Et slag for syn
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Prosjekttema (på norsk)
Tittel: Et slag for syn –en tverrfaglig kompetansehevingsstudie om synsrehabilitering etter hjerneslag i kommunehelsetjenesten. Hovedmålet er å fremme rehabilitering, helse og livskvalitet til personer med synsforstyrrelser etter hjerneslag. Målet skal nås ved systematisk implementering av opplæringsprogrammet «KROSS-K: Kompetanse om Rehabilitering om Syn og Slag i Kommunehelsetjenesten» som vil øke kunnskap og kompetanse om synstap hos helsepersonell i kommunen. Videre vil studien utvikle systematiske rutiner ved Koordinerende enhet og tverrfaglig samhandling om synsrehabilitering for et bedre kommunalt tilpasset rehabiliteringstilbud med større fremgang, økt mestring og selvstendighet. Hjerneslag er den vanligste årsaken til varig funksjonshemning og behov for langvarig rehabilitering og omsorg. I Norge får over 15 000 hjerneslag årlig, og antallet øker. Samhandlingsreformen gir kommunene ansvar for rehabilitering, noe som fører til økt behov for opplæring av helsepersonell i kommunesektoren. Hjerneslag kan føre til omfattende motoriske og neurofysiologiske problemer, i tillegg til ulike typer synsforstyrrelser. Redusert syn øker risikoen for redusert helse og livskvalitet, noe som har konsekvenser for den slagrammede, pårørende og samfunnet. Synsforstyrrelser er vanlig etter hjerneslag, og 2/3 har synsforstyrrelser av ulik alvorlighetsgrad. De vanligste synsproblemene etter slag er ensidig synsfeltutfall (halve synsfeltet på begge øyne) og øyemotoriske problemer (dobbeltsyn, redusert øyebevegelighet), samt redusert oppmerksomhet eller visuell hukommelse. I tillegg har mange redusert synsskarphet som forsterker andre synsproblemer. Ulike synsforstyrrelser kan opptre samtidig, og påvirker oftest leseevne, mobilitet og bilkjøring. Selv om synstap etter slag forekommer ofte, tyder dagens praksis på en manglende systematikk i utredning og behandling av synsforstyrrelser. Helsetilbudet blir dermed mer tilfeldig enn det som er ønskelig for den enkelte. Dessverre er oversees ofte synsforstyrrelser etter hjerneslag fordi mange synsforstyrrelser ikke umiddelbart gir problemer og forblir uoppdaget, eller fordi den slagrammede automatisk tror at det er slik det skal være. For bedre helse og livskvalitet etter slag er det behov for kompetanse om synsproblemer etter hjerneslag i kommunen. Denne studien vil bidra til dette med opplæringsprogrammet KROSS-K. Studien er et 3-årig doktorgradsprosjekt ledet av Institutt for optometri og synsvitenskap og Institutt for sykepleievitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge, i samarbeid med Kongsberg kommune, Norges blindeforbund, Norsk forening for slagrammede og LHL Hjerneslag. Studien baserer seg på erfaringer og kompetanse prosjektgruppen har tilegnet seg ved utvikling av opplæringsprogrammet KROSS for bruk i spesialisthelsetjenesten. Det forventes at resultatene og erfaringene i denne KROSS-K studien i Kongsberg vil føre til bedre helse og livskvalitet, og at det vil overføres til andre kommuner nasjonalt.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
60 % av alle som får hjerneslag får en form for synsproblem som følge av hjerneslaget. Synsproblemer kan være vanskelig å identifisere fordi symptomene kan være være vanskelig å tolke. Dette gjør at mange slagrammede ikke får identifisert sine synsproblemer og lever med konsekvenser av dette som kunne vært fulgt opp dersom synsproblemet var identifisert. KROSS verktøyet er utviklet for at helsepersonell som jobber med slagpasienter skal kunne identifisere de vanligste synsproblemene. Gjennom et samarbeid med Kongsberg kommune, Blindeforbundet, LHL Hjerneslag og Norsk forening for slagrammede var målet med prosjektet å implementere nye rutiner for å kartlegge synet hos alle slagrammede i kommunehelsetjenesten. Et av tiltakene var å implementere bruk av KROSS verktøyet. Forskningsmålet med dette prosjektet var å undersøkes implementeringsprosessen for å få frem ny kunnskap om hvordan man kan sikre bedre oppfølging av syn etter hjerneslag i norsk helsetjeneste. Vi brukte et teoretisk rammeverk for implementering som kalles for Knowledge to Action. Dette gir en oversikt over de prosesser som er nødvendig for implementering i helsetjenestene. Som delstudier undersøkte vi hvordan slagrammede selv erfarer at synet blir undersøkt etter hjerneslag (gap mellom kunnskap og praksis), barrierer og fasillitatorer for implementering og en evaluering av implementeringen. Alle studiene var kvalitative studier.
Sammendrag
Gjennomføringen av prosjektet ble gjort med tilpasninger til den konteksten vi møtte ved starten av implementierngne. Kommunehelstjenesten er delvis uoversiktlig med stor turnover av personale og har en hektisk hverdag. PLanleggingsfasen og forberedelsen til prosjektet var derfor tidkrevende. Men det var stor entusiasme om prosjektet noe som mittet over på deltagerne. Vi hadde tett involering fra søkerorganisasjonen Blindeforbundet og Norsk forening for slagrammede og LHL hjerneslag. Personer med gjennomgått hjerneslag deltok i planleggingen av implementeringen og gjennomføringen av den. De har også vært med i en rådgivende gruppe til prosjektet. Dette har også ført til et videre samarbeid mellom miljøet på USN og med brukerorganisasjonene i et større nasjonalt nettverk for å bedre synsoppfølging etter hjerneslag. Hovedbestanddelene av planen for implementeringen er blitt fulgt og KROSS verktøyet og rutinene er implementert i kommunen og også et spesialsykehus for rehabilitering samt Kongsberg sykehus. Dette var en tilleggseffekt av prosjektet.
Resultater og virkninger
Prosjektet har skapt bered interesse for og oppmerksomhet om synsproblemer etter hjerneslag og skaffet til veie ny kunnskap om hvordan nye rutiner for å kartlegge synet etter hjerneslag kan implementes. Kunnskapen lever videre i NorVIS netteverket som er et nasjonalt nettverk for syn og slag. synogslagnett.no Her er samarbeidet med brukerne sentralt og særdeles aktivt. Vi har allerede mottat forespørsler fra mange ulike praksiser som ønsker å bruke KROSS verktøyet og erfaringene fra dette prosjektet.