Veiledning til enslige mindreårige asylsøkere

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Enslige mindreårige med begrenset tillatelse og deres hjelpere mangler kunnskap og forståelse for hva slags type tillatelse de har fått og hvilke vurderinger forvaltningen er forpliktet til å gjøre i slike saker. Mange mangler også informasjon om hva som skal til for å oppheve begrensningene. Hovedutfordringen med tillatelsen er imidlertid opplevelsen av midlertidighet og hva dette gjør med den psykiske helsen til de som får en slik tillatelse. Enslige mindreårige forstår ofte ikke vedtakene og bekymrer seg for om de egentlig har lov til å bo i Norge når tillatelsen utløper.

Målsetting for prosjektet

Det er to hovedmål med dette prosjektet • Enslige mindreårige asylsøkere har fått bistand til å forstå og vurdere sin egen sak og hvilke muligheter de har for å oppheve begrensningene i oppholdstillatelsen sin. • Enslige mindreårige har fått opphevet begrensningene i oppholdstillatelsen.

Målgruppe

Enslige mindreårige asylsøkere med begrenset oppholdstillatelse grunnet identitetstvil

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

125

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Vi om midler til et prosjekt hvor vi skal bistå denne gruppen med informasjon og veiledning i hvordan de skal gå frem for å søke om fornyelse og oppheve begrensningene. I samtalene vil vi forklare regelverket og praksis angående slike tillatelser, gjennomgå vedtak fra utlendingsforvaltningen, avklare fakta i saken og gi tilbakemelding på hva forvaltningen forventer at ungdommen skal gjøre angående fremskaffelse av pass og en vurdering av den individuelle saken i henhold til unntakskravet. Vår erfaring er at også nettverket rundt ungdommen har en svært viktig funksjon som brobygger mellom oss og ungdommen, og en viktig medspiller i denne prosessen som gjerne er med i samtalen som en støttespiller. Et viktig formål med samtalen er å aktivisere ungdommen til å aktivt ta ansvar for egen sak. Vår erfaring er at mange av ungdommene blir passivisert av situasjonen og ikke orker å ta tak i den. Dette har vi fått bekreftet fra Vergeforeningen og ansatte ved bofellesskap.

Fremdriftsplan for prosjektet

Vi anslår at vi vil trenge en periode på to uker til å informere om tilbudet og forberede plan for kontakt og utvikling av samtalemetodikk. Dette vil vi også jobbe med kontinuerlig underveis. Utover dette vil aktiviteten være knyttet til oppfølging og kontakt med de enslige mindreårige og deres hjelpere som kontakter oss, vurdering av vedtak og praktiske forberedelser knyttet til reising, tolk og lignende før møter med ungdommene.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Opprinnelig målgruppe var (tidligere) enslige mindreårige asylsøkere med begrenset oppholdstillatelse. Underveis i prosjektet så vi behov for å inkludere EMA som har fått opphevet begrensninger, men som fremdeles opplever midlertidighet og legitimasjonsproblemer fordi de har ulik ID i hjemlandets pass og hos utlendingsforvaltningen. Prosjektet har to hovedmål: • Ungdommene har fått bistand til å forstå og vurdere egen sak og muligheter for å oppheve begrensningene i tillatelsen sin/ få én samsvarende identitet • Ungdommene har fått opphevet begrensningene i tillatelsen/ fått én samsvarende identitet Delmål: • Opprinnelig delmål var at min. 100 ungdommer har mottatt informasjon og veiledning. Dette ble i løpet av prosjektperioden nedjustert til 50 ungdommer • NOAS har utviklet en metode for kontakt med EMA om begrensede tillatelser • NOAS har fått et kunnskapsgrunnlag for å vurdere videre veiledningsbehovet for EMA med begrenset tillatelse

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Når det gjelder effektmål har vi hatt stort fokus på første hovedmål, om å bistå ungdom til å forstå egen sak og fremtidsmuligheter. Gjennom den dialogiske metodikken har vi kunnet bli så sikre som mulig på at ungdom forstår. Vi har fått tilbakemelding fra ungdommer og støttepersoner på at veiledningen var tydelig og god og ga forståelse av regelverk og vurderinger. Vi har sett at ungdommer som har slik mulighet, har fulgt opp ved å skaffe hjemlandets dokumenter på riktig vis. Det andre hovedmålet var at ungdom har fått opphevet begrensninger/har fått én samsvarende identitet. Ti ungdommer opplevde markante positive endringer i perioden: seks fikk opphevet begrensninger i tillatelsen, ytterligere to skaffet ID-dokumenter, én ble ikke utvist på tross av forhåndsvarsel og én ble bosatt i en kommune. I tillegg venter to ungdommer på svar om ID-endring hos forvaltningen etter at vi veiledet om hvilke momenter som var relevante i slik søknad.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

34

Prosjektgjennomføring/Metode

I fire runder har vi rekruttert ungdommer, gjennomgått dokumenter i utlendingssak og organisert første veiledningsmøte. Hver ungdom har fått informasjon om prosjektdeltakelse. Veiledningssamtalene har hatt to hovedtema: «din tillatelse» og «hva skjer i fremtiden». Vi har gjennomgått regelverk, individuelle vurderinger fra forvaltningen, avklart fakta i saken, gitt tilbakemelding på mulighet for å få en ordinær tillatelse/situasjon og hva som skal til for å miste tillatelsen. Tillitsbygging har vært av sentral betydning. Ungdommers nettverk har spilt en viktig funksjon som brobygger og, der mulig, medspiller i prosessen. Prosjektansvarlig har erfaring med den dialogiske samtalemetode og har i samråd med dr. polit. Åse Langballe videreutviklet denne til veiledningsøyemål. Måltallet om min. 100 ungdommer måtte nedjusteres til 50 i perioden. Grunnen var at mange av ungdommene kan beskrives som veldig sårbare, og samtidig var flere av sakene svært komplekse med større utredningsbehov enn beregnet. Vi har dessverre heller ikke nådd det nedjusterte måltallet. Etter Talibans maktovertakelse i Afghanistan tok mange av prosjektungdommene igjen kontakt for ytterligere veiledning.

Resultater og resultatvurdering

Vi hadde et resultatmål om antall prosjektdeltakere. Vi har hatt 34 deltakere i prosjektet. For disse ble det gjennomført over 136 veilednings-/informasjonssamtaler: 30 personlige møter, 11 videomøter, 45 oppfølgingssamtaler på telefon, mer enn 50 samtaler med støtteperson utenom møtene. I tillegg til veiledningssamtalene, holdt vi tre informasjonsmøter om begrensede tillatelser for kommunalt tilsatte i barnevernet i Trondheim og Bergen kommuner. Møtene nådde til sammen over 50 miljøarbeidere og saksbehandlere. Vi endte dermed med et lavere resultatmål enn planlagt, men også et høyere antall samtaler totalt sett. NOAS har gjennom dette prosjektet utviklet en metode for kontakt med EMA om begrensede tillatelser, og har fått et kunnskapsgrunnlag for å vurdere veiledningsbehovet videre.

Oppsummering og videre planer

NOAS opplever at veiledningsprosjektet har stor verdi, men at det er ressurskrevende arbeid. Antall personer i målgruppen har gått noe ned i perioden, men mange ungdommer har en lang og nær umulig vei til å endre sin situasjon samtidig som regelverk og praksis ligger fast på svært strengt. Ungdommene har stort behov for veiledning i sine jevnlige møter med hjemlandets myndigheter og norsk utlendingsforvaltning. NOAS’ mulighet til å fortsette veiledningen avhenger av videre økonomisk støtte.