«På en måte går det an å tenke på Odas liv som et perfekt liv. For henne var 17 minutter hennes uendelighet her på jorda. Hun fikk ligge på mammas bryst hele livet. Hun fikk høre sin mamma og pappa overøse henne med kjærlige ord og varme stemmer gjennom hele livet. Hun fikk kun oppleve kjærlighet – hele livet».
Teksten over er skrevet av Kenneth Stubhaug Karlsen, pappaen til Oda, som døde i mai 2019. Kenneth er en av deltakerne i prosjektet «Historier som beveger». I prosjektet har åtte foreldre fått veiledning av forfatter Kjersti Wold til å få fram sine personlige historier omkring barnedød.
Les historien til Kenneth her: «17 minutter»
– Har gjort Oda mer til stede
Hensikten er at skrivingen skal gi trøst, styrke og gjenkjennelse til andre sorgrammede. Samtidig skal det oppleves godt og givende for dem som forteller.
Det har vært fint å være med i prosjektet. Å kunne fortelle vår historie på denne måten har gjort Oda mer til stede for oss, og det har vært godt.
Kenneth Stubhaug Karlsen
Hsitorien deres ble også publisert i Fædrelandsvennen, som har bidratt til at mange har lest den.
– Det har vært veldig mye positiv respons etter at vi delte vår historie, spesielt etter oppslaget i Fevennen som mange har lest, sier Kenneth.
Skriving innen psykisk helse
Forfatter Kjersti Wold er faglig og kunstnerisk ansvarlig for prosjektet. Historiene skal formidles på Landsforeningen uventet barnedøds (LUB) nettside lub.no og i medlemsbladet «Oss foreldre imellom», og spres via sosiale medier og andre aktuelle kanaler.
Wold har lang erfaring med å holde skrivekurs og hun har jobbet mye med skriving innen psykisk helse. Hun har samarbeidet med LUB flere ganger tidligere, blant annet var hun medredaktør for LUBs bok «Å endres gjennom smerte – Historier om posttraumatisk vekst» som kom ut i 2017.
Nylig ga hun ut boken «Helsefremmende skriving» der blant annet narrativ terapi og historiefortelling er sentrale temaer.
– De siste årene har jeg hatt mye fokus på hvordan eksistensielle utfordringer kan bli møtt gjennom det å skrive. Det gjelder både for kriser og tap av ulik art, forteller Kjersti, som selv har opplevd å miste et barn i igangsatt dødfødsel i 1992.
Nylig var hun også igjennom et krevende kreftforløp der hun følte at hun fikk god hjelp av det å skrive underveis.
Kan få utvidet forståelse av det vonde
Kjersti er i gang med å veilede flere prosjektdeltakere i skriveprosessen. Veiledningen foregår individuelt. Hun arbeider etter J. Pennebakers metoder med skriving som behandling av traumer. Det har lenge vært anerkjent at skriving kan ha terapeutisk virkning.
– Når man skriver ned den vonde erfaringen sin, jobber man med å få en utvidet forståelse av det som har skjedd. Man kan oppdage aspekter man kanskje har utelatt og ikke hatt fokus på, forklarer Kjersti, og legger til:
– Samtidig gjør historiene noe med den som leser. De kan berøre noe man selv har opplevd, og sette i gang prosesser og kanskje lede til nye innsikter eller en form for bearbeidelse.
– Å få historien fortalt kan skape perspektiver, forståelse og speilinger. Vi kan hjelpe hverandre ved å dele historiene våre.
Her kan du lese historiene fra prosjektet:
Sammendrag
Bakgrunn
Behovet for både å lese om andres historier og å fortelle sin historie er stort blant dem som er rammet av barnedød. Det er ofte en stor lettelse å få vite om hvordan andre har opplevd og mestret sorgen. Det kan gi gjenkjennelse, håp og motivasjon. Samtidig opplever mange det godt og meningsfullt å fortelle sin historie til andre. Å arbeide med egen fortelling har også en terapeutisk virkning og kan bidra i en helningsprosess. Vi erfarer at egenfortalte historier treffer andre etterlatte best. Samtidig er krevende å skrive historier som både er subjektive og treffer på et allment nivå.
Målsetting
Målet er få fram gode personlige historier omkring tap av barn gjennom å: – gi noen etterlatte veiledning fra en forfatter i å skrive sin historie. – formidle ulike historier med formidlingskraft og litterær kvalitet. Historiefortellingen skal ha positiv virkning på både fortellerne og leserne.
Målgruppe
Hovedmålgruppen er etterlatte ved barnedødsfall (foreldre, voksne søsken, besteforeldre og andre nære). Sekundært alle som er berørt av barnedødsfall.
