Leve med språk og talevansker. Brukerhistorier.

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

5-10% av befolkningen i Norge behøver støtte fra logoped. De mellom 5- og 10 000 som lever med afasi etter hjerneslag er en stor gruppe i denne sammenheng, og som har mye til felles med dem som har andre språk- og talevansker. I tillegg til hjelp fra logoped vet vi og LHL at det er svært god støtte å høre historier fra andre som er i samme situasjon. Mens logopeder og profesjonsutøvere har hovedfokus på behandling, skal den som har en språk- og taleutfordring lære seg og håndtere den i dagliglivet. Hovedmålet med prosjektet er en brukerrettet, åpent tilgjengelig webmodul som formidler video- og lydklipp fra intervjuer med mennesker som lever med språk- og talevansker. Webmodulen er for alle som nettopp har fått en språk- og talevanske og står ovenfor den livsomveltningen dette er, for alle andre som lever med slike vansker, for logopeder og andre profesjonelle, for studenter som skal møte denne brukergruppen i fremtidig praksis, for byråkrater og politikere som drifter tilbud til denne gruppen. I et forskerprosjekt om videooppfølging fra logoped har vi filmet 25 brukerintervjuer. Får vi finansiering til webdesign og kommunikasjonsfaglig støtte til klipping av film, teksting av videoer mm, kan vi utvikle en webmodul der vi formidler brukererfaringer fra forskningen

Aktivitet/tiltak/metode

Prosjektet bygger på DIPEx metode for formidling av pasient og brukererfaringer på Internett. Dipex er et internasjonalt nettverk av forskere og praktikere innen feltet, som har utviklet en egen metode for datainnsamling og en egen retningslinje for webformidling av pasient og brukerintervjuer. Metoden og retningslinjene vektlegger personvernhensyn og etikk, og er utformet for å ivareta de som stiller til intervju på en god måte. Intervjuene våre er gjennomført etter denne metoden. Forskningen følger også de forskningsetiske retn.linjer ved NTNU, og er innmeldt til regional forskningsetisk komite (REK) og SIKT, kunnskapssektorens tjenesteleverandør, som har kvalitetssikret vår håndtering av personvern. Steg en for et DIPEx prosjekt, selve intervjuene og opptak av disse, er gjennomført. Neste steg er utvikling av webmodul, som dette prosjektet skal gjøre. De to hovedaktivitetene vil være webdesign og produksjon av innhold. Fra 37, 5 timer videopptak skal det velges ut og klippes ca 150 utdrag à 1-3 minutt. Disse skal kategoriseres og presenteres på nettsiden helsesnakk.no, som vi har reservert til formålet. Brukerinvolvering: Sammen med LHL Hjerneslag og Afasi vil vi vil invitere 4-6 deltakere til et brukerpanel som får komme med innspill og teste webmodulen underveis i utviklingen. De 25 som har stilt til intervju har allerede godkjent bruken av sine intervjuer til formidling. De vil i tillegg få anledning til å lese/se gjennom egne klipp før de publiseres. Målgruppe: f.o.f. mennesker som lever med språk- og talevansker, men og brukerorganisasjonen LHL Hjerneslag og Afasi, fagfolk (bl.a. logopeder), studenter, politikere og pårørende, vil ha nytte av den. Måloppnåelse og utfordring: Det vil kreve stor innsats og tid for å gjøre webmodulen kjent. Sammen med LHL Hjerneslag og Afasi vil vi derfor lage en formidlingsplan som tar høyde for dette. For å nå målgruppene vil vi gjøre bruk av NTNU kommunikasjon og LHL vil spre informasjon i sine infokanaler og nettverk.

Antall deltakere

30

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

I prosjektet vil forskere og brukere av logopedtjenester samarbeide om å utvikle en åpent tilgjengelig webmodul for å formidle erfaringer fra livet med språk og talevansker. Formidlingen vil rette seg mot brukerne selv, pårørende, fagfolk, studenter og politikere. 30 brukere deltar i utviklingen av webmodulen. Av disse er 25 intervjupersoner som allerede har stilt til intervju og samtykket til video- og/eller lydopptak fra sitt intervju, og at det kan formidles på Internett. De andre er brukere som skal delta i et brukerpanel for å teste webmodulen og ha dialog med prosjektgruppen underveis i utviklingen. For brukerne gir prosjektet en mulighet til å delta i viktig forsknings- og formidlingsarbeid som vil ha verdi for andre i samme situasjon, mulighet for dialog og kompetansebygging sammen med forskere, og mulighet til å dele sin historie og sine erfaringer med andre. For dem som lever med språk og talevansker vil det være en støtte å se og høre hvordan andre i samme situasjon har det. Det kan gi viktig hverdagskunnskap og bidra til læring og mestring. Følelser av ensomhet og stigma kan bli mindre. LHL mener webmodulen vil dekke et brukerbehov, og at levende materiell vil være mer virkningsfullt enn brosjyrer. For pårørende og for fagfolk som møter denne gruppen til daglig vil det være nyttig å se likheter og forskjeller mellom ulike brukerhistorier, som kan bidra til økt forståelse og kompetanse. Studenter vil få en læringsressurs som gir innsikt i utfordringen brukergruppen står ovenfor. For byråkrater og politikere vil brukerhistoriene være viktige innspill i arbeidet med kvalitetsforbedring og utforming av tjenester til mennesker som lever med språk og talevansker. For befolkningen ellers vil tiltaket gi innsikt i hvordan det er å leve med språk og talevansker.

Plan for gjennomføring

Prosjektleder har overordnet ansvar for å følge opp all aktivitet. Arbeidet er organisert i 5 arbeidspakker (AP) og ansvar for disse er fordelt: 1. Innhente tilbud og velge webdesign firma. Rekruttering av brukerpanel. – Hege Andreassen, prosjektleder, er hovedansvarlig. Periode: 4. kvartal-24 2. Produsere innhold til webmodul – Sigrid Gabrielsen, logoped og stipendiat, er hovedansvarlig. Periode: 4.kvartal-24 til 2.kvartal 2025 3. Brukertesting av webmodul – innleid webdesigner får hovedansvar: Periode: 2.kvartal 2025 4. Markedsføring og kommunikasjon – Morten Sangvik, Seniorkonsulent kommunikasjon og markedsføring, er hovedansvarlig. Periode: 1.-3.kvartal 2025 5. Lansering av webmodul. Rapportering. Hege Andreassen, prosjektleder, er hovedansvarlig. Periode: 3.kvartal 2025 Selv om der er en hovedansvarlig for hver aktivitet/ milepæl vil alle i prosjektgruppa samarbeide om oppgavene. Det vil være faste prosjektmøter både i hovedprosjektet og i arbeidspakkene for å sikre fremdrift og fordele arbeid. Mesteparten av prosjektmøtene vil foregå på teams eller som hybridmøter der noen kan møtes fysisk og noen er med digitalt. Den delen av prosjektet som vil kreve flest arbeidstimer er AP 2. Denne vil starte umiddelbart etter tildeling av midler, og gå over hele prosjektperioden. Kompetanse på webdesign og klipping/tilpasning av film vil leies inn. Innleid webdesigner vil ha en sentral rolle i AP 2 og 3. Vi har allerede vært i kontakt med et firma og fått hjelp til å beregne pris og omfang på arbeidet denne aktøren skal gjøre. Selve anbudet må være offentlig og følge regelverket for offentlige anskaffelser. Her vil vi bruke NTNU administrative ressurser i prosessen og dette er organisert som en egen arbeidspakke – AP 1.