Plasserte barn; tiltak og behov

Prosjektet ”Plasserte barn – tiltak og behov” omfatter fire artikler vedrørende sentrale aspekter ved plassering og oppfølging av barn som blir plassert i barnevernstiltak utenfor hjemmet. Datamaterialet er hentet inn gjennom NOVA/BUS-V prosjektet ”Barn som plasseres utenfor hjemmet – risiko og utvikling”. Dette prosjektet er en undersøkelse over 109 barn i alderen seks til tolv år som ble plassert utenfor hjemmet av barnevernet i perioden 15.9.98 – 31.12.99. Prosjektet har et flerinformantperspektiv og det ble innhentet informasjon fra barna og deres foreldre, saksbehandlere, klasselærere og plasseringssted så snart som mulig etter plasseringen. Et drøyt år senere ble det innhentet informasjon fra saksbehandlere om alle barnas situasjon, og for femten av barna fra barna selv, foreldre og fosterforeldre.

Arbeidsprosessene som førte frem til beslutning om å plassere barn utenfor hjemmet i et barneverntiltak er komplekse, og stiller saksbehandlerne i barnevernet overfor sammensatte utfordringer. En av artiklene tar for seg utfordringer saksbehandlerne møtte i forholdet til barnas mødre. Utfordringene var knyttet både til det å fatte beslutning, til det å kommunisere med mor og til det å ivareta mor. En annen artikkel tar for seg hva barneverntjenesten vektla i sin vurdering av barnets omsorgstiltak. Kvalitetene som ble vektlagt som viktige var til dels motstridende, som romslighet og fleksibilitet på den ene siden og evne til struktur og systematisk arbeid på den andre siden. En ytterligere utfordring som barneverntjenesten møter i plasseringsarbeidet er om plasseringen bør hjemles som et frivillig hjelpetiltak etter bvl. § 4-4. femte ledd eller som et omsorgtiltak etter bvl. § 4-12. En av artiklene tar for seg hva som kjennetegnet plasseringene som var hjemlet som et frivillig hjelpetiltak, og i hvilken grad slike plasseringer ga barna en avklart situasjon. Den siste artikkelen tar for seg situasjonen til barna som et drøyt år etter plasseringen bodde i fosterhjem. De aller fleste barna viste en klart bedret funksjon, men hadde likevel omfattende problem i forhold til mange sentrale utviklingsområder.

Søkerorganisasjon er Norsk Fosterhjemsforening, prosjektleder Hege Sundt og prosjektansvarlig Toril Havik.