Tilbakeføring fra fosterhjem

Denne rapporten har presentert funn fra en gjennomgang og analyse av alle fylkesnemndsvedtak etter bvl. § 4-21 som ble fattet i 2001. Sakene omfattet 179 barn, like mange gutter som jenter. Da tilbakeføringsspørsmålet ble behandlet var halvparten av barna 12 år eller eldre, og en fjerdedel var over 15 år. Bare noen helt få var yngre enn tre år.

For halvparten av barna fattet nemnda vedtak om å oppheve omsorgsvedtaket. Barnets alder ved tilbakeføringssaken hadde en meget klar sammenheng med nemndas beslutning. Det hadde også en meget klar sammenheng med måten saken ble behandlet på i nemnda, og også med om partene hadde felles eller separate påstander.

Behandling etter reglene i sosialtjenestelovens § 9.11 resulterte alltid i at omsorgsvedtaket ble opprettholdt, og behandling i full nemnd resulterte som oftest i det samme. Omvendt resulterte nesten alltid forenklet behandling i at omsorgsvedtaket ble opphevet.

Jo yngre barnet var, desto større var sannsynligheten for at kommune og foreldre hadde separate påstander og for at omsorgen ikke ble opphevet. Jo eldre barnet var, desto større var sannsynligheten for at kommunen og foreldrene hadde felles påstander og for at omsorgen ble opphevet.

Kriteriet ”forsvarlig omsorg” var det kriteriet de aller fleste sakene ble besluttet etter. Terskelen for hva nemnda definerte som forsvarlig omsorg syntes å ligge lavere i sakene hvor foreldre og kommune hadde felles forslag til vedtak, og hvor barna/ungdommene ofte allerede var flyttet ut av tiltaket, enn i sakene hvor foreldre og kommune hadde separate påstander, og hvor barnet som oftest var i fosterhjem.

Bare to saker ble besluttet ut fra kriteriet om ”tilknytning til mennesker og miljø der barnet er”. I en del saker ble kriteriet brukt som et understøttende argument for ikke å oppheve omsorgen, og i noen helt få saker for å formidle nemndas oppfatning av at det ville være nytteløst for foreldrene å bringe saken inn for domstolen, uansett hvilken endring de måtte oppnå.

Barnets mening ble tillagt meget større vekt i sakene hvor nemnda besluttet tilbakeføring enn i sakene hvor nemnda besluttet fortsatt omsorg. Barna som ble tilbakeført var da også eldre, og mange av dem var svært klare på hva de mente.