Effekt av langtidsregistrering av hjerterytmen etter hjerneslag hos kvinner
Søknadssammendrag
Populærvitenskaplig sammendrag
Hjerneslag er vanligste årsak til ervervet funksjonsnedsettelse og død hos voksne. Hjerneslag skyldes enten blødning eller blodpropp. Ved atrieflimmer (AF) er det spesielt stor risiko for blodpropp. Kvinner har større risiko for hjerneslag enn menn, har oftere mer alvorlige hjerneslag og har oftere AF. Behandling av AF med antikoagulasjon forebygger iskemiske slag med 2/3 og dødeligheten med 1/4, men kan også føre til blødningskomplikasjoner. Hver tredje slagpasient, dvs. 2500-3000 i Norge/år, har ukjent årsak til hjerneslaget. Studier bl.a. fra Ahus, viser at langtidsregistrering av hjerterytmen med små rytmeregistratorer (ILR) påviser skjult, anfallsvis AF hos en 1 av 3 etter hjerneslag. I disse studiene er kvinner underrepresentert. Det er derfor lite kunnskap om skjult AF hos kvinner etter hjerneslag og om nytten og risiko ved blodfortynnende behandling etter AF påvist med ILR. Hvert fjerde hjerneslag er et residivslag. Fordi kvinner har spesielt høy risiko både for AF og for hjerneslag som følge av AF, må utredning og behandling av kvinner med ukjent årsak til hjerneslag forbedres. Denne studien vil undersøke om det hos kvinner med hjerneslag av ukjent årsak 1) er sammenheng mellom nytt hjerneslag og rytmeregistrering/funn ved rytmeregistrering med ILR, 2) er større risiko for blodproppsykdom og hjerneblødning sammenlignet med menn, og 3) er sammenheng mellom ILR registrering og pasientrapportert selvopplevd helse og livskvalitet. Dataene fra kvinner med hjerneslag av ukjent årsak som har fått ILR, hentes fra slagregistre på Akershus universitetssykehus. Data fra kvinner som ikke har fått ILR hentes fra slagregistre ved Haukeland universitetssykehus. Dataene er hentet fra to historiske kohorter der kohorten fra Haukeland er kontrollgruppe og har tilsvarende størrelse og fordeling som Akershus. Denne metoden gir mulighet for å sammenligne to veldefinerte grupper av pasienter med samme sykdom som har fått samme utredning bortsett i fra ILR, og å vise resultatet av denne forskjellen. Studien vil kunne vise omfanget av skjult AF hos kvinner etter hjerneslag, risikoen for nytt hjerneslag og forskjeller mellom kvinner og menn med hjerneslag undersøkt med ILR. Studien vil også gi ny kunnskap om utredning av atrieflimmer og hjerneslag av ukjent årsak, tilfredshet med ILR, selvopplevd helse og livskvalitet. Funnene vil kunne bedre utredning av kvinner med hjerneslag, bedre samhandling i helsetjenesten, gi raskere og mer målrettet behandling, og sist men ikke minst ha potensiale for reduksjon i antall nye hjerneslag, det vil si bedre slagforebygging. Dette vil spare pasient og pårørende for betydelig lidelse, men også ha stor samfunnsmessig og økonomisk betydning. Prosjektet er i samsvar med formålet til Dams forskningsprogram inkludert hovedmålet om helseutfordringer for innbyggerne i Norge, som er knyttet til blant annet alderdom, hjerte- og karsykdom, hjerneslag og vaskulær demens. Dette vil fremme kvinners helse og levekår.
