Hjelpeside: Registrert rapport

En registrert rapport er en form for forskningsartikkel der studieprotokollen blir fagfellevurdert før selve studien gjennomføres, og hvor endelig publisering er uavhengig av studiens funn. Registrert rapport er utformet med mål om å redusere publikasjonsskjevhet («publication bias») og andre former for rapporteringsskjevhet.

Publiseringsformen gir samtidig fleksibilitet til å utføre utforskende ikke-planlagte analyser og rapportere tilfeldige funn.

Ved registrert rapport legges det opp til at studiens design og metode planlegges i detalj, og at metodologiske utfordringer avklares, før studien starter og deltakere rekrutteres. Dette gir et mer robust studiedesign, minimerer risikoen for at studien ikke lar seg gjennomføre, og gir mer pålitelige resultater.

Før forskningen utføres, sender forskerne inn et såkalt Stage 1-manuskript til et tidsskrift som tilbyr publikasjonsformen registrert rapport.

Stage 1-manuskriptet inkluderer en introduksjon (med hypoteser der det er relevant), samt forskningsdesign, metodiske detaljer og analyseplaner. Etter fagfellevurdering og eventuell revisjon, blir beslutningen om publisering basert på evalueringen av forskningsspørsmålet og de foreslåtte metodene, og er derfor uavhengig av resultater i studien.

Hvis Stage 1-manuskriptet aksepteres, mottar forfatterne en såkalt «in-principle acceptance» som forplikter tidsskriftet eller plattformen til å publisere resultatene av forskningen, uavhengig av hva disse viser, så lenge forskningen er gjennomført i tråd med planen eller det er gode grunner for eventuelle avvik).

Forskerne gjennomfører forskningen som beskrevet i Stage 1-publikasjonen. Deretter fullfører forskerne et Stage 2-manuskript der resultater og diskusjon av funn inkluderes i den godkjente Stage 1-publikasjonen. Det fullførte manuskriptet gjennomgår en fagfellevurdering som fokuserer på overholdelse av planene som er beskrevet i Stage 1-publikasjonen og vurderer om konklusjonene er gyldige gitt resultatene. Etter eventuelle revisjoner blir den registrerte rapporten publisert.

Registrerte rapporter er først og fremst en publiseringsform som passer svært godt for hypotesedrevet forskning og forskning der det trekkes statistiske slutninger. Dette inkluderer blant annet kliniske studier, replikasjonssutdier, observasjonelle studier og systematiske oversikter («systematic reviews»), men også andre studier som tar sikte på å studere og teste hypoteser uavhengig av studiens forskningsdesign. Enkelte tidsskrift tilbyr også registrerte rapporter som publiseringsform for studier som har en mer eksplorativ tilnærming, herunder kvalitative studier.

Merk at du må forhåndsregistrere studien din på osf.io/registries/dam selv om du velger registrert rapport som publiseringsform. Stiftelsen Dams retningslinjer for åpenhet gjelder alle som mottar prosjektstøtte.

Registrerte rapporter er spesielt egnet for studier med hypotesedrevet forskningsdesign og andre studier der det trekkes statistiske slutninger. Publiseringsformatet bidrar til å sikre at studiene har riktig design og høy metodologisk kvalitet, samt at resultatene blir publisert uavhengig av om de er positive eller negative. Dersom det i tillegg til de hypotesetestende analysene planlegges å gjøre utforskende analyser så utelukker ikke det bruk av registrert rapport. Rapportering av slike resultater kan enten inkluderes i den endelige publikasjonen, eller det kan utarbeides egne manuskripter for dette. I det siste tilfellet bør det klart fremkomme at dette er utforskende heller en hypotesetestende analyser, og det må refereres til den aktuelle Stage 1-publikasjonen.

Noen tidsskrift tilbyr også registrert rapport for ikke-hypotesetestende studier, for eksempel kvalitative studier. Sjekk listen over aktuelle tidsskrift og se denne oversikten over hvilke tidsskrift som tilbyr hva for å undersøke om noen passer for din planlagte studie.

Fordi du har høyere sannsynlighet for innvilgelse, kommer raskere i gang med forskningen og forskningen blir bedre.

Hvis du har valgt registrert rapport og din skissesøknad blir innvilget trenger du ikke å utforme en utvidet søknad, slik du må i vår tradisjonelle søknadsprosess. I stedet tildeles du støtte for å utarbeide et Stage 1-manuskript for en registrert rapport. Selv om arbeidet med Stage 1-manuskriptet og fagfellevurderings- og revisjonsprosessen av denne vil koste noe tid og innsats, så kan du forvente å støte på færre problemer i gjennomføringen av forskningen. Fordi planleggingen har vært spesielt grundig, vil du ha en «in-principle acceptance» for Stage 2-manuskriptet som vil spare deg for tid og arbeid i den andre enden, og dine resultater og funn vil være mer pålitelige. I tillegg vil du være med på å drive praksisen knyttet til publisering av forskning fremover, gjennom å benytte en modell som er mindre utsatt for skjevheter og som kan skape økt tillit til forskning. Vi garanterer dessuten en noe høyere innvilgelsesandel for søkere som velger registrert rapport i stedet for vanlig søknadsprosess.

Dersom du er usikker på om registrert rapport passer for din studie eller dersom du ikke ønsker å benytte deg av den muligheten, vil du ha anledning til å velge vår vanlige to-trinns søknadsprosess med skissesøknad og en eventuell utvidet søknad.

NOK 150.000.

Disse midlene skal dekke tidsbruk forbundet med utforming og revisjon av Stage 1-publikasjonen av en registrert rapport. De gis kun en gang per innvilgede søknad om registert rapport, og kommer i tillegg til prosjektstøtten som utbetales når Stage 1-publikasjonen er akseptert.

