– Vi vet lite om hvor utbredt mage- og tarmsymptomer er blant eldre
Postdoktor Caroline Jensen ser på hvordan kosthold påvirker mage- og tarmproblemer.
Navn: Caroline Jensen
Alder: 32 år
Stilling: Postdoktor
Arbeidssted: Medisinsk Klinikk, Haukeland Universitetssjukehus
Bakgrunn: Klinisk Ernæringsfysiolog (Bachelor i human ernæring, Master i klinisk ernæring)
Vår hypotese er at mage- og tarmsymptomer er utbredt blant friske eldre nordmenn, og mer vanlig hos kvinner
Caroline Jensen, postdoktor
– I dette prosjektet skal vi analysere data fra to tidligere studier for å undersøke hvordan ulike kosthold og kostholdets kvalitet påvirker mage- og tarmsymptomer, bakteriesammensetning i tarmen (tarmflora) og stoffer produsert av tarmbakteriene våre (metabolitter).
– Vi vil se på data fra en toårig randomisert studie hos personer med fedme som har fulgt tre ulike kosthold, samt en populasjonsstudie i friske eldre voksne hvor vi også har kostholdsdata.
Hvorfor er dette viktig?
– Det er stor interesse for koblingen mellom tarmflora, kosthold og helse. Tarmbakteriene påvirkes av kostholdsvanene våre, men betydningen av disse funnene er ikke godt studert. Samtidig, så vet vi lite om hvor utbredt mage- og tarmsymptomer er blant eldre og personer med fedme, til tross for at denne type symptomer kan ha stor påvirkning på livskvalitet.
Hva ønsker dere å finne ut?
– Vi ønsker å kartlegge andelen med mage- og tarmsymptomer blant friske eldre, og utforske hvordan ulike kostholdmønstre henger sammen med tarmflora, tarmrelaterte metabolitter og sykdommer, som irritabel tarm syndrom (IBS). Videre skal vi undersøke hvordan mengde og kvalitet av karbohydrater påvirker mage- og tarmsymptomer, inkludert IBS-plager, tarmflora og dens metabolitter i voksne med fedme.
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
– Prosjekter er todelt, og består av to arbeidspakker. I første arbeidspakke skal vi analysere data fra Hordaland Helseundersøkelse 3 – Mikrobiota-studien. Vi har data fra over 900 personer samlet inn mellom september 2019 og juli 2021. Studien er en del av Hordaland Helseundersøkelse 3 (HUSK3), en stor befolkningsbasert helseundersøkelse blant friske menn og kvinner født i 1950-51 bosatt i Vestland (tidligere Hordaland). Vi skal kartlegge mage- og tarmsymptomer, tarmflora og kosthold, i tillegg til å måle tarmrelaterte metabolitter i avføring og blod.
– I arbeidspakke 2 bruker vi data fra CARBFUNC-studien. Dette er en toårig randomisert kontrollert studie der 192 personer med fedme har fulgt tre ulike kosthold. De tre kostholdene hadde likt innhold av energi (kalorier) og proteiner, men ulike mengde og kvalitet av karbohydrater. Studien ble gjennomført mellom januar 2017 til mai 2021. Vi skal også her se på mage- og tarmsymptomer, tarmrelaterte metabolitter og tarmflora.
Hva er deres hypotese?
– Vår hypotese er at mage- og tarmsymptomer er utbredt blant friske eldre nordmenn, og mer vanlig hos kvinner. Videre tror vi at et kosthold med høyt inntak av raffinerte karbohydrater og tilsatt sukker, samt et lavt inntak av kostfiber er forbundet mer mage- og tarmsymptomer, redusert mangfoldet i tarmfloraen og mer skadelige metabolitter og bakterier i tarmen.
– Vi har også en hypotese om at utover mengde karbohydrater, så påvirker også kvaliteten av karbohydratene vi spiser mage- og tarmsymptomer, tarmflora og tarmrelaterte metabolitter.
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
– Initiativtaker for prosjektet er professor Gülen Arslan Lied, leder for Senter for Ernæring ved Universitet i Bergen. Andre involverte i prosjektet er professor Simon Erling Nitter Dankel, professor Jan Gunnar Hatlebakk og professor Ottar Nygård. I tillegg er det en rekke andre lokale, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere med i prosjektet. Prosjektet er forankret ved Seksjon for fordøyelsessykdommer, Medisinsk Klinikk, Haukeland Universitetssjukehus, og Magetarm-forbundet er med som brukerorganisasjon.
