Optimalisering av kirurgisk teknikk for meniskreparasjon i kneet

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Smerter i kneet er svært vanlig hos voksne. I en undersøkelse oppga over en firedel at de hadde hatt knesmerter det siste året. Skade på menisk kan gi smerter og redusert funksjon i seg selv, men også føre til artrose i kneet. Artrose rammer opptil én av syv voksne, og forekomsten er økende. Artrose er et folkehelseproblem, og vellykket behandling av meniskskade kan utsette behovet for protesekirurgi, som er en stor og kostbar operasjon. De siste årene har akutte skader på meniskroten fått økende oppmerksomhet, da slike skader kan igangsette en kaskade av degenerative forandringer i kneet. Den typiske pasienten er over 50 år, og tilstanden rammer flest kvinner. Hovedplagen er sterke smerter i kneet, som igjen fører til redusert aktivitet, sykmeldinger og dårligere livskvalitet. Det er utviklet forskjellige operasjonsmetoder for å reparere meniskroten. Hensikten med reparasjonen er å redusere pasientens plager, men også å bremse utviklingen av artrose. Pasientene som opereres, er generelt fornøyde, men MR-bilder tatt etter operasjon viser ofte at en enkel reparasjonen av roten ikke er tilstrekkelig. Det er derfor foreslått å gjøre en tilleggsprosedyre for å forsterke menisken. Det foreslåtte arbeidet går ut på å undersøke hvordan denne tilleggsprosedyren best kan gjennomføres.

Aktivitet/tiltak/metode

Meniskrotskade kan føre til at menisken presses ut av leddet, såkalt ekstrusjon, noe som medfører ujevn trykkoverføring i leddet. På MR-bilder tatt etter operasjon kan man ofte se at ekstrusjonen ikke bedres. Den foreslåtte tilleggsprosedyren innebærer å sette inn en ekstra sutur i menisken for å sentralisere den bedre i leddet – en «sentraliseringssutur». Man vet imidlertid ikke hvor i menisken sentraliseringssuturen bør plasseres for best mulig å forhindre ekstrusjon. Innholdet i tiltakene/aktivitetene som inngår i prosjektet: Sentraliseringssuturer skal plasseres på tre ulike steder i den mediale menisken. Målgruppen for tiltakene/aktivitetene: Pasienter med medial meniskrotskade og kronisk ekstrusjon. Hvordan prosjektet skal evalueres (måloppnåelse): Vi skal bruke to forskjellige metoder for å evaluere måloppnåelse: 1. Grad av ekstrusjon fra leddet: Dette innebærer å måle effekten av sentraliseringssuturene på å dra menisken tilbake på plass. Her skal vi bruke en 3Dkoordinatmålenhet (ROMER-arm). ROMER-armen er et instrument som bruker laserskanning for å måle ethvert 3D-objekt presist. Denne metoden er brukt i tidligere lignende studier og er et pålitelig verktøy. 2. Trykkforskjeller i kneleddet: Kontakttrykkene i kneleddet vil bli målt ved hjelp av en Tekscan-trykksensor som skal plasseres på innsiden av kneleddet, mellom skinnebenet og lårbenet. Når sentraliseringssuturene har trukket menisken korrekt på plass, vil trykket på brusken reduseres. Vurderinger av sikkerheten til deltakerne, personvernhensyn og andre etiske vurderinger dersom det er relevant: Vi skal ikke eksperimentere med levende mennesker, men heller med kadaverknær. Kort om forventede eller sannsynlige utfordringer, samt hvordan disse kan imøtegås: Det kreves noe erfaring med disseksjon av knærne som skal brukes. Man må forvente feil i starten, og det legges derfor til rette for dette ved å bestille ytterligere to kadaverknær til forsøk før selve studien gjennomføres.

Antall deltakere

12

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Vi forventer å finne den optimale plasseringen av sentraliseringssuturen, og hvor mange suturer som er nødvendig, for å motvirke ekstrusjon. Dette vil få internasjonal interesse og veilede kirurger over hele verden i plassering av sentraliseringssuturen.

Plan for gjennomføring

Studien skal gjennomføres i en veletablert biomekanisk lab i Minneapolis i USA. Her arbeider det egne bioingeniører som skal delta på forsøkene. Selve prosjektet vil foregå over en tidsperiode på omtrent tre måneder. Undertegnede vil da flytte til Minneapolis i denne perioden og jobbe med bioingeniørene på laboratoriet. Personalet ved laboratoriet vil bestille opp kadaverknærne. Dr. LaPrade vil veilede i prosjektet, og bioingeniørene vil delta på disseksjonene og monteringene av kadaverknærne. Deretter vil undertegnede skrive rapport resterende deler av 2025 og 2026. Det er uklart når artikkelen vi bli ferdigstilt. Forhåpentligvis andre kvartal av 2026, men det kan også ta lengere tid. Det vil også brukes tid på å flette dette arbeidet sammen med annen forskningsarbeid i doktorgradsavhandlingen og å lage presentasjoner til nasjonale og internasjonale kongresser.