Evaluering av Regnbuefyrtårn
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet/tiltaket
Arbeidsgivere er i henhold til diskrimineringsloven pliktet til å jobbe aktivt og målrettet for å forebygge diskriminering og sikre inkludering av de av oss som bryter med normer for kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering for å sikre likeverdige tjenester og ikke-diskriminerende arbeidsmiljø (Lovdata 2019). I 2019 fikk Fri Oslo Vikens kompetansehevingsprogram, Skeiv kunnskap, midler fra Oslo kommune til å utvikle et forskningsforankret prosessorientert kompetansehevingstilbud etter modell fra HBTQ-sertifiseringer i Sverige. Kursmodellen Regnbuefyrtårn ble utviklet og pilottestet i 2020, og innebærer at 80% av ansatte og 100% av ledelsen på arbeidsplassen må gjennomføre 16 timer kompetanseheving i seks kompetansemål, og etablere en arbeidsgruppe som lager og følger opp en handlingsplan som godkjennes av Skeiv kunnskap. Etter lanseringen i mars 2021 har 16 virksomheter blitt Regnbuefyrtårn, mange er underveis i prosessen og etterspørselen er stor. Målsetningene i dette prosjektet er å undersøke hvilke erfaringer som de regnbuemerkede virksomhetene har gjort seg; hvordan fyrtårnsprosessen setter spor i virksomheten i etterkant både for brukere og ansatte, og hvilke implikasjoner dette får for videreutvikling og kvalitetssikring av modellen.
Aktivitet/tiltak/metode
Innhold: Evalueringsprosjektet som det søkes støtte for vil undersøke virkninger av regnbuefyrtårnprosessen fra to perspektiv: brukere av virksomhetene og ansatte/ledere som jobber i virksomhetene. Hvilke erfaringer av lhbtiq-inkluderende praksis og normbevissthet i menneskemøter opplever skeive brukere? Hvordan har etterutdanningsprosessen påvirket ansattes evne til å møte brukere på en inkluderende og normbevisst måte, og hvordan har det påvirket arbeidsmiljøet? Problemstilling og design bygger på erfaringer fra evalueringsstudier av en liknende prosessorienterte sertifiseringer i Sverige, Hbtq-diplomering, som Regnbuefyrtårn har hentet metodisk inspirasjon fra (Wilén Johansson & Lundsten 2019, Linander & Nilsson 2021). Materiale og metode: Datamaterialet som vil danne empirisk grunnlag for evalueringen vil samles inn i tre virksomheter som ble tildelt regnbuefyrtårnsmerket i 2021 og 2022 med brukergrupper i ulike aldre og livssituasjon. Deltakerne er både skeive brukere av og ansatte og ledere i virksomhetene, og rekrutteres i samarbeid med virksomhetene. Vi benytter kvalitativ metode og en kombinasjon av kvalitative spørreskjema, individuelle- og fokusgruppeintervju. Intervjuene transkriberes og analyseres ved hjelp av tematisk koding og analyse. Etikk og personvern: Prosjektet tar utgangspunkt i gjeldende etiske retningslinjer for samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning (NESH), og meldes til Sikt. All sensitiv informasjon vil anonymiseres og transkriberinger vil tilintetgjøres etter bruk. Vi vil ikke intervjue deltagere under 18 år. Sannsynlige utfordringer: I evalueringen kan det vise seg at eksempelvis ansatte og ledere i en virksomhet har svært ulike opplevelser av regnbuefyrtårnsprosessen. Dette løses gjennom individuelle intervju. En annen utfordring er prosjektlederens «doble rolle», med erfaring fra å selv gjennomføre Regnbuefyrtårnsprosesser. Denne søkes løst gjennom at en av de andre forskerne gjør intervjuer i disse virksomhetene.
