Hva med synsvanskene?

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Synsvansker rammer mer enn 65 % av alle pasienter med hjerneslag. Trenden i spesialisert rehabilitering er at pasientene har mer komplekse problemstillinger som nedsatt våkenhet, lammelser i hele kroppen og store kognitive utfordringer. Eksisterende tester er ikke god nok når pasientene ikke kan gi uttrykk for egne vansker. De fleste av pasientene får trening i å mestre kroppslige ferdigheter, tale og språkproblemer, mens trening av syn og øyemotorikk er omtrent fraværende i dagens rehabilitering.

Målsetting for prosjektet

– Utarbeide en strukturert metode for kartlegging av synsvansker hos pasienter med hjerneslag som har uttalt kognitive vansker og/eller afasi. Kartleggingen skal utføres tidlig i rehabiliteringsfasen -Teste om portabel øyestyringsenhet hyppigere avdekker synsvansker hos pasienter med hjerneslag

Målgruppe

Alle pasienter med hjerneslag innlagt ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (AFMR), Haukeland universitetssykehus, Bergen

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

100

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Pasientene vil bli testet innen seks virkedager etter innleggelse og i løpet av de seks siste virkedagene før utreise. Testing vil bli gjennomført med og uten portabel øyestyringsenhet. Testingen vil bli implementert som en del av behandlingstilbudet ved avdelingen. Testene er standardiserte og måler de tre grunnleggende evnene i synsfunksjonen synsskarphet, øyemotorikk og synsfelt. Kartleggingsprotokollen omfatter følgende metoder: 1. Øyemotorikk: Binocular smooth pursuit eye movements fra Brain Injury Visual Assessment Battery for Adults (biVABA). 2. Synsskarphet: Intermediate Acuity Test Chart fra biVABA. Tilrettelegges med visuell stimuli for pasienter med afasi. 3. Øyemotorikk og visuell scanning: Betingelse 1 Visuell skanning fra Trail Making Tests fra Delsis-Kaplan-Executive Function System (D-KEFS) 4. Synsfelt: Sensory imperception test deltest C fra Halstead- Reitan testbatteri. Hensikten er å utforske om vi får mer informasjon når pasientene utfører testen ved bruk av portabel øyestyringsenhet. Innsamlet data vil bli analysert med deskriptiv statistikk og korrelasjon.

Fremdriftsplan for prosjektet

Planlagt oppstart er februar 2018 med søke godkjenning fra REK og utarbeide testoppsett. Planlegger testing av pasienter i perioden mars 2018- juni 2019. Møter i prosjektgruppen planlegges hvert kvartal. Årsrapport utarbeides i nov/desember 2018. Avsluttende datahåndtering og analyser samt skrive rapport planlegges til siste halvdel av 2019.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Etter et hjerneslag får opptil 65 % av pasientene synsvansker. Eksisterende kartleggingsverktøy for synsvansker i tidlig fase, er i liten grad egnet for pasienter med lavt utholdenhet, språkvansker og kognitive vansker. Ergoterapeuter og tverrfagligteam trenger informasjon om synsfunksjon hos denne pasientgruppen i trening og tilpasning av aktivitet, også etter utskriving fra spesialisthelsetjenesten. Hensikten med prosjektet var å utforske hvordan eye-tracking briller kan brukes i kartlegging av synsfunksjon hos pasienter med hjerneslag tidlig etter hjerneslag, også hos dem med endret kognitiv funksjon og lav utholdenhet.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Testbatteriet som måler øyemotorikk, synsfelt, synsskarphet og visuell søksestrategi hos pasienten var egnet til formålet og er implementert i praksis.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

44

Prosjektgjennomføring/Metode

Inkludert i prosjektet ble pasienter med hjerneslag innlagt til rehabilitering, innen 3 måneder etter sykdomsdebut. Visus, øyemotorikk, synsfelt og visuell skanning ble kartlagt med utgangspunkt i standardiserte tester og ved bruk av eye-tracking briller. Data ble analysert ved deskriptiv statistikk.

Resultater og resultatvurdering

Totalt ble 44 pasienter inkludert. Av disse var 24 menn, 18 hadde afasi og gjennomsnittsalderen var 68 år. 40 pasienter gjennomførte alle fire deltestene med eye-tracking briller. De fire andre pasientene gjennomførte to av fire tester. Hos et selektivt utvalg av hjerneslagpasienter kan eye-tracking briller være et nyttig verktøy i kartleggingen av synsfunksjonen. Eye-tracking brillene gir tilgang til informasjon om synsfunksjonen som ikke er mulig å innhente på andre måter. Derimot er det en del begrensinger med brillene som skaper utfordringer i datainnsamlingen og usikkerhet i tolkning av datamateriale. Eye-tracking briller er kostbart i innkjøp og er i begynnelsen av en teknologisk utvikling.

Oppsummering og videre planer

Testbatteriet som er utarbeidet til dette prosjektet er implementert som en del av ergoterapitilbudet ved rehabiliteringsavdelingen. Bruk av eye-tracking briller er ikke implementert i klinikken. Erfaringene innarbeides nå i et nytt prosjekt for å finne rett bruksmåte til brillene og etablere en analysemetode for eye-tracking dataen som er anvendbar i klinikken. Det vil prøves ut bruk av eye-tracking briller i utvalgte avgrenset aktiviteter for å undersøke om det kan gi informasjon om pasientens søkemønstre.