Unge pårørende
– En del ting kan være vanskelig å sette ord på, og da er det fint med noen som bare forstår, forteller en søster av rusavhengig.
I samarbeid med
Unge pårørende er en samtalegruppe for likepersoner som er søsken- eller barn av rusavhengige eller psykisk syke. Behovet for en slik gruppe ble tydelig gjennom anonyme telefoner til Ivaretas pårørendetelefon.
Hadde ikke tilbud til søsken
– Da det ringte inn søsken av rusavhengige til Pårørendetelefonen hadde vi ikke noe godt svar til dem på hvor de kunne henvende seg for å møte et fellesskap av likepersoner. Dermed var grunnlaget for prosjektet Unge pårørende skapt, forteller Michael Lindholm, generalsekretær i Ivareta.
– Det er en fin gruppe der det både er greit om du kjenner deg igjen i det de andre forteller, men at det også er aksept for å si at «dette opplever jeg annerledes», sier Jonas, likeperson og gruppeleder i Unge pårørende.
Ikke en konkurranse i lidelse
En viktig verdi for denne gruppa er å fokusere på muligheter og løsninger. Gruppa snakker mye om å håndtere situasjoner og følelser som dukker opp.
– Det er viktig for oss at det ikke skal være om å gjøre å ha den tøffeste historien, sier Jonas. Det er ikke en konkurranse i lidelse.
Kan le av gjenkjennelige situasjoner
– I gruppa kan vi le av noe som andre venner vil ta så alvorlig, sier en søster av rusavhengig.
De er enighet om at det ikke alltid er like lett for venner å vite hva de skal si eller gjøre når man forteller om hvordan det går. Det er helt greit å bare lytte, det er ikke alltid nødvendig å gi gode råd.
– Det er noe med den gjenkjennelsen man får her. Jeg orker ikke alltid å gå i detalj til venner, for det er jo ikke så kult å fortelle venner om at broren min stjeler penger av søsteren sin for å kjøpe dop, forteller hun.
Endelig egne behov i sentrum
– Dette var noe jeg ikke visste at jeg trengte, forteller en søster av rusavhengig.
I ulike situasjoner i livene deres har ofte den rusavhengige vært i sentrum. Men i denne gruppa skal det handle om egne følelser, opplevelser og behov.
– Både søsken av og barn av rusavhengige setter ofte sine egne behov til side og kan ha en følelse av at de ikke har hatt muligheten til å finne helt ut av seg selv og sine ting, forteller Jonas.
– Vi er flinke til å holde fokus på oss selv, fremfor den vi er pårørende til, sier en søster av rusavhengig. Dette innebærer følelser knyttet til situasjoner vi opplever, hva rollen som pårørende gjøre med oss og hvordan vi kan ivareta oss selv best mulig.
Trygghet rundt skammen
Det er en fast gruppe som møtes jevnlig, med noen utskiftninger iblant. Det er en viktig trygghet i å vite at det er den samme fine gjengen som kommer. For å sikre en god gruppedynamikk er det satt en grense på åtte medlemmer, og deltakerne kan være fra 18 til 35 år.
– Det skal kjennes trygt å snakke fritt om vanskelige ting, sier Jonas.
Mange kan kjenne på skam knyttet til det å være pårørende til en rusavhengig eller psykisk syk, og man møter på en del tabuer. Det er ikke i alle situasjoner eller relasjoner det føles naturlig å ta opp slike temaer.
Noen kan oppleve at det er vanskelig å snakke med venner, bekjente eller arbeidsgiver om sin situasjon, mens andre foretrekker å la dette være frirom der ikke alle trenger å vite om detaljene i situasjonen.
– Som pårørende søsken eller barn av en rusavhengig er det viktig i en gruppe som dette å forstå at det ikke er deg eller din verdi det er noe galt med, men at du har havnet i en krevende situasjon, sier Jonas.
