En pille for smerten?

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Forskrivning av sovemedisiner, smertestillende og beroligende medikamenter til barn og unge øker. Økt forbruk har store negative helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser for individ og samfunn. For eksempel er risikoen for forverring av smertetilstander, utvikling av avhengighet og frafall fra skole og arbeidsliv stor. Faktorer som øker barns risiko for utvikling av smerter, andre somatiske plager, psykiske vansker og søvnforstyrrelser kan være av betydning. Eksempelvis er barnemishandling i dag den mest skadelige enkeltfaktoren vi kjenner til for utvikling av slike helseplager. Barn og unge som har sterke psykiske og kroppslige symptomer etter traumatiske hendelser eller grunnet andre forhold vil forsøke å oppnå lindring av plagene. Bruk av reseptfrie smertestillende medisiner er vanlig og kan være en er løsning de velger. Slik selvmedisinering kan være med på å forsterke helseplager, og øke risiko for forbruk av reseptbelagte smertestillende og vanedannende medikamenter gjennom ungdomstid og inn i voksen alder. Forskning har i liten grad kartlagt mulige årsaker til at barn og unge i stadig større grad eksponeres for forskrivning og overforbruk av reseptbelagte smertestillende og vanedannende medikamenter og hvilke langtidskonsekvenser det kan få for sykelighet og avhengighet i tidlig voksen alder. I denne prospektive kohort studien er data fra den tredje ungdomshelseundersøkelsen i Nord Trøndelag (ungHUNT3) innsamlet fra 2006-2008 koblet til individ-baserte data fra reseptregisteret fra 2004 og frem til i dag. Samtlige 10464 ungdommer mellom 12 og 20 år ble invitert til å delta i ungHUNT3, hvorav 8200 (78%) svarte på spørreskjema. Undersøkelsen er blant de første store helseundersøkelsene på verdensbasis som inkluderte spørsmål om traumatiske hendelser til ungdom, kliniske mål og samtykke til kobling til registerdata. Reseptregisteret gir informasjon om samtlige medikamenter hver enkelt deltager har fått utlevert fra apotek i Norge i perioden fra 2004 -2019/2020. For hver medikamentutlevering er det knyttet en refusjonskode som gir informasjon om hvilken diagnose som har utløst behovet for medikamentell behandling. I de to første artiklene utgjør antall individuelle forskrivninger av sovemedisiner, smertestillende og/eller beroligende medikamenter utfallsmål i multivariabel regresjonsanalyser. I tredje artikkel vil tidspunkt og diagnose knyttet til forskrivning av medikamenter for alvorlig psykiatrisk sykdom utgjøre utfallsmål av overlevelsesanalyse. Kunnskap om risikofaktorer og årsaksmekanismer er avgjørende for å kunne sette inn målrettede tiltak og endre uhensiktsmessig forskrivning i klinisk praksis. Kunnskap fra studien kan hjelpe klinikere å identifisere barn og unge med økt behov for oppfølging og behandling. Ved å nå disse barna og ungdommene tidlig i utviklingsforløpet vil man kunne gi virksom behandling på et tidspunkt hvor intervensjoner kan ha særlig god effekt.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Psykiske lidelser og rusmisbruk representerer to av de største helseutfordringene blant barn og unge på verdensbasis. Rusmidler som alkohol og reseptbelagte medisiner for smerte, angst og søvnproblemer blir hyppig brukt og kan for noen føre til problematisk og skadelig bruk. For å kunne forebygge og finne gode, effektive tiltak for unge med psykiske lidelser og rusmisbruk er det behov for kunnskap om tidlige risikofaktorer. Barn og unge utsatt for vold og traumer kan utgjøre en gruppe unge med særlig økt risiko for utvikling av psykisk uhelse og avhengighet gjennom utviklingsløpet. Likevel mangler vi kunnskap om betydningen av vold og traumer for barn og unges mentale helse, risiko for utvikling av psykisk sykdom og avhengighet. Det er særlig behov for prospektive populasjonsbaserte studier med barn og unge for å kunne avdekke forekomst av psykisk sykdom, problematisk alkoholbruk og bruk av medisiner gjennom oppveksten, og hvorvidt barndomstraumer utgjør en sentral tidlig risikofaktor. Hensikten med dette prosjektet var å bidra til økt kunnskap om omfanget av bruk av reseptbelagte medisiner, problematisk alkoholbruk og psykiske lidelser blant barn og unge. I tillegg ønsket vi å undersøke om barndomstraumer bør anses som en viktig risikofaktor for problematisk alkoholbruk, ulike former for psykiske lidelser og psykiatrisk komorbiditet.

Gjennomføring

I prosjektet En pille for smerten? brukte vi data fra store befolkningsbaserte studier og registre med barn, ungdom, og unge voksne i Norge innsamlet i løpet av de siste 17 årene (2004-2021). Disse baserte seg på tre epidemiologiske datakilder, inkludert Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), Reseptregisteret (NorPD), og Norsk pasientregister (NPR). Gjennomføringen av prosjektet har i stor grad fulgt den opprinnelige planen med godt samarbeid mellom Rådet for Psykisk Helse og prosjektgruppen. Godt samarbeid mellom Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Oslo universitetssykehus (OUS), Folkehelseinstituttet (FHI) og HUNT forskningssenter muliggjorde full utnyttelse av datagrunnlaget med produksjon av tre artikler som alle inngår i avlagt doktorgrad.

Resultater og virkninger

Bruken av reseptbelagte medisiner for smerte, angst og søvnproblemer, var lav blant barn men økte blant unge med økende alder, og spesielt fra 15-årsalderen og opp. I tillegg viste resultatene at omfanget i bruk av reseptbelagte medisiner for smerte og søvnproblemer har økt i løpet av de siste 15 årene. 1 av 8 (12.7%) unge voksne rapporterte om problematisk alkoholbruk. Det å bli utsatt for direkte vold, være vitne til vold, eller å bli utsatt for ulykker, katastrofer eller andre selvutpekte traumatiske hendelser i barndommen, var forbundet med økt risiko for problematisk alkoholbruk. 1 av 4 (24.3%) unge utviklet en psykisk lidelse i løpet av ungdomstiden eller i ung voksen alder, og over halvparten (52.0%) av disse utviklet psykiatrisk komorbiditet. Det å bli utsatt for direkte vold, seksuelt misbruk, mobbing, å være vitne til vold, eller å utsettes for ulykker, katastrofer, eller andre selvutpekte traumatiske hendelser i barndommen, var forbundet med økt risiko for psykiske lidelser og psykiatrisk komorbiditet. Denne kunnskapen bør tas i bruk i forbindelse med videre utvikling av ulike former for forebygging og behandling av psykiske lidelser og rusmisbruk blant barn og unge.