Til fosterbarnets beste
Søknadssammendrag
BAKGRUNN
Bor i dag i Norge ca 8000 barn og unge i fosterhjem. Både barn som bor kortvarig og de som vokser opp i fosterhjemmet skal ha kontakt med sine opprinnelige foreldre. Det er nedfelt i FNs barnekonvensjon og lov om barneverntjenester. I Barnekonvensjonen står det, art9: Partene skal respektere den rett et barn som er atskilt fra en eller begge foreldre har til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldrene regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste. I Barnevernloven er samværsretten beskrevet, Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre. Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Fylkesnemnda kan bestemme at andre enn foreldrene skal ha rett til samvær med barnet. I litteraturen om fosterbarn og samvær blir det ofte innledningsvis nevnt at samvær er forbundet med konflikt. Ifølge Barnekonvensjonen har barn fra fylte 7 men også før informeres og kunne uttale seg om samvær, dette skjer i altfor sjelden grad.
IDE
Fosterbarn, opprinnelige foreldre og fosterforeldre uttrykker hva de tenker er godt samvær. De gir råd til barnevernet om hva slags systemendringer som må til for å sikre at barn og unge i fosterhjem får best mulig samvær med opprinnelig familie og det opprinnelige nettverket rundt barnet. De får uttrykke sin opplevelse av hvordan de i dag opplever ordningene rundt samvær med opprinnelig familie og nettverk.
MÅL: Ansatte i barnevernet får innspill på hvordan opprinnelige foreldre, fosterbarn og fosterforeldre tenker barnevernstjenesten kan bli enda bedre. Barnevernstjenestene rundt om i landet gjør, bygd på innspillene fra brukerne, en enda bedre jobb rundt det med samvær.
Delmål: Fosterbarn blir hørt og deres synspunkt og forslag blir tatt på alvor. Prosjektet er bidrag til å oppfylle FNs Barnekonvensjon.
Opprinnelige foreldre og fosterforeldre blir behandlet likeverdig og opplever å bli tatt på alvor og møtt med respekt. Fosterbarn, opprinnelige foreldre og fosterforeldre får inspirasjon i arbeidsprosessene og ”vokser” gjennom å oppleve at deres kunnskap og erfaring er nyttig.
Resultatheftet gir ansatte konkrete verktøy. NFF får nyttig kunnskap til bruk i sitt påvirkningsarbeid og sin kurs- og foredragsvirksomhet.
MÅLGRUPPE
Målgruppe for prosjektet er ansatte i barnevernstjenesten i kommunene i Norge, spesielt de som har ansvar for oppfølging av fosterhjem, både i kommunal og statlig barnevernstjeneste. Målgruppe er også ansatte i BUF-etat rundt om i landet – og i BUFdir nasjonalt.
Deltakerne vil være 20 fosterbarn i alderen 13-18 år i tre av NFFs regioner til å delta i arbeidsprosesser. Parallelt 15 fosterforeldre og 15 opprinnelige foreldre inviteres i egne arbeidsprosesser. Dette vil gjøres i samarbeid med de lokale fosterhjemsforeningene. Noen av deltakere blir så sammen en redaksjon for å utarbeide samværsråd. Resultatene vil samles i et konkret resultatmagasin, til bruk for barnevernstjenester over hele landet. Fosterbarn, opprinnelige foreldre og fosterforeldre vil bidra i lanseringen – for nasjonale myndigheter og for media.
PROSJEKTETS BETYDNING
Gir konkrete innspill og ”kjøreregler” ansatte i barnevernet kan bruke i hverdagen, nå ut til barnevernstjenesten i hele landet, skape entusiasme og begeistring blant barnevernsansatte, løfte brukernes stemme ut i offentligheten og gjennom dette, sette fokus på viktigheten av en god fosterhjemsordning, gi fosterbarn og fosterforeldre mulighet til å bli hørt og møtt på alvor og gi et viktig bidrag til økt brukermedvirkning i barnevernstjenen.
FRAMDRIFTSPLAN
Prosjektgruppe etableres og gjennomfører 2-3 møter 1.halvår. Avtaler inngås mellom prosjektansatte og lokale fosterhjemsforeninger de to stedene. Problemstillinger planlegges. Gjennomføring av arbeidsprosesser med fosterbarn, opprinnelige foreldre og fosterforeldre. Redaksjon etableres, og starter arbeidet med oppsummering Første utkast av resultatene presenteres for prosjektgruppa. Resultatmagasin produseres og sendes ut til hele landet. Lansering gjennomføres.
Sluttrapport
Sluttrapport/artikler (pdf)
Sluttrapportsammendrag
I Norge bodde det i 8787 barn og unge i fosterhjem i utgangen av 2010. Noen av barna vil bo i fosterhjemmet en kortere periode for så å flytte hjem igjen til foreldrene, andre vil bo der hele oppveksten. Alle skal de ha kontakt med sine opprinnelige foreldre. Dette er nedfelt i ulike norske lover.
Både saksbehandlere og tilsynsførere skal snakke med barna om kontakten med opprinnelsesfamilien. Mange saksbehandlere uttaler at de synes det er vanskelig å finne fram til gode samværsordninger, fosterforeldre opplever at det tas mer hensyn til foreldrene enn barna, og mange av de opprinnelige foreldre opplever at de ikke blir hørt om samvær.
Samværsproffene” hadde som overordnet målsetting å gi ansatte i barnevernet innspill på hvordan fosterbarn, foreldre og fosterforeldre tenker barneverntjenesten kan bli bedre rundt dette med samvær. Prosjektet la til rette for at fosterbarn, foreldre og fosterforeldre utrykte sine opplevelser rundt samvær med fosterbarnets familie og nettverk – og hva de tenker som er godt samvær. De ga råd til barnevernet om hvilke systemendringer som må til for å sikre at barn og unge i fosterhjem får best mulig samvær. Deltakere har vært unge 13-18 år, som nå bor i fosterhjem, i tillegg foreldre og fosterforeldre. Til sammen ca 65 personer har deltatt, på samlinger rundt om i Norge. 1. april 2011 ble Samværsproffenes råd presentert, og et hefte og filmer ble overrakt til norsk barnevern. Prosjektet ble gjennomført av Marit Sanner i Forandringsfabrikken i samarbeid med Hege Sundt og Norsk Fosterhjemsforening.
Vi mener SamværsProffene i hovedsak har oppnådd prosjektets målsettinger, selv om det gjenstår mer arbeid for at filmene og heftet er godt nok kjent i alle deler av barnevernet. Det har vært møter i Bufdir, BLD og KS, og rådene fra SamværsProffene er dermed nådd bredt ut til beslutningstakerne. Filmene og heftet brukes i daglig arbeid av ansatte, videre brukes det i undervisning og veiledning for studenter, fosterforeldre, tilsynsførere og ansatte i kommunalt, privat og statlig barnevern.