– I dag føler jeg meg kanskje litt eldre enn jeg er, jeg har vært nødt til å reflektere og opplevelsen av å ha en bror som er rusavhengig har nok bidratt til at jeg er ekstra sterk i dag, forteller en søster av rusavhengig.
Damtur
I september 2019 skiftet ExtraStiftelsen navn til Stiftelsen Dam. For å feire det nye navnet reiser vi landet rundt og besøker medlemsorganisasjonene våre. Vi kaller det Damtur.
Ideen er å besøke favorittprosjektene til alle medlemsorganisasjonene i Stiftelsen Dam, og lære mer om hvorfor Dam er viktig for akkurat deres organisasjon og hva de synes om det nye navnet.
Ivareta valgte prosjektet Unge pårørende som sitt favorittprosjekt til Damtur.
Klikk på ikonene på kartet for å lese mer om prosjektene vi besøker:
Søknadssammendrag
Bakgrunn
Det eksisterer svært få likepersonsbaserte tilbud for unge pårørende av psykisk syke og rusavhengige som har / har hatt noen nære med rusavhengighet og/ eller psykisk sykdom. Med unge pårørende tenker vi på pårørende under 35 år som står i en nær familie- eller vennerelasjon til den som ruser seg eller er psykisk syk. De tilbudene som finnes er primært utviklet av fagfolk, med bakgrunn i psykoedukasjon, sosialt arbeid eller kognitiv terapi. Vi ønsker derforå etablere et tilbud, kalt ung pårørende, basert på likepersonsarbeid, til pårørende av psykisk syke og rus i aldersgruppen 15-35 år.
Målsetting
Unge pårørende til personer med rus- og psykiske helseproblemer skal oppleve styrket mestring, og få en bedre hverdag gjennom å møte andre i tilsvarende situasjon. Gjennom kunnskap og erfaringsutveksling skal de bli styrket i å takle utfordringer og motgang.
Målgruppe
Unge pårørende til personer med rus og/eller psykisk lidelse (15-35år).
Antall personer i målgruppen
30
Beskrivelse av gjennomføring
For å nå prosjektets målsetting vil vi arrangere samlinger basert på likepersonsarbeid. Målgruppen er unge mellom 15 og 35 år, som er eller har vært pårørende til noen med rusavhengighet eller psykisk sykdom. Hver samling vil ha et overordnet tema det settes fokus på, og så vil tematikken bli gjenstand for erfaringsutveksling og diskusjon om hvordan man kan komme styrket ut av det man har opplevd. Gjennom å møte andre og ved å gjennomgå aktuelle tema er målet at deltakerne styrkes i å mestre utfordringer i hverdagen. Hver samling vil vare i 2 timer, og det vil bli servert et lett måltid på hver samling. Gjennom samlingene vil vi også legge til rette for at deltakerne skal kunne holde kontakten med hverandre. Vi vil opprette en lukket facebook-gruppe der deltakerne kan diskutere og opprettholde kontakt. Vi vil også legge til rette for aktivitet og sosiale sammenkomster Prosjektet er planlagt drevet av LMS med en jevn base av relevante samarbeidsaktører. Dette innebærer samarbeid i utforming, rekruttering og gjennomføring.
Fremdriftsplan
Høst 2019: Oppstart av prosjekt, etablering av arbeidsgruppe, påbegynne konkrete samarbeidsavtaler, informasjonsvirksomhet. Vinter 2019: Oppstart av Ung Pårørende-grupper, evalueringsmøte, informasjonsvirksomhet. Vår 2020: Gjennomføring av Ung Pårørende-grupper. Sommer 2020: Gjennomføring av Ung Pårørende-grupper, evalueringsmøte, informasjonsvirksomhet. Evaluering av prosjektet. Planlegging for videreføring av prosjektet.
