Ettervern for fosterbarn

Prosjektet er en undersøkelse om barneverntjenestens arbeid med ettervern. Problemstilling var: Hvordan arbeider barneverntjenestene overfor ungdom som har vært under omsorg i overgangsfasen fra omsorg til en selvstendig tilværelse? Ettervern forstås som alle typer hjelpetiltak etter barnevernsloven for ungdom over 18 år som har vært plassert etter barnevernsloven.

Alle landets barneverntjenester ble kontaktet og 280 av 413 barneverntjenester svarte på spørreskjemaet. Dette gir en deltakelse på 68%. I rapporten gjennomgås lovgrunnlaget og aktuell forskning før resultatene fra undersøkelsen presenteres og drøftes kort.

Resultater fra 213 barneverntjenester presenteres. Det var de barneverntjenestene som hadde svart, som hadde ungdom mellom 18 og 23 på tiltak pr. 31.12.06. To tredjedeler av barnevern­­tjenestene sier at de har en systematisert praksis i forhold til ettervern. Få har skriftlige rutiner og egen saksbehandler for ungdom. Alle barneverntjenestene sier at de gir ungdom informasjon om at tiltak kan opprettholdes. De fleste gir informasjon om angrefrist og litt færre om klagerett. Flere barneverntjenester skriver at det er vanskelig å motivere ungdommene for videre hjelp etter 18 år. En del kommenterer også at de har for liten tid til dette arbeidet.

Fosterforeldre er deltakende på flere områder i denne overgangsfasen. De representerer et av de vanligste tiltakene, det er de barneverntjenesten oftest samarbeider i denne overgangsfasen. Det er 45 % av barneverntjenestene som sier at de gir informasjon til fosterforeldre om hva barnevernet kan tilby etter at ungdommen er 18 år.

De to vanligste begrunnelsene for å innvilge tiltak etter 18 år er at ungdommen har behov for tiltak og at ungdommen ønsker tiltak. Bare ca ¼ sier at en vanlig begrunnelse for at ungdom ikke har tiltak er at de ikke har behov for det.