Psykisk helse hos ungdom i fosterhjem
Søknadssammendrag
Prosjekttema (på norsk)
Barn som bor i fosterhjem, har ofte opplevd belastninger som kan ha satt deres utvikling og helse i fare. Ny forskning viser at ett av to fosterbarn sliter med psykiske lidelser. Selv om tidlige belastninger øker risikoen for psykiske vansker, trenger det ikke være slik. Fosterhjemsplassering er et tiltak for å sikre positiv utvikling hos barn som har opplevd mishandling og omsorgssvikt. Likevel ser ikke plassering i fosterhjem i seg selv ut til å være tilstrekkelig for å bedre fosterbarns hverdagsfungering. Det er det kommunale barnevernets ansvar å sikre at fosterbarn får den utviklingsstøtten det trenger. Ofte er det behov for hjelp fra flere tjenester, fra kommunen og psykisk helsevern. Vi trenger studier som følger fosterbarn i skolealder over tid, som kan gi kunnskap om hva som fører til positiv utvikling og fremmer livskvalitet. Vi mangler også kunnskap om hvilken type hjelp fosterbarn og deres familier får fra ulike tjenester, og om fosterbarna og -familiene selv opplever tilbudene de mottar som gode og tilpasset deres behov. Målet for dette forskningsprosjektet er å undersøke hvordan det går med fosterbarn fra barndom til ungdomsår, og hva som fremmer psykisk helse og livskvalitet i deres dagligliv. Videre å undersøke hva som kjennetegner de fosterbarna og -familiene som får hjelp fra kommunale tjenester og psykiske helsetjenester, og familienes egne erfaringer med kvaliteten i tjenestene. I 2011 inviterte vi fosterforeldre og lærere til fosterbarn mellom 6-12 år til å delta i en undersøkelse om fosterbarns psykiske helse. 300 fosterbarn deltok. Nå gjennomfører vi en oppfølgingsstudie for å undersøke hvordan det går med barna som nå er 11-17 år. I tillegg ti lå å invitere fosterforeldre og lærere, inviterer vi fosterbarna selv til å delta. Det er særlig viktig at ungdommenes stemme blir hørt denne gangen. Vi bruker standardiserte intervjuer og spørreskjema om psykisk helse, livskvalitet og erfaringer med tjenester i psykisk helsevern og barnevern. Deltagerne kan velge om de vil delta ved nettbaserte besvarelser, telefonintervju eller å intervjues ansikt til ansikt. For å sikre bruk av gode metoder slik at vi kommer frem til kunnskap som er nyttig for fosterbarn og deres familier, har vi som gjennomfører prosjektet jevnlige møter med brukerorganisasjonene Norsk Fosterhjemsforening og Landsforening for Barnevernsbarn. Brukerorganisasjonene og forskerne samarbeider tett i alle faser av prosjektet, fra planlegging til gjennomføring og formidling av resultater. Resultatene fra prosjektet vil gi unik kunnskap om hva som bidrar til god psykisk helse, livskvalitet og daglig fungering hos fosterbarn fra barndom til ungdomsalder. Prosjektet vil også bidra med innsikt i fosterfamilienes erfaringer med tilbudet fra barnevern og helsetjenester på kommunale og statlige nivå, og koordineringen mellom disse. Denne kunnskapen er av stor betydning for videreutvikling av hjelpetilbud som tilbys etter fosterhjemsplassering.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Over 11 000 barn i Norge bor i fosterhjem, ofte som følge av langvarig omsorgssvikt. Halvparten av unge i fosterhjem har psykiske lidelser og behov for hjelpetjenester, men vi mangler kunnskap om de får den hjelpen de trenger. Dette prosjektet ble satt i gang for å få mer kunnskap om hvilke tjenester fosterfamilier er i kontakt med, hvordan de opplever kontakten med tjenestene, og hva som henger sammen med livskvalitet for unge i fosterhjem. Vi samlet inn spørreskjemadata fra 303 ungdommer (11-18 år) i fosterhjem og 330 fosterforeldre på tema som psykisk helse, tjenestekontakt, fosterforeldres erfaringer med tjenestene og ungdommenes opplevelse av livskvalitet.
Sammendrag
Dataen som er brukt i prosjektet ble samlet inn i overgangen 2016/2017, før oppstart av dette PhD prosjektet. Arbeidet med de tre artiklene inkludert i prosjektet har gått etter planen, utenom at artikkel 2 ble skjøvet noe frem i tid, mens artikkel 3 kom noe tidligere enn planlagt. Alle tre artikler er nå publisert. Søkerorganisasjonen hadde en viktig rolle i utarbeidingen av søknaden for prosjektet. Videre har de hatt betydningsfulle bidrag gjennom prosjektet både ved å informere om datainnsamlingen til relevante deltagere, og ved å formidle funn fra prosjektet til brukergrupper.
Resultater og virkninger
Familiene hadde ofte kontakt med flere tjenester, og tjenestebruk hang sammen med ungdommens behov. Likevel hadde over halvparten av unge med psykiske vansker ikke kontakt med spesialisthelsetjenesten. Fosterforeldrene var fornøyde med kommunikasjon og faglig dyktighet hos tjenesten de hadde mest kontakt med. De var mindre fornøyde med samarbeid mellom tjenestene. Nesten halvparten av fosterforeldrene opplevde ikke en bedring i ungdommens tilstand og fungering etter tiltak. Unge i fosterhjem hadde lavere livskvalitet enn Nordiske ungdommer generelt. Likevel, beskrev ungdommene gode relasjoner til fosterforeldrene sine. Dette er viktig, da fosterforeldre er sentrale for vekst og utvikling hos unge i fosterhjem. Funnene våre tyder på at fosterfamiliene mottar betydelig støtte fra tjenestene, men at det finnes mangler innenfor både tjenestetilgang og kvalitet. Forbedrede rutiner for kartlegging, samarbeid mellom tjenester og evaluering av tiltak kan være viktig for å bedre hjelpen til disse familiene. Ungdommenes gode relasjoner til fosterforeldrene viser at stabile plasseringer over tid er viktig, og kan bidra til å fremme livskvalitet.