Antall personer i målgruppen
5000
Beskrivelse av gjennomføring
Forfatter Kjersti Wold er faglig og kunstnerisk ansvarlig. Prosjektet ledes fra LUB ved fagkonsulent/redaktør Line Schrader. Åtte etterlatte som ønsker å fortelle fra sin historie vil plukkes ut blant medlemmene som følges opp gjennom foreningens sorgstøtteprogram. De skal representere en bredde i type tap, tematikk, alder, kjønn etc. Fortellerne vil få skriveopplæring og veiledning fra Wold. De får innføring i ulike fortellertekniske grep og metoder. De får en manual med tips som skal virke igangsettende og som vil etterfølges av små oppgaver slik at de kommer i gang med fortellingen sin. Etter ca. tre uker leverer de inn et tekstutkast. Deretter møter hver deltaker Wold i en veilendingssamtale á én time på Skype, før de jobber videre med skrivingen. Etter ytterligere noen uker leveres materialet inn på nytt, og i en ny Skypesamtale pusses og poleres teksten. Til sist går Wold i samarbeid med Schrader igjennom en endelig redigering av bidragene, som deltakerne får til vurdering før publisering. Schrader og kolleger er tilgjengelig om noen vil trenge samtaler utenom veiledningstimene. Historiene vil publiseres på lub.no og markedsføres i LUBs kanaler i sosiale medier. De vil også brukes på seminarer, kurs og i medlemsbladet.
Fremdriftsplan
Januar 2019: Oppstartsmøte. Januar – februar: Rekruttere deltakere. Februar – april: Deltakerne får skriveopplæring, først skriftlig, deretter første Skype-møte med Kjersti Wold. Møtene er individuelle. Mars – juli: 2. Skypemøte/veiledning til deltakerne fra Kjersti Wold August –desember: Publisere historiene. Desember: Evaluere og oppsummere prosjektet.
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Behovet for både å lese om andres historier og å fortelle sin historie er stort blant dem som er rammet av barnedød. Det er ofte en stor lettelse å få vite om hvordan andre har opplevd og mestret sorgen. Det kan gi gjenkjennelse, håp og motivasjon. Samtidig opplever mange det godt og meningsfullt å fortelle sin historie til andre. Å arbeide med egen fortelling har også en terapeutisk virkning og kan bidra i en helningsprosess. Vi erfarer at egenfortalte historier treffer andre etterlatte best. Samtidig er krevende å skrive historier som både er subjektive og treffer på et allment nivå.
Målsetting for prosjektet
Målet er få fram gode personlige historier omkring tap av barn gjennom å: – gi noen etterlatte veiledning fra en forfatter i å skrive sin historie. – formidle ulike historier med formidlingskraft og litterær kvalitet. Historiefortellingen skal ha positiv virkning på både fortellerne og leserne.
Målgruppe
Hovedmålgruppen er etterlatte ved barnedødsfall (foreldre, voksne søsken, besteforeldre og andre nære). Sekundært alle som er berørt av barnedødsfall.
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
5000
Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet
Forfatter Kjersti Wold er faglig og kunstnerisk ansvarlig. Prosjektet ledes fra LUB ved fagkonsulent/redaktør Line Schrader. Åtte etterlatte som ønsker å fortelle fra sin historie vil plukkes ut blant medlemmene som følges opp gjennom foreningens sorgstøtteprogram. De skal representere en bredde i type tap, tematikk, alder, kjønn etc. Fortellerne vil få skriveopplæring og veiledning fra Wold. De får innføring i ulike fortellertekniske grep og metoder. De får en manual med tips som skal virke igangsettende og som vil etterfølges av små oppgaver slik at de kommer i gang med fortellingen sin. Etter ca. tre uker leverer de inn et tekstutkast. Deretter møter hver deltaker Wold i en veilendingssamtale á én time på Skype, før de jobber videre med skrivingen. Etter ytterligere noen uker leveres materialet inn på nytt, og i en ny Skypesamtale pusses og poleres teksten. Til sist går Wold i samarbeid med Schrader igjennom en endelig redigering av bidragene, som deltakerne får til vurdering før publisering. Schrader og kolleger er tilgjengelig om noen vil trenge samtaler utenom veiledningstimene. Historiene vil publiseres på lub.no og markedsføres i LUBs kanaler i sosiale medier. De vil også brukes på seminarer, kurs og i medlemsbladet.
Fremdriftsplan for prosjektet
Januar 2019: Oppstartsmøte. Januar – februar: Rekruttere deltakere. Februar – april: Deltakerne får skriveopplæring, først skriftlig, deretter første Skype-møte med Kjersti Wold. Møtene er individuelle. Mars – juli: 2. Skypemøte/veiledning til deltakerne fra Kjersti Wold August –desember: Publisere historiene. Desember: Evaluere og oppsummere prosjektet.
