Plan for fosterbarn – følges den?
Søknadssammendrag
Plan for fosterbarn –
følges den?
1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
Når barn skal plasseres utenfor hjemmet er fosterhjem det tiltaket som mest benyttes. Barneverntjenesten har ansvar for å følge opp fosterbarnet, dets fosterfamilie og foreldre. En sentral del av oppfølgingsansvaret er utformingen av tiltaks- og omsorgsplaner. Dette arbeidet er lovpålagt. Planene
skal tydeliggjøre barnas behov og hvilken hjelp de skal ha. Planene skal styrke det faglige arbeid og kommunikasjonen mellom barneverntjenesten, foreldrene og fosterfamilien.
Henvendelser til Norsk Fosterhjemsforening(NFF) kan imidlertid tyde på at
? ikke alle fosterbarna har oppdaterte planer
? planer blir utarbeidet, men ikke fulgt opp
? fosterbarnas planer blir ikke endret når situasjonen for barna endrer seg
? fosterforeldre kjenner ikke til planen og blir heller ikke forespurt hvis planen endres
? fosterbarn får ikke tilstrekkelig informasjon om planens innhold eller planer om endring
? eldre fosterbarn blir ikke gitt anledning til å si sin mening ved utarbeidelse og revidering av egen tiltaks- eller omsorgsplan
2 MÅLSETTING
Den overordnede målsettingen for prosjektet er å fremskaffe kunnskap som vil gi barn i fosterhjem bedre levekår. Økt kunnskap om barneverntjenestens bruk av omsorgs- og tiltaksplaner og om hvordan fosterforeldre og fosterbarn erfarer denne bruken kan videreutvikle barnevernets arbeid for å gi fosterbarn og fosterforeldre forutsigbarhet og medinnflytelse.
Prosjektet vil frembringe kunnskap om hvordan den kommunale barneverntjenesten jobber med tiltaks- og omsorgsplaner for fosterbarn, og i hvilken grad planene brukes som et styringsverktøy i oppfølgingen av det enkelte barn.
Hvilke utfordringer er det i bruk av planer, og hvordan kan dette gjøres bedre.
Videre vil det frembringe kunnskap om i hvilken grad og på hvilke måter fosterforeldre opplever seg som barnevernets samarbeidspartnere og i hvilken grad fosterforeldre og fosterbarn opplever å ha medinnflytelse.
3 MÅLGRUPPE
Politiske beslutningstakere, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), Barne-, ungdoms-,
og familiedirektoratet (Bufdir), KS (Kommunenes intersse- og arbeidsgiverorgansiasjon), ansatte i kommunalt og statlig barnevern, fosterforeldre og tilsynsførere.
4 GJENNOMFØRING
Datagrunnlaget for undersøkelsen vil være kvalitative intervjuer med ansatte i kommunal barneverntjeneste, fosterforeldre og eldre fosterbarn. Det vil bli gjennomført både fokusgruppeintervju og individuelle intervju.
Prosjektleder vil gjennomføre dette prosjektet
i samarbeid med Barnevernets utviklingsenter på Vestlandet ved forskningsleder Toril Havik og NOVA ved forsker I Elisabeth Backe-Hansen. Dette prosjektet vil inngå som et delprosjekt i et større forskningsprogram ?Fosterhjem for barns behov?. Dette er et treårig forskningsprogram om fosterhjem som er initiert av Bufdir, og gjennomføres av NOVA, Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet og Fafo.
Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet og NOVA vil bistå i utarbeiding av intervjuguider, i analysearbeidet og i utskrivingsarbeidet.
Til prosjektet vil det bli knyttet en referansegruppe som vil ha to møter. Et ved oppstart for å drøfte problemstillinger og intervjuguider. Det andre i overgangen mellom analysearbeidet og utskriving.
5 PROSJEKTES BETYDNING
Kunnskapen prosjektet gir vil være viktig i NFFs arbeid opp mot politiske beslutningstakere, embetsverk og barneverntjenestene for å sikre at alle fosterbarn har en tiltaks- eller omsorgsplan som bidrar til å gi dem den oppfølging de har krav på , og som sikrer deres rettssikkerhet. Dette vil komme alle fosterbarn til gode. I andre rekke vil det også komme fosterforeldre og foreldre til gode ved at de kan føle en større trygghet for at barna deres får tilfredsstillende omsorg.
6 FRAMDRIFTSPLAN
Januar
Oppstart av prosjektet
Møte med samarbeidspartnere
Februar
1. møte i referansegruppen
Utarbeidelse av intervjuguide
Innhenting av informanter
Mars-juni
Intervjuer
August-okt.
Analysearbeid
2. møte i referansegruppen
November
Utskriving
Desember
Trykking av rapporter og lansering
Sluttrapport
Sluttrapport/artikler (pdf)
Sluttrapportsammendrag
Prosjektet “Plan for fosterbarnet – følges den?” er i regi av Norsk Fosterhjemsforening og ble gjennomført i 2011 -2012. Dette har vært et forebyggingsprosjekt med fullfinansiering fra Stiftelsen Dam Helse og Rehabilitering.
Målsettingen har vært å fremskaffe kunnskap om barneverntjenestens bruk av omsorgsplaner og om hvordan fosterforeldre og fosterbarn erfarer denne bruken. Økt kunnskap kan videreutvikle barnevernets arbeid med å gi fosterbarn og fosterforeldre forutsigbarhet og medinnflytelse.
Ansatte i kommunale barneverntjenester, en fosterhjemstjeneste (statlig barnevern), fosterforeldre og eldre fosterbarnet er intervjuet. Resultatene med forslag til hvordan arbeidet med omsorgsplaner kan forbedres er presentert i rapporten “Plan for fosterbarnet – følges den? Bruk av omsorgsplaner for fosterbarn sett fra barneverntjenestens, fosterforeldres og eldre fosterbarns ståsted”. I tillegg er det utarbeidet et temahefte “De ulike planer for fosterbarnet”. Heftet er beregnet for fosterforeldre, familiehjem, beredskapshjem og tilsynsførere, og gir en oversikt over de lovpålagte planer som barneverntjenestene skal utarbeide for barn og unge som bor i fosterhjem.
Resultatene fra undersøkelsen viser at det er behov for forbedringer i barneverntjenestens arbeid med omsorgsplaner. Dette gjelder spesielt hvordan prosessen med utarbeiding av planer skjer, bruken av planen som et aktivt styringsverktøy i oppfølgingen av fosterbarn og fosterfamilier, samt deres medinnflytelse i dette arbeidet. Først og fremst anbefales det en “opprydding” i de ulike planer og avtaler som utarbeides for fosterbarn og deres fosterfamilier.
Det er ikke behov for noen lovendring, men en revidering av de retningslinjer, rutinehåndbok, og veiledere som Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har utarbeidet for barneverntjenestene. I dette arbeidet må det spesielt sikre barn og unges innflytelse i egen barnevernssak og fosterforeldrenes medvirkning.