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– Vi har med oss to brukerrepresentanter i prosjektet; en fra Magetarm-forbundet og en fra Landsforeningen for Overvektige. Brukerrepresentanten fra Landsforeningen for Overvektige har bidratt som brukerrepresentant i CARBFUNC-studien fra starten, og var involvert i planlegging og gjennomføring av studien. Begge brukerrepresentantene vil aktivt involveres videre i dette prosjektet, og blant annet kommunisere resultater til aktuelle grupper og offentligheten, i tillegg til å bidra med hvordan resultatene kan implementeres og videreføres.
Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?
– Ja, det er viktig for meg å formidle at prosjektet ikke kun har som mål å se på sammenheng mellom mage- og tarmsymptomer og kosthold, men også bidra til å bedre livskvaliteten hos eldre og personer med fedme, gjennom resultatene vi får!
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
Tarmfloraen har stor betydning for helsen. Endring bakteriemangfold og -sammensetning i tarmen er blitt knyttet opp til en rekke tilstander som irritabel tarmsyndrom (IBS), diabetes og fedme. Både IBS og fedme rammer mange nordmenn, og har stor påvirkning på livskvalitet. Til tross for betydelig forskning og politiske satsninger de siste årene, så mangler vi fortsatt gode behandlingsstrategier for begge tilstander. Vi vet at tarmbakteriene våre påvirkes av kostholdsvaner, og et typisk vestlig kosthold med høyt inntak av ultraprosessert mat, raffinert sukker, mettet fett, rødt kjøtt og lavt inntak av fiber kan tenkes å ha negative helseffekter via endring i tarmflora. Betydningen av funnene er ikke godt nok studert. Er det sånn at tarmbakteriene våre og tarmrelaterte metabolitter kan være nøkkelen til å bedre forstå utviklingen av IBS og fedme? Hvilken betydning har kvaliteten på kostholdet? Målet med prosjektet er å undersøke hvilken betydning kostens kvalitet har på IBS-plager, tarmflora og dens metabolitter (både beskyttende og skadelige metabolitter). Vi skal: 1) identifisere forekomst av IBS i eldre og hvilken påvirkning ulike kostholdsmønstre har på overnevnte parametre og 2) undersøke betydning av mengde og kvalitet (type) karbohydrater, samt kostholdets kvalitet, på overnevnte parametre, i personer med fedme, og om tarmbakteriene og nivå av tarmmetabolitter har betydning for vekttap og respons på ulike dietter. Prosjektet består av to arbeidspakker. I arbeidspakke 1 vil vi bruke innsamlet data fra Hordaland Helseundersøkelse- Mikrobiota (HUSK3 Mikrobiota), en delstudie av den store helseundersøkelsen på Vestlandet som er gjennomført for tredje gang. Deltakerne har levert inn avføringsprøve, tatt blodprøver og fylt ut spørreskjema relatert til IBS-symptomer og kosthold (850 deltakere). I arbeidspakke 2 vil vi bruke innsamlet data fra Dietary Carbohydrate and Internal Body Fat studien (CARBFUNC). Dette er en randomisert kontrollert intervensjonsstudie i personer med fedme, som er randomisert til å følge tre ulike dietter over 2 år (193 deltakere). Diettene har lik mengde kalorier og protein, men ulik mengde og kvalitet av karbohydrater (prosessert vs. uprosessert). Deltakerne har møtt på seks studievisitt, og levert avføringsprøve, fylt ut spørreskjema relatert til IBS-symptomer og kosthold. Vi vil analysere tarmflorasammensetningen og -funksjon med toppmoderne og avanserte sekvenseringsteknikker, samt tarmrelatert metabolitter i blod. Vi forventer å identifisere nye tarmrelaterte metabolitter, med potensial til å benyttes som biomarkører som kan forutsi respons og vekttap på ulike dietter, samt predikere sykdomsutvikling på et tidlig stadium. Gjennom prosjektet forventer vi å bidra til å tette dagens kunnskapshull og gi økt kunnskap om betydningen av kosthold på tarmflora og dens metabolitter, IBS og fedme. Resultatene vil ha direkte verdi for personer med IBS og fedme, og vil kunne bidra til utvikling av nye kostanbefalinger.