Selvhjelp for pårørende

Sluttrapport

Sluttrapportsammendrag

[Klikk her og skriv inn sammendraget]

11 kvinner, mødre og søstre til personer med psykiske lidelser, er intervjuet om belastninger og mestring av situasjonen som pårørende. De viser hvordan det er en forutsetning for dem at annen hjelp er tilgjengelig og av god nok kvalitet for at de skal kunne prioritere egen helse. Det er et stort behov for å bearbeide erfaringene de har gjort i møtet med psykisk lidelse, møtet med hjelpeapparatet og en krevende hverdag med uvanlig stor omsorgsbelastning. Rapporten forteller mye om disse erfaringene, og presenterer informantenes følelser, tanker og refleksjoner rundt dette. Informantenes egne stemmer har fått stor plass i form av referat og sitat.

 

Undersøkelsen viser et stort behov for kunnskap om psykisk lidelse, om psykisk helseverns organisering og innhold og om muligheter for gode rehabiliteringsordninger. Pårørende sørger i dag selv for å skaffe den nødvendige kunnskapen og etterlyser en mer aktiv holdning fra psykisk helsevern i forhold til informasjon og opplæring. Taushetsplikten kan være til hinder i enkelte tilfelle, men er sjelden den avgjørende faktoren for manglende informasjon. Informantene våre har deltatt i ulike former for pasient-/pårørendeopplæring, samtale- eller selvhjelpsgrupper. Dette var bakgrunnen for å rekruttere dem til undersøkelsen. Alle informantene hadde deltatt i uformelle grupper i forbindelse med møter i brukerorganisasjoner. Samtalene i disse gruppene er ustrukturerte, men likevel stort sett støttende og utviklende. Enkelte forteller om hvordan slike grupper også har hatt en nedbrytende virkning fordi det ikke har vært noen utvikling i gruppa. To av informantene har deltatt i psykoedukative flerfamiliegrupper ved psykoselidelser. Deres erfaringer er entydig positive, både for egen og for den sykes del. Pårørenderollen er blitt mer forutsigbar og hverdagen enklere å mestre. De etterlyser likevel et tilbud hvor hovedfokuset er på den pårørende, ikke på den syke. Noen av informantene har deltatt i tilrettelagte samtalegrupper med faglig ledelse. Disse har dekt et viktig informasjonsbehov, og har også bidratt til en begynnende avklaring av egen pårørenderolle. De etterlyser likevel tilbud hvor det er mulig å bearbeide egne følelser og reaksjoner mer enn i de pedagogisk orienterte samtalegruppene. Noen har også deltatt i selvhjelpsgrupper hvor fokus har vært egenutvikling, mestring og bedret livskvalitet gjennom samtaler og bearbeiding sammen med andre i tilsvarende situasjon. De har hatt stor nytte av selvhjelpstilnærmingen. Rolleavklaringen har også hatt positiv effekt for den syke.

 

Å være pårørende innen psykiatrien er annerledes enn å være pårørende innen somatikken. Utfordringene kan ofte være knytt til den sykes irrasjonelle forestillinger og mangelfulle avgrensing til andre. Den pårørende svinger ofte med svingningene i den sykes lidelse. Dette kan være problematisk for alle involverte; pasient, pårørende og hjelpere. Gjennom tilbud hvor pårørende kan få bearbeidet det krisepregede møtet med psykisk lidelse og med hjelpeapparatet, kan det oppnås bedret livskvalitet.

 

Rapporten konkluderer med at det trengs godt tilrettelagte tilbud om pasient- og pårørendeopplæring innen psykisk helsevern. Som en videreføring av denne opplæringen ønsker pårørende også ulike former for samtale- og selvhjelpstilbud. Disse tilbudene bør være i regi av det offentlige, men i nært samarbeid med de ulike brukerorganisasjonene innen psykisk helsefeltet. Ansatte hjelpere trenger kompetanse i selvhjelpsideologi- og metode for å kunne være igangsettere for gode prosesser i slike grupper.

Prosjektleder/forsker

Bente Hasle

Detaljer
Program
Forebygging (2005)
Prosjektnavn
Selvhjelp for pårørende
Organisasjon
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse
Org.ledd
Gro, samarbeidsorgan mellom Høgskolen i Volda og Kompetansesenter for pasientinformasjon i Midt-Norg
Beløp Bevilget
2006: kr 150 000
Startdato
01.01.2006
Sluttdato
10.02.2007
Status
Avsluttet