Tystnaden i Sápmi
«Ikke lenger stille» er målet med den sterke filmen som tar for seg overgrep og fortielseskultur.
– Vi har jo laget filmen fordi vi ønsker å skape en endring. Vi ønsker å gi publikum kunnskap om overgrep og psykisk helse i Sápmi, og på denne måten sjansen til å være med på å forebygge og endre fremtiden gjennom forståelse, åpenhet og dialog, sier produsent og prosjektleder Linn Henriksen.
Høsten 2022 hadde filmen «Tystnaden i Sápmi» premiere på norske kinoer. Det er Liselotte Wajstedt som har regien på dokumentaren, som forteller historien til to unge kvinner, Marion Anne Rimpi og Ida Labba Persson.
Ble ikke trodd
For Ida startet marerittet på påskefestivalen i Kautokeino. Der ble hun voldtatt. Men saken hennes ble henlagt.
Til Nrk forteller hun at det har vært verdt å stå fram med historien, selv om det tidvis har vært enormt krevende.
– Akkurat det å ikke bli trodd, og å bli betvilt. At ordene til han som utførte handlingene mot meg har veid mer enn mine. Rettssaken ble ingenting. Da var det som at jeg ble en «drama queen», fordi jeg fortalte det som det var, sier hun i intervjuet.
Se trailer for Tystnaden i Sápmi her:
Taushetskultur
Den andre kvinnen i filmen, Marion Anne Rimpi, representerer pårørendeperspektivet i filmen. Moren hennes var en av ofrene i den så kalte Tysfjord-saken, der totalt elleve kvinner sto fram og fortalte om overgrep. De var alle lulesamer, og fortalte også om en taushetskultur, der man ikke skulle snakke om overgrepene.
Saken ble først kjent gjennom media, men har i ettertid resultert i en storstilt etterforskning og flere av overgriperne er nå dømt.
Likevel er det mange som blir utsatt for overgrep, som opplever å ikke bli trodd, eller at overgrepene blir dysset ned.
Håper filmen kan engasjere publikum
Det håper produsent Linn Henriksen at filmen kan bidra til å endre.
– Problematikken filmen tar opp skjer jo ikke bare i Sápmi, så dette er en film alle burde se, sier hun, og legger til:
– Vi håper at filmen skal kunne aktivere engasjement hos publikum, slik at vi alle kan jobbe sammen mot overgrep og psykisk uhelse, som er et folkehelseproblem. Og vi må stå sammen for å klare dette – hele samfunnet må bidra.
På turné
Våren 2023 er Tystnaden i Sápmi på turné rundt i Norge, og det blir satt opp spesialvisninger for både hjelpeapparatet og andre.
Torsdag 30. mars blir det to visninger i Oslo. Den første er en spesialvisning for hjelpeappratet, mens den andre er en ordinær visning for alle. På begge arrangementene blir det innlegg og mulighet for å stille spørsmål.
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Prosjektet gir gjennom filmen et unikt innblikk i en alvorlig problematikk i et lukket samfunn. Gjennom dette innblikket kan det åpnes opp for dialog om overgrep og psykisk helse i Sápmi, og strukturene rundt dette. Det skaper en viktig arena for åpenhet, innsikt og forebygging. Opplegget for ungdommene gjøres i samarbeid med “Den kulturelle skolesekken”. Opplegget for helsevesenet og ordinært publikum gjøres i samarbeid med distributør av filmen.
Målsetting for prosjektet
Målet er å ferdigstille filmen og lansere den. Benytte filmvisning med påfølgende samtaler som en inngangsport til å skape åpenhet om et tabubelagt tema. Gi publikum kunnskap om overgrep i Sápmi, og på denne måten forebygge og endre fremtiden gjennom forståelse, åpenhet og dialog.
Målgruppe
Ungdommer i videregående skole, ansatte i helsevesenet og Sápmis innbyggere i alle aldrer.
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
7500
Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet
Prosjektet gjennomføres sammen med flere samarbeidspartnere, disse deltar alle aktivt i utvikling og gjennomføring av prosjektet: Mental Helse, Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern (SANKS), Den kulturelle skolesekken (DKS) og filmens distributør. Prosjektet er delt inn i 2 faser. Fase 1 går ut på å ferdigstille filmen i samråd med våre samarbeidspartnere. Samt utvikling av relevante visningsopplegg for for de ulike målgruppene. Vi vil utvikle 3 varianter for de 3 ulike målgruppene: ungdom, ansatte i helsevesenet og ordinært publikum. Fase 2 går ut på å gjennomføre visningsoppleggene for de ulike målgruppene, evaluere måloppnåelsen i prosjektet og planlegge neste runde.
Fremdriftsplan for prosjektet
Prosjektet gjennomføres sammen med flere samarbeidspartnere som alle deltar aktivt i utvikling og gjennomføring av prosjektet – Mental Helse, Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern (SANKS), DKS og filmens distributør. Prosjektet er delt inn i 2 faser. Fase 1 går ut på å ferdigstille filmen og utvikle relevante visningsopplegg for de ulike målgruppene. Fase 2 er gjennomføringen av oppleggene.
