SøskenSavn
Søknadssammendrag
IDÉ
Norsk Fosterhjemsforening (NFF) og Forandringsfabrikken (FF) vil legge til rette for at unge i fosterhjem får uttrykke hvordan det kjennes å være søsken og vokse opp i barnevernet. De inviteres som rådgivere for norsk barnevern på hvordan de skal høres når søsken skal plasseres og hvordan mulighetene for kontakt må være. Mange unge opplever sorg og savn og at barnevernet ikke forstår hvor viktig søsken er for dem. Om du ikke kan bo sammen med foreldrene, kan en søsken være en svært god støtteperson og en stabil relasjon, som kan vare resten av livet. Råd som går igjen fra mange, samles i et resultatmagasin og presenteres norske barnevernsmyndigheter og distribueres målgruppene. Unge vil videre bidra i opplæring av fagfolk. Barnevernet har hatt alt for lite fokus på søsken og NFF tror prosjektet er nødvendig og nyttig. Svarene fra barn og unge blir derfor viktige videre, de gir løsningsforslag, rett fra dem som skal få hjelp til dem som skal hjelpe. Ikke som enkelthistorier, men som samlede innspill.
BAKGRUNN
Pr.31.12.2009 bodde 8526 barn og unge i fosterhjem i Norge, mange har hel-, halv- og stesøsken, voksne søsken eller søsken som seinere blir født av opprinnelige foreldre. 23 % av barn og unge som trenger fosterhjem, har søsken som også skal plasseres. 4 av 5 har søsken de ikke bor sammen med.
Hvis søsken plasseres i ulike fosterhjem vil det være naturlig å tenke seg at de skal ha samvær med hverandre på lik linje med at de har samvær med foreldrene. Men dette er ikke et sentralt tema i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Mange Samværsproffer fortalte i 2010 at de vet altfor lite om søsknene sine og ikke blir spurt om hvilken kontakt de ønsker med dem. Lite tilrettelegging av kontakt gjøres, ifølge de unge. Det mangler forståelse i barnevernet for betydningen av informasjon om og kontakt med søsken
MÅL
Ansatte i statlig og kommunalt barnevern rundt om i landet plasserer søsken i samråd med barn og unge selv og følger dem opp på gode måter. Et resultatmagasin gir ansatte i barnevernet konkrete råd og et verktøy. Unges synspunkt og forslag er tatt på alvor i dette. Og deres innflytelse er satt ut i praksis og dette gir nyttige erfaringer i videre utvikling av barnevernet.
MÅLGRUPPE
Nasjonale barnevernsmyndigheter og media, ansatte i kommunalt og statlig barnevern, spesielt de med ansvar for rekruttering og oppfølging av fosterhjem.
GJENNOMFØRING
Prosjektet vil invitere 25-30 unge i fosterhjem, 11-18 år, på tre steder i landet, til å delta i arbeidsprosesser, i samarbeid lokale fosterhjemsforeninger. Deltakende, visuell metodikk vil sikre at ungdommene vil dele fra livet sitt og vil få fram ideer til hva de tenker bør gjøres annerledes. Resultatene samles i et resultatmagasin og presenteres nasjonalt, av ungdommene selv. En prosjektleder og prosjektarbeider gjennomfører, ei prosjektgruppe og ei referansegruppe bistår ift framdrift. En redaksjon med unge bidrar i ferdigstilling av magasinet.
PROSJEKTETS BETYDNING
Setter fokus på et sårt tema, som det har vært altfor lite fokus på
Inviterer unge til å gi råd til barnevernet om hvordan de bør jobbe med noe av det mest grunnleggende i mange unges liv
Bidrar med konkrete innspill og “kjøreregler” for ansatte i barnevernet
Løfter unge stemme ut i offentligheten, og gjennom dette synliggjøre og setter fokus på viktigheten av en god fosterhjemsordning
FRAMDRIFTSPLAN 2012
Avtaler inngås med fosterhjemforeninger lokalt og med deltakere
Problemstillinger og arbeidsmåter for arbeidsprosessene planlegges
Prosjektgruppe og referansegruppe møtes og bidrar til endringer
Arbeidsprosesser i alle regioner gjennomføres, resultater oppsummeres
Referansegruppa hører resultatene og kommer med innspill til runde to
Gjennomføring av nye arbeidsprosesser med unge i i hver region
Resultater samles og oppsummeres og redaksjon etableres
Første utkast av resultatene presenteres
Redaksjonen justerer etter innspillene og lager utkast til magasin
Foto, design og trykk
Lansering for nasjonale myndigheter og media
Utsending fagfolk lokalt og nasjonalt
Sluttrapport
Sluttrapport/artikler (pdf)
Sluttrapportsammendrag
Ved plassering av barn i fosterhjem og på barnevernsinstitusjon har barnevernet hatt alt for lite fokus på søsken. Dette gjelder både ved valg av plasseringssted og kontakt og samvær hvis søsken plasseres forskjellige steder.
I dette prosjektet har Forandringsfabrikken invitert rundt 50 unge med erfaring fra fosterhjem og institusjon, til samarbeid. De har gitt råd om hvordan barn og unge skal høres når søsken plasseres, hvordan kontakt mellom søsken skal bestemmes og være – og hvordan barnevernet kan hjelpe med å ta vare på gode folk – i storfamilie, blant venner og i annet nettverk. I prosjektet har rundt 50 unge i alderen 12-19 år deltatt i arbeidsprosessene. De unge bodde i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon og kom i fra fem fylker i Norge. De har møttes i små grupper, 3-4 ganger. Til sammen er det holdt 17 samlinger. De er invitert i samarbeid med barneverntjenester i kommuner, Bufetat Region Øst og Norsk Fosterhjemsforening.
Rådene ble presentert av 20 unge med erfaring fra barnevernet, i Oslo i mars 2013. De er også samlet i et hefte som er distribuert til myndigheter og til fagfolk og studenter i barnevernet. I tillegg har de unge også formidlet erfaringer og råd i flere samlinger rundt i landet. I juni 2013 vedtok Stortinget endringer i barnevernloven. Det kom tydelig inn i loven at “barneverntjenesten skal der hensynet til barnet ikke taler imot det, legge til rette for samvær med søsken”. Prosjektets arbeid har vært bidrag til dette.
Norsk Fosterhjemsforening og Forandringsfabrikken har fått nyttig kunnskap til bruk i vårt arbeid for forandring. Forandringsfabrikken bruker resultatene ukentlig, som del av informasjons- og opplæringsvirksomhet. Kunnskapen fra prosjektet har blitt en integrert del av resultatformidlingen fra Barnevernsproffene i opplæringsarbeid i kommuner, på høyskoler og på fagdager – i tillegg når fabrikkarbeidere veileder kommuner.