Antall deltakere
50
Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket
Behovet for trygge arbeidsplasser og likeverdige tjenester for de av oss som bryter med kjønns- og seksualitetsnormer er stort. Lhbt-personer er overrepresentert når det gjelder mobbing, rus, psykisk uhelse og suicidalitet (Eggebø, Stubberud og Andersen 2020). Samtidig er kompetansen rundt skeives levekår og behov lav blant yrkesprofesjonelle (Areskoug-Josefsson 2023), og det finnes en påvist sammenheng mellom mangel på kompetanse og negative holdninger, ubevisst diskriminering og trakassering av skeive (Stokke, Lundhaug, Hammeren m fl 2018). Om man ikke opplever det som trygt å være seg selv kan man oppleve stress i forbindelse med å møte offentlige tjenester, ikke få den hjelpen en behøver eller i verste fall la være å oppsøke tjenester. Evalueringsstudiene av de svenske hbtq-diplomeringsmodellene viser at kursene har bidratt til økt kunnskap om skeives helse og levekår og økt bevissthet og refleksjon rundt normativt språkbruk og antagelser, mens skeive brukere på sin side har større tillit til diplomerte virksomheter, og opplever at de får bedre og mer relevante tjenester. Det finnes utfordringer knyttet til å implementere kunnskapen i hele virksomhetsstrukturen og kommunisere den utad, og særlig transpersoner opplever å ikke alltid bli møtt med kunnskap (Wilén Johansson & Lundsten 2019, Linander & Nilsson 2021). Strukturelle vilkår kan også skape ulike forutsetninger for endring; og skeive ansatte får ofte større ansvar for å dekke kunnskapshull i virksomhetene. Evalueringsstudien vil gi et solid kunnskapsunderlag og bidra til å kvalitetssikre vårt arbeid, og gi innsikt i hva som fungerer bra og hva som bør revideres- som igjen vil bidra til å skape mer inkluderende praksiser og likeverdige tjenester ved virksomhetene som mottar kompetanseheving fra oss.
Plan for gjennomføring
Prosjektet gjennomføres over en periode på 5 måneder, med oppstart 01.09.23 og ferdigstilling 31.01.23. Materialinnsamlingen består av dybdestudier i tre virksomheter som ble regnbuemerket i perioden 2021-2022 og deles inn i to arbeidspakker: Arbeidspakke 1 undersøker skeive brukere av tjenester i med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke forventinger har ulike individer som identifiserer seg som skeive (LHBTIQ-personer) til regnbuemerkede virksomheter? Hvordan beskriver de sine opplevelser av regnbuemerkede tjenester sammenliknet med andre tjenester? Hvordan påvirkes møtet med virksomheten tilliten til tjenesteyter? Arbeidspakke 2 undersøker ansatte i regnbuemerkede virksomheter ut fra følgende problemstilling: Opplever ansatte at Regnbuefyrtårns etterutdanningsopplegg har gitt dem bedre forutsetninger for å jobbe på en normbevisst måte i virksomhetene? Hvordan beskriver de arbeidsmiljøet? Ønsker de ansatte mer støtte for å oppnå endringer- i såfall hvilken type støtte? Rekruttering av deltakere: Valg av virksomheter gjøres i samarbeid med Skeiv kunnskap som formidler kontakt med virksomhetene. Kvalitative spørreskjema brukes for å danne et helhetsbilde av erfaringer hos hhv brukere av virksomheten (AP1) og ledere/ansatte i virksomhetene (AP2), og distribueres via virksomhetene. I forbindelse med svar på disse rekrutteres også deltakere til individuelle intervju. Gjennomføring av aktiviteter: Forberedende aktiviteter skjer i september, der studien forankres og spørreskjema og intervjuguider utarbeides i dialog med referansegruppe og sendes inn til SIKT for behandling. Materialinnsamling og analyse gjennomføres i oktober og november. Rapport og formidling: Rapportutkast sendes til referansegruppa i desember, revideres og lanseres i januar.