Individualisert tarmscreening

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Den høye forekomsten av tarmkreft i den vestlige verden tilskrives i stor grad usunn livsstil. Risikoen for tarmkreft øker ved røyking, høyt alkoholinntak, fysisk inaktivitet, overvekt og usunt kosthold. Det har vist seg vanskelig å endre livsstil på befolkningsnivå. Screening mot tarmkreft kan redusere forekomst og død av tarmkreft, men vi vet ikke hvilken av flere gode metoder som er best. I tillegg kan screeningprogrammer være en arena for å forbedre livsstilen til deltakerne, men dette er fortsatt lite undersøkt. Norge skal innføre et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft i 2019. Fordi man ikke har kunnskap om hvordan man kan stratifisere på livsstilsrisiko vil programmet følge “one-size-fits-all” konseptet. Dette kan medføre unødige undersøkelser for mange. Derfor vil forskning på optimalisering av screening bli en viktig del av det nasjonale tarmscreeningprogram. Koloskopi er invasivt og ressurskrevende med noe risiko for komplikasjoner. Det er derfor nyttig å vite noe om risiko for tarmkreft blant de som testes. Persontilpasset tarmscreening som inkluderer livsstil i risikoprofilen, kan bidra til mindre testing av individer med lav risiko. Risikoprofil vil også kunne påvirke valg av screeningmetode. For eksempel har overvekt vist seg å henge sammen med kreftutvikling innerst i tykktarmen. Da kan full koloskopi bli det man anbefaler for disse og andre personer med økt risiko for kreft innerst i tykktarmen. Vi ønsker å legge til rette for et bedre tarmscreeningprogram som er tilpasset deltakerens risikoprofil og derved redusere unødvendige undersøkelser. Samtidig ønsker vi å bruke screening arenaen til å forbedre livsstilen blant deltakerne. For å undersøke dette har prosjektet fire deler, med tilhørende delmål: 1) Utvikle og teste gyldigheten av et web-basert livsstils spørreskjema til bruk i det nasjonale tarmscreeningprogrammet. Dette gjør vi i et tilfeldig utvalg av befolkningen som er representative for framtidige deltakere i det nasjonale tarmscreeningprogram. 2) Undersøke om individuell tilbakemelding til screeningdeltakere om livsstil mht. helseanbefalinger kan forbedre livsstilen sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke får tilbakemelding. 3) Undersøke om det er sammenheng mellom livsstil og funn av polypper og svulster ved en screeningrunde med test for blod i avføringen. 4) Videre undersøke sammenhengen mellom livsstil og hvor i tarmen det er funn av polypper og svulster. I del 3 og 4 benyttes livsstils spørreskjema som ble besvart av deltakere i piloten for det nasjonale tarmscreeningprogrammet i 2012-2013. Prosjektet vil kunne redusere ressursbruken i screeningprogrammer uten å gå på kompromiss med helse og sikkerhet. Samtidig vil prosjektet kunne forbedre livsstilen hos tarmscreeningdeltakere og dermed bedre folkehelsen.