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Det eksisterer svært få likepersonsbaserte tilbud for unge pårørende av psykisk syke og rusavhengige som har / har hatt noen nære med rusavhengighet og/ eller psykisk sykdom. Med unge pårørende tenker vi på pårørende under 35 år som står i en nær familie- eller vennerelasjon til den som ruser seg eller er psykisk syk. De tilbudene som finnes er primært utviklet av fagfolk, med bakgrunn i psykoedukasjon, sosialt arbeid eller kognitiv terapi. Vi ønsker derforå etablere et tilbud, kalt ung pårørende, basert på likepersonsarbeid, til pårørende av psykisk syke og rus i aldersgruppen 15-35 år.
Målsetting for prosjektet
Unge pårørende til personer med rus- og psykiske helseproblemer skal oppleve styrket mestring, og få en bedre hverdag gjennom å møte andre i tilsvarende situasjon. Gjennom kunnskap og erfaringsutveksling skal de bli styrket i å takle utfordringer og motgang.
Målgruppe
Unge pårørende til personer med rus og/eller psykisk lidelse (15-35år).
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
30
Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet
For å nå prosjektets målsetting vil vi arrangere samlinger basert på likepersonsarbeid. Målgruppen er unge mellom 15 og 35 år, som er eller har vært pårørende til noen med rusavhengighet eller psykisk sykdom. Hver samling vil ha et overordnet tema det settes fokus på, og så vil tematikken bli gjenstand for erfaringsutveksling og diskusjon om hvordan man kan komme styrket ut av det man har opplevd. Gjennom å møte andre og ved å gjennomgå aktuelle tema er målet at deltakerne styrkes i å mestre utfordringer i hverdagen. Hver samling vil vare i 2 timer, og det vil bli servert et lett måltid på hver samling. Gjennom samlingene vil vi også legge til rette for at deltakerne skal kunne holde kontakten med hverandre. Vi vil opprette en lukket facebook-gruppe der deltakerne kan diskutere og opprettholde kontakt. Vi vil også legge til rette for aktivitet og sosiale sammenkomster Prosjektet er planlagt drevet av LMS med en jevn base av relevante samarbeidsaktører. Dette innebærer samarbeid i utforming, rekruttering og gjennomføring.
Fremdriftsplan for prosjektet
Høst 2019: Oppstart av prosjekt, etablering av arbeidsgruppe, påbegynne konkrete samarbeidsavtaler, informasjonsvirksomhet. Vinter 2019: Oppstart av Ung Pårørende-grupper, evalueringsmøte, informasjonsvirksomhet. Vår 2020: Gjennomføring av Ung Pårørende-grupper. Sommer 2020: Gjennomføring av Ung Pårørende-grupper, evalueringsmøte, informasjonsvirksomhet. Evaluering av prosjektet. Planlegging for videreføring av prosjektet.
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
Målsettingen for prosjektet var at pårørende til personer med rus- og psykiske helseproblemer skulle oppleve styrket mestring, og få en bedre hverdag gjennom å møte andre i tilsvarende situasjon. Gjennom kunnskap og erfaringsutveksling var målet at de skulle styrkes i å takle utfordringer og motgang, og at de skulle oppleve tilhørighet gjennom å møte andre med lignende erfaringer. Målgruppen var unge pårørende i alderen 18–35 år, og Målgruppen ble valgt ut på bakgrunn av at det finnes svært få tilbud rettet mot denne aldersgruppen, og fordi det er kjent at mange unge pårørende er i en svært vanskelig livssituasjon. Det eksisterer svært få likepersonsbaserte tilbud for unge pårørende til psykisk syke og rusavhengige. De tilbudene som finnes er primært utviklet av fagfolk, med bakgrunn i psykoedukasjon, sosialt arbeid eller kognitiv terapi. Det har vært et økende fokus på barn som pårørende de siste årene, men unge pårørende over 18 år er i stor grad fremdeles overlatt til seg selv.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
For å undersøke om vi har oppnådd målsettingen for prosjektet har vi hatt en kombinasjon av muntlige og skriftlige tilbakemeldinger, og anonyme evalueringsskjemaer. Gjennom tilbakemeldingene og evalueringene ser vi at prosjektet i stor grad nådde oppsatte effektmål. Deltakerne uttrykker at det har betydd mye for dem å møte andre i tilsvarende situasjon, at gruppen kjentes trygg, og at det har vært fint å dele de vanskelige situasjonene med andre som forstår. Flere har understreket viktigheten av tilhørighet og at de har blitt overrasket over hvor godt det har vært å snakke med de andre deltakerne i gruppen. Flere beskriver at de i etterkant av møtene i gruppen har fått nye perspektiver på hvordan de kan håndtere egen situasjon. Eksempler er at de har blitt bedre på å sette grenser, at de har blitt bedre på å ta tak i egne muligheter, at de har blitt bedre kjent med seg selv, blitt bedre på å sette ord på det som er vanskelig og at de har blitt flinkere til å ta bedre vare på seg selv.
