandler MIBK-pasienter, fremtidige behandlingsstrategier og oppfølging av MIBK-pasienter i Norge.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Behandling og overlevelse av pasienter med muskel-invasiv blærekreft og metastatisk blærekreft på populasjonsnivå har ikke tidligere blitt undersøkt i Norge. Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne identifisere områder innen kreftomsorgen med forbedringspotensial og for å kunne forstå hvilken innvirkning nye behandlingsmetoder har på behandlings mønstre og prognose. Dette prosjektet har for første gang i den norske befolkningen undersøkt behandling og overlevelse av pasienter med aggressiv blærekreft med og uten spredning før innføring av behandling med immunterapi i 2018. Data fra Kreftregisteret og Norsk Pasientregister ble brukt for å beskrive pasienter, behandling og overlevelse, og i analyser som sammenligner karakteristika og overlevelse mellom ulike pasient- og behandlingsgrupper.
Sammendrag
Gjennomføringen av prosjektet ble forsinket pga COVID pandemien, både fordi prosjektleder ble del av den medisinsk faglige beredskap og fordi arbeidsforholdene med hjemmearbeid vanskeliggjorde arbeidet. Tar man høyde for disse utfordringene, har det likevel ikke vært en stor forsinkelse i gjennomføringen av prosjektet sammmenlignet med den opprinnelige planen. . Søkerorganisasjonen var med i prosjektets planleggingsfase som representant for pasientene og i løpet av prosjektperioden har samarbeidet fungert godt. De publiserte resultatene er løpende blitt kommunisert videre til søkerorganisasjonen.
Resultater og virkninger
Av de kurativ behandlede pasienter med muskel-invasiv blærekreft var nesten 50% av pasientene i live etter fem års oppfølging. Det var ingen forskjell i overlevelse mellom primær og sekundær aggressiv blærekreft (utviklet fra ikke-aggressiv) etter kurativ behandling. Behandling med cellegift før operasjon ga ingen overlevelsesgevinst på befolkningsnivå sammenlignet med pasienter behandlet kun med operasjon, Men for pasienter hvor svulsten i blæren ble mindre (tumorskrumpning) på grunn av utskrapning av svulsten eller cellegift før operasjon var overlevelsen bedre enn for pasienter uten tumorskrumpning. Pasienter som ble behandlet med cellegift før operasjon hadde større sjanse for tumorskrumpning enn de som ikke fikk cellegift. Halvparten av pasientene med aggressiv blærekreft med spredning mottok ingen kreftrettet behandling. Overlevelsen for disse pasienter som mottok og ikke mottok kreftrettet behandling var henholdsvis 10 og 3 måneder. Resultatene er publisert, og er viktige for rådgivningen av norske pasienter før og etter behandling, samt som sammenligningsgrunnlag for fremtidige studier av behandlings-mønstre og overlevelse etter innføringen av nye medisinske behandlinger.