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
Overordnet målsetting var få fram gode personlige historier om tap av barn og de mange ulike konsekvensene av tapet gjennom å: 1) Gi åtte etterlatte veiledning fra en forfatter i å skrive sin historie. 2) Formidle ulike historier rundt tap av barn der fortellingene har formidlingskraft og litterær kvalitet. Hovedmålgruppen var etterlatte etter barnedødsfall. Sekundærmålgruppen var alle som er berørt av barnedødsfall. I LUB erfarer vi at det er til støtte for etterlatte å høre om andres lignende erfaringer. Det skaper gjenkjennelse og visshet om at man ikke er alene om sorgen og konsekvensene av tapet av et barn. Å arbeide med egne fortellinger har også en terapeutisk virkning. Vi erfarer at både det å gi sin historie til andre sørgende og få lese andres historier, oppleves meningsfullt og nyttig for begge parter. Å kunne speile seg i hverandres historier, og få trøst eller styrke gjennom dette, var en viktig motivasjon for prosjektet.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
Historiene er blant artiklene som er mest lest på lub.no, over 17 000 sidevisninger på den mest leste, og flere kommer tett bak. På Facebook er historiene blant innleggene som har gjort det aller best. To av historiene nådde nesten 20 000 personer, noe som er langt mer enn vi vanligvis når (selv med annonsering), veldig mange likes og kommentarer som viser at andre etterlatte satte pris på å lese, og at de kjente seg igjen. To av historiene er publisert i store aviser, og har slik nådd svært mange flere enn LUB normalt gjør. Den ene fikk enorm respons og ca. 100 000 visninger på avisas nettside, uvanlig mange kommentarer og delinger på avisas Facebook-side. To aviser hadde også oppfølgingsintervju med historiefortelleren som opplevde å bli en offentlig sørgende og talsperson for barnedød. I kontakt underveis og svar på mail ifbm rapportering i mars 2021, gir deltakerne svært positive tilbakemeldinger; det å skrive og utgi historien har vært givende og bidratt til bearbeiding av sorgen.
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
150000
Prosjektgjennomføring/Metode
Forfatter Kjersti Wold var faglig og kunstnerisk ansvarlig. Prosjektleder var fagkonsulent/redaktør i LUB Line Schrader. Organisasjonsrådgiver i LUB Vilde von Krogh var prosjektmedarbeider. Deltakerne ble rekruttert i direkte samtaler med medlemmer våren 2019 og gjennom markedsføring i LUBs medlemsblad. De siste tok kontakt etter å ha lest de første publiserte historiene. Deltakerne skulle representere en bredde i type tap, tematikk de kan belyse, alder, kjønn, bosted etc. Så snart deltakerne fikk bekreftet plass, begynte samarbeidet med Wold. Det startet med samtale enten på Skype eller i et fysisk møte. Hensikten var, ut over å bli kjent og skape et godt utgangspunkt for samarbeid, å finne fram til hvordan den enkeltes historie kunne fortelles. Deltakerne skrev så en tekst. I arbeidet med å gjøre teksten ferdig, gikk den frem og tilbake mellom deltakeren og Wold med forslag til forbedringer og innføring i skriveteknikker. Prosjektleder og -medarbeider leste også og ga tilbakemeldinger underveis. Etter å ha kommunisert med deltakerne om layout og bruk av bilder, ble historiene publisert på lub.no og delt i sosiale medier. Fire historier er pr. nå også trykket i LUB-magasinet.
Resultater og resultatvurdering
Ni etterlatte foreldre ble med i prosjektet, den siste finansiert av LUB. Alle har fått skriveopplæring og veiledning fra Kjersti Wold. Åtte har skrevet sin historie i løpet av prosjektperioden, men en deltaker trakk seg underveis. En deltaker har ikke fullført, men vil sluttføre i 2021. Sju historier er publisert. Alle har nådd godt ut, kombinasjonen av god litterær kvalitet og sterke erfaringer har vært en suksess. Historiene er noe av det som er mest lest på lub.no og har nådd best ut i sosiale medier. To historier er publisert i større aviser og slik nådd svært mange. Tilbakemeldingene har vært gode fra andre etterlatte, nettverket rundt og folk generelt. Prosjektet har bidratt til kunnskap om tap av barn og sorg. Deltakerne syntes det var både krevende og givende å fortelle historien sin. Det å skrive sin tapshistorie med kyndig hjelp, har bidratt til bearbeiding av sorgen, og var godt å gjøre for sitt døde barn. De kunne minnes og gjøre barnet kjent for omverdenen.
Oppsummering og videre planer
Ni LUB-medlemmer har fått veiledning av forfatter Kjersti Wold i å skrive sin historie om tap av barn og sorg. Sju historier er publisert på lub.no, fire også i LUBs medlemsblad. En deltaker trakk seg før publisering, den siste historien fullføres i 2021. De publiserte historiene har nådd godt ut og beveget mange, ikke minst andre etterlatte foreldre. Deltakerne uttrykker at det å skrive historien har bidratt til å bearbeide sorgen og vært en fin ting å gjøre for barnet de har mistet. LUB vil selv finansiere flere slike historier for å få fram andre viktige erfaringer og perspektiver.