Psykologisk stress hos hjertepasienter

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Depresjon og angstsymptomer er hyppig forekommende hos hjertepasienter og vi har vist at 30-40% av pasientene har depresjons- og/eller angst symptomer etter gjennomgått hjerteinfarkt. Dette har negativ betydning for prognosen ved hjertesykdom, slik som økt risiko for re-infarkt og mortalitet samt redusert funksjon i dagliglivet og redusert livskvalitet. Tidligere studier av psykologisk behandling har vist liten effekt og man etterlyser utvikling av nye effektive behandlinger for disse pasientene. Oppmerksomhetstrening er en del av behandlingen ved såkalt metakognitiv terapi som har vist meget lovende effekt i grupper for pasienter med depresjon og angst. Oppmerksomhetstrening har hatt effekt som eneste behandling hos pasienter med angst og depresjon uten hjertesykdom. Vi ønsker derfor å nå teste ut denne behandlingen hos hjertepasienter. Mekanismene som knytter angst og depresjon til redusert prognose ved hjertesykdom er ukjente. Inflammasjonsmarkører slik som høysensitiv CRP er assosiert med angst og depresjon. Det er behov for å utvikle effektiv behandling for angst og depresjon og undersøke om behandlingseffekt påvirker biologiske markører. I denne randomiserte kontrollerte studien vil vi undersøke effekten av oppmerksomhetstrening i en gruppe på 32 pasienter med koronar hjertesykdom, som lider av symptomer på angst og depresjon. Disse vil sammenlignes med en ventelistegruppe på 32 pasienter for å kartlegge om dette er en effektiv behandling for angst og depresjon for disse pasientene. De vil bli undersøkt etter behandling og etter 6 mnd. Å utvikle og teste ut nye og forhåpentligvis effektive behandlinger for hjerteinfarktpasienter med symptomer på angst og depresjon er viktig for samfunnet, da det dreier seg om en stor gruppe mennesker med betydelige plager, nedsatt livskvalitet og dårligere prognose enn dem uten denne type symptomer. Intervensjonen er utviklet for å kunne tilbys i allmennpraksis og av annet helsepersonell i kommuner, samt hjertesykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Studien vil også undersøke om oppmerksomhetstrening kan påvirke markører på betennelse i kroppen (CRP) og gunstige endringer i pulsfrekvensreguleringen (hjerteratevariabilitet). Dette vil kunne gi ny kunnskap om mekanismer som knytter angst og depresjon til dårlig prognose hos disse pasientene, og vil slik kunne bidra til en mer nyansert tilnærming til behandling. Til slutt vil vi undersøke forholdet mellom ulike psykologiske faktorer som kan ha betydning for prognose hos infarktpasienter.