Stage1-publikasjonen må være innsendt til tidsskrift innen 15. september og akseptert for publikasjon innen 31. desember samme år.

Phd- og postdoktorprosjekter omfatter typisk flere delstudier og er tenkt å ende opp i tre-fire vitenskapelige artikler. Med dagens innretning og gjeldende forskrift vil slike prosjekter derfor sjelden egne seg for publisering i form av én registert rapport. Vår ordinære to-trinns søknadsprosess vil trolig være mest aktuell for phd- og postdoktorprosjekter.

En registrert rapport ender i én artikkel.

En registrert rapport kan romme delstudier som i andre tilfeller ville blitt delt på flere artikler, men i en registrert rapport vil disse likevel ende opp i én sluttpublikasjon. Dette mener vi er en stor fordel.

Dersom man velger registrert rapport i vår søknadsprosess kan man dermed ikke inkludere delstudier i skissesøknaden som ikke kan inkluderes i en registrert rapport. Dette blant annet fordi vi er avhengige av en grundig fagfellevurdering av den fulle prosjektprotokollen for at vi skal bevilge midler, og dersom vi åpner for at man kan velge registrert rapport og legge til andre delstudier som ikke er en del av den registrerte rapporten, så vil disse ikke gjennomgå en tilfredsstillende fagfellevurdering.

Dersom man planlegger et prosjekt med flere delstudier som må ende opp i flere publikasjoner er det bedre å velge ordinær søknadsprosess, slik at prosjektet i sin helhet får en grundig fagfellevurdering.

Ja, men det er ikke et krav.

I dag er den vanlige fremgangsmåten at forskerne planlegger og gjennomfører studien sin, og deretter finner et tidsskrift å publisere i. Tidsskriftet vurderer om studien holder faglig god kvalitet og om det er verdig å bli publisert.

«Registrert rapport» innebærer at tidsskriftenes vurdering flyttes fram til før studien starter. Forskerne sender inn en prosjektbeskrivelse der de redegjør grundig for bakgrunnen for studien, hypotesene de har og hvordan de skal teste dem. Dersom tidsskriftet vurderer studien som tilstrekkelig god, vil forskerne få en garanti for at resultatene av studien vil bli publisert, forutsatt at forskerne følger planen eller har gode grunner for å avvike fra den.

Stiftelsen Dam skal gjennomføre et toårig prøveprosjekt med «registrert rapport» fra og med utlysningen for Forskning 2024. Søkere til forskningsprogrammet kan velge om de ønsker å publisere på denne måten, men dersom man gjør det er man garantert en noe høyere sjanse for innvilgelse av prosjektet.

Rent praktisk innebærer det at Stiftelsen Dams eksterne fagutvalg – som normalt vurderer søknadene – blir erstattet av tidsskriftenes vurdering av prosjektene i den utvidede søknaden. Alle søknader sendes først inn som skissesøknad, og disse vil fortsatt bli vurdert av Dams fagutvalg.

I verden i dag er så mye som 85 prosent av all helseforskning bortkastet (Paul Glasziou og Iain Chalmers, The Lancet, 2009). Det skyldes blant annet at forskningsresultatene aldri deles, og fordi forskerne tar problematiske snarveier. En annen viktig årsak er at interessekonflikter i for stor grad påvirker forskningsresultater.

Det ønsker Stiftelsen Dam å motvirke, og ved å velge «registrert rapport» som publiseringsmetode garanteres det at forskningen publiseres, uavhengig av resultat. Det innebærer også at det blir mulig å ettergå forskningen i større grad, fordi valg av hypoteser, hva man måler og hvilke analysemetoder man skal bruke offentliggjøres før studien starter. Det gjør at både forskere, pasienterer, pårørende, helsepersonell og beslutningstakere kan se hvilke studier som er igangsatt. Det åpner for bedre kunnskapsbygging og bedre brukermedvirkning.

Stiftelsen Dam har siden 2016 jobbet for mer åpenhet i forskningspublisering, og nå mener vi at tiden er inne for å satse på denne publiseringsformen.

Registrerte rapporter egner seg ikke for all type forskning, men vil være aktuell for svært mange studier. Over 300 vitenskapelige tidsskrifter tilbyr publiseringsformen og listen vokser raskt. 

Det er ikke tilfeldig hvilke resultater som ikke blir publisert. Resultater som fremmer kommersielle interesser eller forskernes egeninteresser, har betydelig større sjanse for å bli publisert. I skuffen ligger resultatene som viser at tiltak og behandlinger ikke virker eller har bivirkninger, eller resultater som fagfellene og redaktørene i de vitenskapelige tidsskriftene mener ikke er spennende nok.

I sum gjør det at milliarder av kroner har blitt investert i bortkastet forskning, og at den publiserte forskningen gir et feilaktig bilde av kunnskapsstatus. Det bekreftes gjennom flere store replikasjonsstudier der forskere har forsøkt å gjenta eksperimenter for å se om resultatene holder seg.

I teorien kan krav om å forhåndsregistrere studier løse problemene. Da registrerer forskerne planen for studien sin i en offentlig database før oppstart. For legemiddelstudier er et krav med slik registrering og at resultater deles i databasen senest 12 måneder etter at studien er fullført. I tillegg har alle de viktigste medisinske tidsskriftene signert på at de krever en slik registrering og at ingen artikler skal publiseres uten at det redegjøres for eventuelle endringer. Problemet er at disse kravene ikke følges tilstrekkelig opp, verken av Legemiddelverket eller tidsskriftene.