Funkisdagbøker i koronatiden

Søknadssammendrag

Det norske samfunnet gikk i lockdown 12. mars 2020, og det var det mest inngripende tiltaket som er gjort i fredstid i Norge siden 2. verdenskrig. Denne tiden har ført med seg mange fenomener som vil bli studert i mange år framover. Vil det bli en stor økning i bruk av hjemmekontor og videomøter og redusert reising etter koronaen? Eller vil man ta igjen det tapte av fysisk kontakt og reising? Denne tiden har ført med seg mange fenomener som vil bli studert i mange år framover.

Men det er en viktig lærdom som vi må sørge for blir innhentet og dokumentert: Det er de mest sårbare gruppene som får de største konsekvensene når samfunnet plutselig gjør store endringer i samhandlingsmønsteret. Det er de mest sårbare gruppene som blir oversett og glemt når man innfører nye regler for hele befolkningen.

Det gjelder både funksjonshemmede som er i risikogruppen på grunn av sin funksjonsnedsettelse, eller de som mister/får svekket sine tilbud som en følge av omprioriteringer. Vi har flere enkelthistorier; f.eks. om døvblinde som ble sittende i alene i flere dager uten å få beskjed om hva som skjer, andre som mistet BPA, barn som mister spesialundervisning, funksjonshemmede som lever ekstremt isolert pga risikoen. Noen av sakene har vært fremstilt i media.

Men vi har ikke en samlet analyse eller et helhetlig bilde av hvordan hele «utenforskapet» som de funksjonshemmede utgjør, er blitt rammet av konsekvensene av koronapandemien. Det er dette helhetlige bildet vi ønsker å vise i dette dokumentarfilm-prosjektet hvor funksjonshemmede selv vil fortelle sine historier om hvordan de har levd i koronatiden.

I tillegg er prosjektet viktig for å gi funksjonshemmede en stemme i det offentlige ordskiftet; å synliggjøre en gruppe som fortsatt bare unntaksvis kommer til orde i det norske mediebildet.