Hvordan kan jeg støtte

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Vi ønsker å lage korte informasjonsfilmer med tips og råd om hvordan man på en god og varm måte kan vise at man ønsker å være en støtte. Når man mister et barn er det flere enn familien og de nærmeste som kan kjenne på smerten av tapet. En hel omgangskrets av venner, bekjente, naboer og kollegaer blir berørt. Mange stiller opp og er nær hjelp for den rammede familien, men de aller fleste blir usikre og vet ikke helt hvordan de skal forholde seg. Veldig mange sier «Si fra hvis jeg kan gjøre noe» som en standardfrase. Men er det egentlig en hjelp?

Målsetting for prosjektet

Ved å gi konkrete små tips, vise med enkel billedbruk ting som betyr mye, vil vi forsøke å bidra til større åpenhet rundt sorg, fjerne tabuer og legge listen lavt for hva man kan gjøre av enkle ting som får frem omtenksomheten man har for den rammede familien.

Målgruppe

Filmene vil være rettet mot omgivelsene rundt de som har mistet barn; hvordan kan du hjelpe?

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

30000

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Seks filmer (på varighet 40-120 sekunder per film) som gir enkle, gode råd til hvordan omgivelsene kan være en støtte for de som har mistet et barn eller en annen nær relasjon. Seks uavhengige filmer som hver og en fokuserer på den eller de som har mistet noen i forskjellige livsfaser: – barn som har mistet søsken. – familie som har mistet barn. – besteforeldre som har mistet et barnebarn. – ungdom som har mistet et søsken. – pappa som har mistet barn. – kollega som har mistet noen. Det skal være korte, ukompliserte filmer som gir gode råd i porsjonsstørrelse og som er laget slik at de lett kan deles med andre i sosiale medier, uten at det skal oppleves som belærende, moraliserende eller at det gir dårlig samvittighet når man ser dem. Filmene handler om de små, gode tingene man kan gjøre som faktisk kan være til støtte når man mister et barn. Veldig mange svarer at de er litt rådville når de stilles overfor en slik situasjon, og da er det enkle, konkrete råd kan være gull verdt; både for de som har mistet og for omgivelsene som så ofte vil hjelpe. Filmene «fortelles» gjennom de som har mistet noen, som deler sin erfaring fra da det sto på som verst og hva som kunne være en god støtte og hjelp fra omgivelsene.

Fremdriftsplan for prosjektet

Januar Svar på søknaden; hvis innvilget – igangsetting Februar-mars Planlegging, April-juni Innspilling Juli-aug Redigering Sept-november Publisering Desember Avslutning og evaluering av prosjektet

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Vi ønsket å lage seks korte informasjonsfilmer med tips og råd om hvordan man på en god og varm måte kan vise at man ønsker å være en støtte. Når man mister et barn er det flere enn familien og de nærmeste som kan kjenne på smerten av tapet. En hel omgangskrets av venner, bekjente, naboer og kollegaer blir berørt. Mange stiller opp og er nær hjelp for den rammede familien, men de aller fleste blir usikre og vet ikke helt hvordan de skal forholde seg. Ved å gi konkrete små tips, vise med enkel billedbruk ting som betyr mye, ville vi forsøke å bidra til større åpenhet rundt sorg, fjerne tabuer og legge listen lavt for hva man kan gjøre av enkle ting som får frem omtenksomheten man har for den rammede familien. Filmene er rettet mot omgivelsene rundt de som har mistet barn; #hvordankanjeghjelpe? For den rammede familien vil filmene kunne være med å hjelpe dem til å formidle hvordan det er å ha mistet barn.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Vi er enormt stolte over hva vi har fått til i dette prosjektet! En liten forening som oss har aldri gjort noe tilsvarende, og det har vært helt fantastisk å jobbe med så mange frivillige og profesjonelle folk hele veien. Filmene er blitt enda bedre enn vi våget å håpe på, og responsen har vært formidabel! Det å jobbe med en produsent som har tatt ansvar, men også involvert oss hele veien, har gjort dette mulig. Med eksperthjelp på sosial medier har vi også fått spredt filmene godt; hele 283.797 visninger så langt – før den siste filmen er publisert, er veldig mye. Og rekkevidden på innleggene om filmene er målt til hele 412.480! Vi har brukt vår egen nettside, Facebook, Instagram, Snapchat og YouTube. Vi har også brukt noen kroner på kjøpt annonsering/spredning via Facebook.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

412000

Prosjektgjennomføring/Metode

Seks filmer på varighet fra 30 sekunder på den korteste opp til 17 minutter på den lengste. De gir enkle, gode råd til hvordan omgivelsene kan være en støtte for dem som har mistet et barn eller en annen nær relasjon – samt hva som hjalp dem i sorgen. Seks uavhengige filmer som hver og en fokuserer på den eller de som har mistet noen i forskjellige livsfaser: • Kollegaen: menn og sorg, to tidligere kollegaer møtes uventet på Maxbo • Naboen: setter middagsgryte på trappen • Å være der kan bety mye: Besteforeldre som har mistet et barnebarn, tar med søsken på tur • «Tårene trenger å hvile» – Hannes historie: portrett av en ungdom som har mistet søsken • Kontoret: hvordan unngå vanskelige ting (fortalt med humor) • Livet etterpå; 11 personer forteller om hva som hjalp dem i tiden etter tapet Prosjektet har vært stort og omfattende. Utallige fysiske møter før, underveis og etter. Produsent Halvor Nitteberg har deltatt på flere samlinger for å møte foreldre som har mistet barn for å innspill og øke forståelsen av tematikken. Vi i foreningen,prosjektleder og styret, har vært tett involvert hele veien.

Resultater og resultatvurdering

Tabeller og statistikk ligger i sluttrapporten, samt en side med noen av de mange tilbakemeldingene vi har fått. Den første filmen vi lanserte; Nabostøtten, hvor en middagsgryte blir satt på trappen, er vist gjentatte ganger på TV. «Tårene trenger å hvile» har også blitt vist andre steder. Filmen ble tekstet på engelsk og har blitt sendt inn til flere utenlandske filmfestivaler, de fleste spesielt for barne- og ungdomsfilmer. Den ble blant annet nominert som beste barne- og ungdomsdokumentar i Europa i 2019. Foreningen inviterte til stor filmpremierekveld i våres i Oslo. Her ønsket vi å vise alle filmene under ett, men spesielt ha premiere på den sjette og siste filmen «Livet etterpå». Vi ønsket å avslutte prosjektet på en god måte, takke alle medvirkende skuespillere og alle bak kamera, lyd, redigering og komponister, og spesielt produsent Nitteberg for den enorme jobben som er lagt ned. Visningstallene og all respons vi har fått viser at vi absolutt traff med budskapet vårt.

Oppsummering og videre planer

Disse filmene er tidløse og kan brukes i lang tid. Det er tydelig at vi traff mange, og at gjenkjenneligheten var høy. Flere helseinstitusjoner, psykologer og begravelsesbyråer har delt filmene på sine sider. Filmene er lette å kjenne seg igjen i, og har fått den «folkeopplysning»-delen vi ønsket for prosjektet. De har vært fine å dele for alle som selv har mistet barn, i og med at de er mest rettet mot omgivelsene rundt. Vi har oppnådd det vi ønsket med prosjektet – og vel så det! Vi ser frem til lanseringen av den siste filmen over sommeren.