Contrapop: fremfall og lekkasje

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Contrapop: Effekt av trening og kirurgi på lekkasje og fremfallsplager. Opp mot 20% av kvinner i den vestlige verden gjennomgår operasjon for urininkontinens eller underlivsfremfall (descens) innen fylte 85 år. Urinlekkasje har store konsekvenser for den enkelte kvinne, med innvirkning på daglige gjøremål, seksualliv og mulighet for fysisk aktivitet. I tillegg til å ha innvirkning på livskvalitet, har bruk av helsehjelp og operasjoner store økonomiske konsekvenser for samfunnet. Idag utføres ulike typer descens og inkontinenskirugi, avhengig av type descens (fremvegg eller bakveggsdescens, descens av livmoren eller skjedetoppen), men også avhengig av kirurgens erfaringer og preferanser. I løpet av de siste 10-15 årene har nye teknikker med bruk av syntetiske brokknett blitt tilgjengelige, og resultatene av denne type kirurgi er omdiskutert. I den kliniske hverdag er det imidlertid ikke kapasitet til å gjennomføre detaljerte anatomiske undersøkelser i forhold til bekkenbunnsmuskelskade, eller evaluere pasientene med detaljerte spørreskjema. Det er behov for en grundigere evaluering av pasientene som blir operert, med tanke på pasienttilfredshet/ symptomlindring og objektivt resultat i forhold til symptomer i forkant, anatomiske forhold (grad av descens og muskelskader) og valg av operasjonsmetode. Vi vet imidlertid lite om kvinner med descens har like god evne til kontraksjon av bekkenbunnen som normalbefolkningen. Det finnes ingen gullstandard for å undersøke bekkenbunnen. I de senere år er ultralyd introdusert som en mulig metode for å undersøke bekkenbunnsmuskulaturen. Ultralyd er mer objektiv og har mindre feilkilder, men det ikke finnes en validert skala for å undersøke styrke og kontraksjon i bekkenbunnen med ultralydmål, noe vi med denne studien ønsker å etablere. Vi ønsker å undersøke pasienttilfredshet og symptomlindring etter ulike typer descens og inkontinens kirurgi, og samtidig måle forekomst av komplikasjoner og objektivt resultat etter slik kirurgi. Er det anatomiske forhold (muskelskader, grad av descens, descens i flere compartments) ved forundersøkelsen som kan predikere resultat av kirurgi? Er det spesielle symptomer i forkant av kirurgi som kan predikere resultat av kirurgi? Kan stor diskrepans mellom pasientens symptomer og anatomiske funn predikere resultat etter kirurgi? Er det tilstrekkelig å bruke en visuell analog skala (VAS), eller er det bedre å bruke hele spørreskjema for mål på livskvalitet relatert til bekkenbunnslidelser? Er komplikasjoner hyppigere etter en type kirurgi enn en annen? Er pasienttilfredshet bedre etter en type kirurgi enn en annen? Prosjektet skal utføres i tidsrammen vår 2017 – høst 2019 ved Kvinneklinikken, St.Olavs hospital som en prospektiv randomisert studie. Overordnet nytte verdi er at vi kan gi bedre råd og skreddersy behandling til kvinner med inkontinens og descens, fremme livskvalitet og mestring. Resultatene kan være med på å revolusjonere måten vi behandler denne gruppen pasienter på.