Veiledning til tidligere enslige mindreårige asylsøkere

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Tidligere enslige mindreårige som har fylt 18 år har ikke lenger verge og har nå har ansvar for sin egen utlendingssak. I brevene fra myndighetene er det ofte oppstilt mange ulike vilkår og regler. Mange ungdommer har svært vanskelig for å forstå hva disse formuleringene innebærer. Mange er redde for å miste oppholdstillatelsen sin. Dette er allerede en svært sårbar gruppe og usikkerhet og opplevelse av midlertidighet bidrar til å forsterke denne sårbarheten og skaper dårlig psykisk helse, og verken de eller andre hjelpere vet hvordan de skal komme seg videre med sine bekymringer.

Målsetting for prosjektet

• 80 tidligere enslige mindreårige asylsøkere har fått bistand til å forstå og vurdere sin egen sak og situasjon • Enslige mindreårige med begrenset tillatelse har fått opphevet begrensningene i oppholdstillatelsen. • NOAS har overført sakskunnskap til personer i ungdommenes nettverk.

Målgruppe

Tidligere enslige mindreårige med begrenset oppholdstillatelse eller flyktningstatus

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

80

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Når vi får henvendelser om å bistå i disse sakene, vil vi først gjennomgå saksdokumentene og innkalle til en samtale. I samtalene vil vi forklare regelverket og praksis angående personens tillatelse, gjennomgå vedtak fra utlendingsforvaltningen, avklare fakta i saken og eventuelt gi tilbakemelding på hva forvaltningen forventer at ungdommen skal gjøre. Også nettverket rundt ungdommen spiller en svært viktig funksjon som brobygger mellom oss og ungdommen, og er en viktig medspiller i denne prosessen. Erfaringsmessig er det gjerne barnevernstjenesten, (tidligere) verger, psykisk helsetjeneste, utekontakten eller andre som spiller slike roller i disse ungdommenes liv. Et viktig formål med samtalene er å aktivisere ungdommen til å aktivt ta ansvar for egen sak. Vår erfaring er at mange av ungdommene blir passivisert av situasjonen og ikke orker å ta tak i det som eventuelt må tas tak i. Gjennom samtaler vil vi også motivere ungdommene til dette. Vi har i årets prosjekt utviklet en egen samtalemetodikk rettet mot denne gruppen.

Fremdriftsplan for prosjektet

Erfaringene fra dagens prosjekt er at det sitter flere ungdommer ute i kommunene som ønsker og trenger veiledning. Vi har nå avsluttet utadrettet kontakt, men får vi støtte for en ny periode vil vi umiddelbart ta kontakt ut til aktuelle kommuner. Aktivitetene vil kun være knyttet til oppfølging og samtaler kontakt med (tidligere) EMA, vurdering av vedtak og praktiske forberedelser knyttet til møtene.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

NOAS har gjennomført et veiledningsprosjekt til (tidligere) enslige mindreårige med begrenset oppholdstillatelse eller flyktningstatus. Målsettingen har vært å øke ungdommenes forståelse av deres utlendingssak, gi økt trygghet om hva som skjer i deres sak og situasjon i fremtiden, og at ungdom blir i stand til å ta aktivt ansvar for egen sak. Bakteppet er vår erfaring med at mange ungdommer mangler slik forståelse, sammenholdt med økt usikkerhet om status i Norge som følge bl.a. av myndighetenes fokus på tilbakekall av oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Vi har gjennomført 74 ordinære veiledningssamtaler med 54 ungdommer i hovedmålgruppen og deres støttepersoner. I tillegg har vi gjennomført samtaler med 30 ungdommer som tilhører hovedmålgruppen, men som har tatt kontakt med oss om tema litt på siden av prosjektet, og dermed fått mindre inngående veiledning. Prosjektdeltakerne har gitt tilbakemelding om at regelverk og vurderinger er blitt klarere etter veiledning. Ungdom som hadde fått beskjed fra politi eller UDI om at de måtte uttale seg om saken sin, formidlet at de følte seg bedre rustet til det. Ti ungdommer i prosjektet opplevde positive endringer av vesentlig karakter i perioden.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

84

Prosjektgjennomføring/Metode

Vi har ikke måtte foreta noen særskilt rekruttering til prosjektet, fordi vi bygget videre på et tidligere veiledningsprosjekt. Vi har i tillegg fått økte henvendelser inn til NOAS på naturlig måte. En viktig forutsetning for veiledningssamtalen, er at NOAS kjenner ungdommens sak. Hver henvendelse starter derfor med innhenting av saksdokumenter i utlendingssak og gjennomgang av disse. Selve veiledningssamtalen tilpasses den enkelte, men har som regel to hovedtema: «din tillatelse» og «hva skjer i fremtiden». Vi har gjennomgått regelverk, individuelle vurderinger fra forvaltningen, avklart fakta i saken, gitt tilbakemelding på muligheter for å få en ordinær tillatelse/situasjon og hva som skal til for å miste tillatelsen. Der forvaltningen har åpnet vurdering av tilbakekall av tillatelsen, har vi gjennomgått denne prosessen og tilbakekallsvurderinger grundig. Tillitsbygging har vært av sentral betydning. Ungdommers nettverk har spilt en viktig funksjon som brobygger og, der mulig, medspiller i prosessen. Prosjektansvarlig har erfaring med den dialogiske samtalemetode og har i samråd med dr. polit. Åse Langballe videreutviklet denne til veiledningsøyemål.

Resultater og resultatvurdering

NOAS har gjennom dette prosjektet videreutviklet metoden for kontakt med enslige mindreårige med usikker oppholdsstatus, og har fått et kunnskapsgrunnlag for å vurdere veiledningsbehovet videre. I løpet av prosjektperioden er vi blitt inngående kjent med tilbakekallssaker, både prosessuelt og innholdsmessig. På noen områder mener vi det står dårlig til hva gjelder ungdommenes rettssikkerhet, bl.a. er det svært lange saksbehandlingstider og mangel på rettshjelp. Vi har lagt grunnlaget for videre påvirkningsarbeid på, og har gjennomført møter med UDI, Sivilombudet og stortingspolitikere om tilbakekall i perioden.

Oppsummering og videre planer

Vår opplevelse av veiledningen er at det er nødvendig, men svært ressurskrevende arbeid. Vår mulighet til å fortsette veiledningen med samme kvalitet og skala avhenger av økonomiske ressurser.