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
16
Prosjektgjennomføring/Metode
Prosjektgjennomføringen bestod av månedlige samlinger, og sosiale treff. De fleste samlingene hadde et overordnet tema det ble satt fokus på, og som ble gjenstand for erfaringsutveksling og diskusjon om hvordan man kunne komme styrket ut av det man har opplevd. På samlinger som ikke hadde et overordnet tema, kunne deltakere velge tema ut ifra erfaringer og behov. Det ble lagt opp til at deltakerne skulle diskutere mestringsstrategier og hva de kunne gjøre for å ta vare på seg selv. Noen samlinger ble innledet med ekstern innleder. Alle samlinger ble avsluttet med at gruppeleder tok en runde for å forsikre seg om at deltakerne var klare for å avslutte. Hver samling hadde varighet på 2 timer, men det ble lagt til rette for uformell prat og et lett måltid i forkant. Under pandemien måtte samlinger arrangeres digitalt. Dette var en utfordrende periode for flere i gruppen. Noen syntes det var vanskelig å kun møtes digitalt, andre syntes det fungerte fint. Perioden etterpå ble preget av noe mindre stabilitet og kontinuitet enn tidligere. Vi hadde planlagt oppstart av en ny gruppe etter pandemien, men flere ønsket å fortsette. Gruppen ble derfor videreført, med rom for nye deltakere.
Resultater og resultatvurdering
Både gruppedeltakere og gruppeleder er jevnt over fornøyd med tilbudet. Selve gjennomføringen ble litt annerledes enn opprinnelig tenkt, grunnet pandemien. Vi ser likevel at vi har nådd en gruppe vi har ønsket å nå, og at deltakerne har opplevd støtte, tilhørighet og mestring i møtet med gruppen. Noen har beskrevet gruppen som et fristed, og som en trygg arena for å kunne dele alt på godt og vondt. Å måle resultater er en utfordringer for en likepersonsbasert samtalegruppe, men både tilbakemeldinger og evalueringer tyder på at deltakerne har fått utbytte av tilbudet. Dette gjelder både de som har vært innom noen ganger og de som har vært med over lang tid. Spesielt ser vi at gruppen har vært viktig for de som har vært med flere ganger. Flere har understreket at de ikke føler seg ferdig med gruppa, og vi har dermed måtte endre gruppens varighet. Dette gjorde at vi underveis måtte nedjustere målet om antall personer i målgruppen som vi ønsket å nå med prosjektet.
Oppsummering og videre planer
I prosjektperioden har vi sett at målgruppen ønsker å delta i tilbudet, og at prosjektet har hatt ønsket effekt hos målgruppen. Ivareta viderefører prosjektet og ny gruppe har oppstart høsten 2022. Erfaringene vi har gjort oss etter pandemien gjør at vi i stor grad ser viktigheten av kontinuitet i gruppen, og effekten dette har på opplevelsen av tilhørighet. Vi vil derfor legge sterkere føringer for samlingene, og sikre at nye deltakere er motivert for å være med. I prosjektet ønsket vi å skolere deltakere slik at de selv kan bli gruppeledere. Dette har vært viktig for videre drift av gruppen.