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
Tystnaden i Sápmi er en dokumentarfilm som handler om overgrep, fortielseskultur og psykisk uhelse i Sápmi. Filmen tar tak i tabuer og hendelser som har plaget mange unge samer– i generasjoner. Overordnet mål for prosjektet var: Bryte stillheten – skape endring innenfra! Ferdigstille og lansere filmen. Benytte filmvisning med påfølgende samtaler og foredrag som en inngangsport til å skape åpenhet om tabubelagte temaer i et lukket samfunn. Gi publikum kunnskap om overgrep og psykisk uhelse i Sápmi, og på denne måten sjansen til å være med på å forebygge og endre fremtiden gjennom forståelse, åpenhet og dialog. Prosjektet har hatt 3 ulike målgrupper: 1. «Hjelpeapparatet» – ansatte innen primær og sekundær helsetjeneste, politi, barnevern, lærere osv. 2. Ungdom – elever i ungdoms- og videregående skole. 3. Ordinært publikum – i hovedsak innbyggere i Sápmi.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
1.Sette sammen en ressursgruppe som kan bistå i prosjektarbeidet. Å sette sammen en ressursgruppe var en viktig del av prosjektet og denne gruppen har vært helt avgjørende for å få planlagt og gjennomført aktiviteter og tiltak. 2. Finne andre relevante samarbeidspartnere. Effekten av å finne så mange gode og relevante samarbeidspartnere var særdeles stor for rekrutteringen til alle målgruppene. 3. Utføre testvisninger for publikum i de ulike målgruppene og samarbeidspartnere, og ferdigstille filmen i samråd med ressursgruppe og søkerorganisasjon. Effekten av dette målet har vært meget god. 4. Utvikle og gjennomføre visningsopplegg, i samarbeid med søkerorganisasjon, for de 3 ulike målgruppene. Få et samlet publikumstall på minimum 7500. Effekten av dette målet har vært god. 5. Evaluere visningsoppleggene og planlegge ny runde. Også effekten av dette målet har vært god.
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
5500
Prosjektgjennomføring/Metode
Beskrivelse av metode/tiltak/aktivitet 1. Sette sammen ressursgruppe. 2. Finne andre relevante samarbeidspartnere. Det ble lagt ned mye arbeid i å finne flere relevante samarbeidspartnere. Dette resulterte i en lang liste med samarbeidspartnere som har hjulpet oss i arbeidet med å nå ut til de ulike målgruppene. 3. Ferdigstille filmen. Filmen ble ferdigstilt i samråd med ressursgruppen og et frivillig testpublikum 4. Utforme informasjon til rulleteksten og informasjonsmateriell. 5. Utvikle og planlegge visningsopplegg for ungdom. Ressursgruppen har planlagt og utviklet et eget visningsopplegg for ungdom. 6. Utvikle distribusjonsplan og visningsopplegg for ordinært publikum og «hjelpeapparatet». 7. Gjennomføre visningsopplegg for de ulike målgruppene.. 8. Evaluering av visningsoppleggene og planlegging av ny runde. Underveis i turnéen har vi evaluert både visningsopplegg og strategi og vi har gjort små endringer. Etter endt kinoturné møttes ressursgruppa, produsent og distributør i Alta 15-16.juni 2023 til evaluerings-samling. På denne samlingen fikk vi utført en grundig vurdering av prosjektet og planlagt veien videre.
Resultater og resultatvurdering
Gjennom dette prosjektet har vi oppnådd målene vi satte oss i prosjektbeskrivelsen, og vi har vært på turné i 26 kommuner, inkludert alle de samiske forvaltningskommunene. Filmen er vist 70 ganger i løpet av turnéen, og vi har fått tilbakemeldinger fra både publikum og fagpersonell på at film og visningsopplegg har vært veldig nyttige for dem, samt at vi har klart å skape en åpenhet og en arena for å snakke om veldig tabubelagte tema. Resultatene viser at prosjektet har gitt stor positiv verdi for målgruppene i form av økt kunnskap, bevisstgjøring og muligheten til å selv bidra til endring. Endring skjer ofte innenfra i kulturer og det har vært avgjørende for vårt prosjekt at det er 2 unge kvinner fra den samiske kulturen som selv har tatt et oppgjør og har ønsket å skape en endring, innenfra og ut. Gjennom dette prosjektet har også storsamfunnet fått en mulighet til å støtte opp om denne endringen, så det har også virket brobyggende.
Oppsummering og videre planer
Prosjektet har gjennom filmen gitt et unikt innblikk i en alvorlig problematikk i et lukket samfunn. Gjennom dette innblikket har det blitt åpnet for opp for dialog om overgrep, fortielseskultur og psykisk uhelse i Sápmi, og strukturene rundt dette. Prosjektet har skapet en viktig arena for åpenhet, innsikt og forebygging. Vi ser for oss videre bruk av filmen på følgende måte: Fortsette med filmvisning og opplegg for ungdom og «hjelpeapparatet». Vi vil benytte erfaringene vi har gjort oss så langt til å tilgjengeliggjøre film og visningsopplegg for enda flere.