Hva er det med Erlend?

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Rundt 6000 personer i Norge lever med klasehodepine, (cluster-hodepine). Et anfall av klasehodepine kjennetegnes med kraftig, skjærende eller sprengende smerter i eller rundt ett øye. Smertene er ekstremt sterke. Det er ikke uten grunn at lidelsen noen ganger kalles for selvmordshodepine. Anfallene kan få folk til å dunke hodet så hardt i veggen at de får hjernerystelse. Det finnes ulike typer for behandling for å lindre anfallene, men den virker ikke like godt på alle. Klasehodepine er en usynlig sykdom. Den rammer 6000 mennesker i Norge, men antallet som indirekte rammes er mye større. For når smertene setter en person ut av spill, berører det også pårørende, venner, arbeidskollegaer og øvrig familie m. fl. Klasehodepine rammer menn tre ganger så hyppig som kvinner. Denne gruppen er vanskeligere å nå i seminarer og møteplasser enn andre grupper med hodepine. For mange er det vanskelig å formidle utfordringene de har i hverdagen, og for mange av dem som står rundt, er diagnosen vanskelig å forstå. Målet med prosjektet er å lage en dokumentarfilm hvor vi følger Erlend, en familiefar og friluftsmann som jobber i barnehage, i hans hverdag med klasehodepine. Filmen skal gjøre det lettere å prate om klasehodepine, og lettere å forstå følgene av sykdommen for alle som er berørte.

Aktivitet/tiltak/metode

Tiltaket er produksjon av dokumentarfilmen «Hva er det med Erlend?» Erlend er fra Askøy, bosatt i Kristiansand med kone og to sønner, jobber i barnehage og er en lidenskapelig fisker og friluftsmann. Da Erlend var 12 år begynte han for alvor å få problemer med hodepine. Siden har tilstanden forverret seg. Erlend er åpen om at tilstanden også har ført til perioder med depresjon. Erlend har prøvd «alt» av behandlingstilbud! Den mest effektive medisinen er han allergisk for, og han har prøvd utallige nye medisiner. Noen ganger har bivirkningene blitt for ille – som regel har virkningen uteblitt. Den beste medisinen for Erlend er å være ute i naturen. Derfor tilbringer han så mye som mulig tid her, særlig i perioder hvor han er dårlig og sykemeldt. Filmen «Hva er det med Erlend?» skal være en visuelt vakker, karakterdrevet film som gir innsikt og forståelse. Filmen har en allmenn målgruppe, og skal gjøre det lettere å snakke om kroniske hodepinediagnoser og andre usynlige diagnoser som gir begrenset livskvalitet, men som er vanskelig for andre å forstå og forholde seg til på en god måte. Derfor er fortellerståstedet i filmen ikke hovedpersonen selv, men en utenforstående person som møter ham, hans pårørende, hans arbeidsgiver, fastlege og andre, for å forstå ham og hans utfordringer bedre. Fortelleren vil på vegne av seeren stille de vanskelige spørsmålene, og prøve å forstå hva det er med Erlend som gjør at han plutselig blir borte og sykemeldt, samtidig som han ser helt frisk ut hvis man treffer ham på butikken eller i skogen. Erlend vil selv ha full kontroll over hva som blir brukt i filmen, og i samarbeid med psykiater Anne Kristine Bergem, vi vil gjøre grundige vurderinger når det gjelder de etiske utfordringene knyttet til eksponering, særlig for hans to mindreårige barn. Filmens måloppnåelse henger sammen med hvor bredt den blir distribuert. Antall seere er målbart og vil være en viktig faktor i for evalueringen. Hovedfilmen blir ca 30 min, + versjoneringer.

Antall deltakere

6000

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Å leve med klasehodepine er en stor påkjenning for den det gjelder – både fysisk og mentalt. Men det er også en stor påkjenning for de som er pårørende og andre berørte, sånn som arbeidsgiver og venner. Ved å løfte frem utfordringene knyttet til denne diagnosen i denne filmen, vil vi gjøre det lettere for både de som er rammet direkte, og de som står rundt, å sette ord på utfordringene og få forståelse for dem. I Erlends tilfelle medfører sykdommen stor grad av dårlig samvittighet overfor familie, arbeidsgiver og venner, skam over at han ikke klarer å være den personen han ønsker, og sorg over at livet ble helt annerledes enn forventet. Men Erlend formidler også masse livsglede og livsmestring, og dette vil også være en viktig ingrediens i filmen. Ved å følge Erlend og hans familie tett i en periode på ca 6 mnd, vil vi få innblikk i utfordringer og følelser som svært mange med klasehodepine og deres pårørende kjenner igjen. Vi vet at mange føler seg ensomme og alene med sine utfordringer. En film med en historie man kan identifisere seg med, vil være et nyttig virkemiddel for å få mennesker ut av isolasjon og ensomhet. Samtidig vil Erlends livsglede og positive holdninger formidle håp, og være til inspirasjon for mange. Vi tror at dokumentarfilmen «Hva er det med Erlend?» vil ha stor betydning for en glemt og usynlig gruppe som lever med klasehodepine, for deres pårørende som kjemper for å få hverdagen til å gå opp, og for andre som strever med å forstå sykdommen og dens konsekvenser. Samtidig vil filmen også være relevant og ha betydning for andre grupper som lever med alvorlige usynlige diagnoser.

Plan for gjennomføring

1. Utvikling og manus. Denne fasen startes i august. Vi har allerede sjekket ut med hovedpersonen og han og familien er innstilt på å slippe filmteamet inn i hverdagen for å gi et bilde av hva som skjer og hvordan man håndterer en komplisert situasjon i kombinasjon med at den ofte er «usynlig» for andre. 2. Filmopptak. Vi setter av god tid til filmingen slik at vi kan være med på mange prosesser. Det gir dynamikk i filmen og den blir autentisk og levende. En periode på minimum seks måneder beregner vi her. 3. Klipp og ferdiggjøring. Her velger vi ut stoffet til hovedfilmen og tilpasser lengden etter visningsarenaene. Her blir det ofte laget ulike versjoner på lengder. Ofte blir utgangspunktet en film som er beregnet på allmennheten laget i kortere versjoner til bruk i seminarer, teasere, sosiale medier, etc. Dermed får vi brukt innholdet i mange ulike settinger og sammenhenger. 4. Publisering. Dette arbeidet starter vi med fra kvartal 3/23 og er en kontinuerlig prosess for å nå lengst mulig ut med innholdet. 5. Rapportering. Ferdig rapportert til DAM i kvartal 3/24