Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig prosjektsammendrag
Angst er et problem som noen «har», men som påvirker hele familien. Ubehandlet angst hos barn og ungdom kan medføre drop-out i skole, sosial isolasjon og andre alvorlige tilstander. I vårt behandlingsprogram RISK er hovedpersonen, foreldre, søsken og lærere involvert sammen. Gjennom 10 uker møtes 8 ungdommer (hovedpersoner) mellom 12 og 17 år og deres familier og lærere for å lære om angst og øve på å gjøre det man er redd for (eksponering). Foreldre og lærere får opplæring og øving i hvordan de kan være til best mulig hjelp og støtte for den som skal eksponere seg, for eksempel framføre noe for klassen, handle i butikken eller bli kjent med nye mennesker. Det er lagt opp til mye øving på eksponering mellom RISK-møtene. Opplegget er en del av behandlingen ved Avdeling for Barn og Unges Psykiske helse, ved Sykehuset i Kristiansand. De fleste har god effekt av behandlingen og er fornøyde. Noen har derimot ikke eller nesten ikke effekt. Dette prosjektet er laget for å undersøke opplevelsene både til de med og uten god effekt. Fokus vil være på hvordan det er å være med i behandlingen fra uke til uke, dokumentert med video-blogg og gjennom intervjuer individuelt og i gruppe. Vi vil forsøke å forstå dette fra alle de involverte sine perspektiver: hovedpersonen, foreldrene, søsken og lærere. Vi har utviklet prosjektet sammen med tidligere deltagere i RISK og kommet fram til følgende tre spørsmål vi skal undersøke nærmere: 1) Hvilke erfaringer har non-respondere i RISK med deltagelse i eksponeringsøvelser mellom terapitimene? Her vil vi individuelt intervjue tidligere hovedpersoner som ikke hadde effekt, deres forelde og deres søsken om deres opplevelser og erfaringer med terapien og tanker om hvorfor RISK ikke var til hjelp og hva som kunne ha hjulpet dem eller deres barn/søsken. 2) Hva trenger skoler for å være til hjelp for engstelig ungdom som deltar i eksponeringsbasert terapi (RISK)? Her vil vi intervjue lærere og hovedpersoner om hvordan de opplevde eksponering på skolen i skoletida, og hva som skal til for at dette skal bli enda bedre. 3) Hvilke prosesser, hendelser og endringer opplever RISK-deltagere var særlig viktige i deres terapiløp? Her skal to familier dokumentere daglig gjennom en personlig video-blogg hvordan de opplever å være med i RISK. Vi er interessert i hvilke hendelser de opplever som viktige, hvorfor akkurat de var viktige, hvilke endringer som skjer med dem og deres familie. De to familiene skal også være medforskere i prosjektet, og analysere alle videoene og skrive om resultatene. Andre mulige formidlingskanaler kan være seminarer, avisinnlegg, lokal-TV, skolebesøk med mer. Tidligere RISK-deltagere skal være medforskere i de to andre delprosjektene også. Vi håper og tror at dette prosjektet kan bidra med ny kunnskap om hvordan det er å være i et slikt krevende terapiopplegg, både som hovedperson og som hjelper. Dette kan så hjelpe oss å forstå hva som skal til for å gjøre behandlingen enda bedre og hjelpe enda flere.