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Lhbti+-personer har dårligere livskvalitet enn majoritetsbefolkningen og opplever fortsatt betydelig diskriminering i møte med tjenester og i arbeidslivet (Andersen, Eggebø, Stubberud 2020). Arbeidsgivere er i henhold til diskrimineringsloven pliktet til å jobbe aktivt og målrettet for å forebygge diskriminering og sikre inkludering av de av oss som bryter med normer for kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering (Lovdata 2019). Kursmodellen Regnbuefyrtårn er en prosessorientert kompetanshevingsmodell med fokus på normer, kjønns- og seksualitetsmangfold utviklet for å gjøre virksomheter i stand til å jobbe aktivt for å fremme likeverdige tjenester og et ikke-diskriminerende arbeidsmiljø. Målsetting for prosjektet var å undersøke: 1) Hvilke erfaringer av lhbtiq-inkluderende praksis og normbevissthet i menneskemøter opplever skeive brukere? 2) Hvordan har etterutdanningsprosessen påvirket ansattes evne til å møte brukere på en inkluderende og normbevisst måte og hvordan har det påvirket arbeidsmiljøet? Hvilke implikasjoner har resultatene for videreutvikling og kvalitetssikring av modellen? Materialet ble samlet inn i tilknytning til 3 virksomheter som ble tildelt Regnbuefyrtårnsmerket i 2021 og 2022 med brukergrupper i ulike aldre og livssituasjon. Vi benyttet kvalitative spørreskjema, individuelle intervju og fokusgruppeintervju. Intervjuene ble transkribert og analysert ved hjelp av tematisk koding og analyse.
Gjennomføring
Prosjektet gikk stort sett etter planen. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Skeiv kunnskap/FRI OV og forskergruppen ved Østlandsforskning ble etablert i startfasen, og vi rekrutterte i samarbeid representanter til en bredt sammensatt referansegruppe og valgte virksomheter for innsamling av materiale for delstudie 2. Studien ble godkjent av SIKT. Utkast til spørreskjema og intervjuguider ble lagt fram for referansegruppen og revidert. I delstudie 1 brukte vi nettskjema for å utforme et kvalitativt spørreskjema med mulighet til bruke egne ord. For å gjøre prosjektet synlig opprettet vi en hjemmeside som vi lenket til i regelmessige poster på sosiale medier, e-postlister og private henvendelser til skeive brukere av regnbuemerkede virksomheter. Både FRI OV og Østlandsforskning postet fra oktober – februar for å rekruttere deltakere. Tross stor innsats lyktes vi bare med å få inn 20 svar. Materialet ble supplert med individuelle intervjuer med 6 brukere. I delstudie 2 gjorde vi intervjuer med 15 ledere og ansatte i virksomhetene fra november – januar. Materialet ble transkribert av Nettskjema og renskrevet. Vi brukte tematisk analyse for å analysere sentrale tema.
Resultater og virkninger
Delstudie 1. Brukere av regnbuemerkede tjensters erfaringer: En majoritet (85%) av brukerne sier at det er svært eller ganske viktig at virksomheten har kompetanse i kjønns- og seksualitetsmangfold, og en majoritet rapporterer at de opplever den besøkte virksomheten som inkluderende mht kjønnsnøytralt og inkluderende språkbruk, møter og fysisk utforming. Regnbuemerket skaper forventninger om at det finnes kunnskap og kompetanse. Åpne skeive ansatte blir også nevnt som et tegn på at det finnes kompetanse, og at det er trygghetsskapende. Del 2. Ledere og ansattes erfaringer knyttet til Regnbuefyrtårnsprosessen: Sentrale tema i analysen er: motivasjon, tidligere kunnskap, erfaringer fra kurs, effekter- fra kurs til praksis, re-sertifisering og arbeidsmiljø/skeive ansatte. Hovedfunnene viser: Et fåtall har fått kunnskap i sine fagutdanninger og hadde lite kunnskap om normer, kjønns- og seksualitetsmangfold. En majoritet var fornøyde med kursopplegget. og har implementert ny kunnskap inn i virksomheten; i revidering av skriftlig materiale og økt synlighet, tydeligere grensesetting av krenkende oppførsel og større trygghet i å tematisere kjønn og seksualitet i møte med brukere.
