Helsemøter i fellesskap

– Våren 2020 har vist oss tydelig at kommunikasjonsberedskapen i Norge rett og slett ikke er godt nok tilpasset innbyggere med begrenset digital, norsk- og engelskkompetanse, sier prosjektleder Linn Markussen.

Stort behov for god informasjon

Når minoritetsspråklige innvandrere er målgruppen for helseinformasjon, har Sanitetskvinnene lenge visst at man best sikrer at informasjonen er mottatt og forstått når den deles muntlig på uformelle arenaer.

Nedstengningen førte imidlertid til at fysiske møteplasser, inkludert Sanitetskvinnenes integreringsaktiviteter, ble stengt eller kraftig redusert. Det samme skjedde med voksenopplæringer og en rekke helsetjenester, og barrierene for å være i kontakt med andre og oppsøke helsehjelp har følgelig økt betraktelig.

Behovet for god informasjon på enkel hverdagsnorsk var stort, og dermed bestemte Sanitetskvinnene seg for å digitalisere informasjonen gjennom små filmsnutter.

– Filmene vises på fysiske møteplasser der norsk- og minoritetsspråklige kvinner deltar, og det utvikles oppfølgingsspørsmål til hver film som skal brukes i samtaler mellom møtedeltakerne, forteller Markussen.

Se informasjonsfilm om Helsemøter her:

– Har vært utfordrende for mange kvinner

Temaene i filmene er for eksempel hvordan man finner fastlegen sin på nett, tips til gjennomføring av fastlegetimen, hva psykisk helse er, hvordan man finner lavterskelhjelp, informasjon om fastlege, legevakt og 113, tolk i helsetjenesten og ulike temaer innen kvinnehelse og kvinnekroppen.

– Kvinner har ofte hovedansvaret for familiens helse, ve og vel, og for en del innvandrerkvinner vet vi at det, uavhengig av Covid-19, er vanskelig å navigere i det norske helsevesenet og henvende seg til riktig instans og formidle sine og familiens helseutfordringer, sier Markussen, og legger til:

– Å være ansvarlig for familiens helse, oppfølging av barnas hjemmeskole og så videre når tilgangen til informasjon er ekstremt begrenset, har vært utfordrende for mange i denne perioden, og som kvinnehelseorganisasjon er vi bekymret for sårbare innvandrerkvinners helse.

Reduserer negative helsekonsekvenser

Gjennom filmene håper hun at Sanitetskvinnene kan bidra til å øke helsekompetanse i befolkningen og jobbe for likeverdige helsetjenester gjennom blant annet å tilpasse kommunikasjonsformen over minoritetsspråklige kvinner.

– Det er også viktig for oss å gjøre det vi kan for å redusere de negative helsekonsekvensene isoleringen og ekskluderingen fra samfunnet har ført til, sier Markussen.

---

Søknadssammendrag

Bakgrunn:
Kvinner har ofte hovedansvaret for familiens helse, ve og vel. For en del innvandrerkvinner vet vi at det kan være vanskelig å navigere i det norske helsevesenet, henvende seg til riktig instans og formidle egne og familiens helseutfordringer. På grunn av koronautbruddet har også en rekke helsetjenester og fysiske møteplasser stengt ned eller redusert sine tilbud kraftig, og barrierene for å oppsøke helsehjelp har følgelig økt betraktelig. Dette har vært utfordrende for mange, og Sanitetskvinnene er særlig bekymret for minoritetsspråklige kvinner med lav helsekompetanse. Derfor har vi søkt midler til «Helsemøter i fellesskap» som er et sosialt, trygghetsskapende og ressursmobiliserende tiltak som skal øke minoritetsspråklige kvinners helsekompetanse.

Målsetning:

• Utvikle åpne, fysiske «Helsemøter» hos lokalforeninger, med lav terskel for å delta.
• Produsere 10 korte informasjonsfilmer på enkel norsk om relevante tema innenfor helse, og veileder for samtale i etterkant.
• Bidra til at deltakerne får bedre livskvalitet, helsekompetanse og økt kontroll i eget liv.
• Stressfrie, sosiale møteplasser preget av inkludering og ressursmobilisering.

Hovedmålgruppe:
Innvandrerkvinner, ca. 300. Fortrinnsvis minoritetsspråklige kvinner (30-50 år) med lav helsekompetanse og bakgrunn fra kulturer der muntlig deling av informasjon på uformelle arenaer er vanlig.

Metode:
-Rekruttere flerkulturelle fagpersoner og erfaringskonsulenter til å utvikle og presentere innholdet i filmene, samtalemateriellet og veiledere til lokalforeninger i samarbeid med oss.
-Invitere til en serie lavterskel helsemøter der det i fellesskap ses korte helseinformasjonsfilmer og samtales om temaene i etterkant.
-Rekruttere flerspråklige frivillige som kan være med og bidra med enkel oversetting

Tidsplan:
Høsten 2020: Rekrutterer fagpersoner, frivillige, lokalforeninger og produserer materiell.
Hele 2020: Lokalforeninger arrangerer helsemøter og rapporterer.

Forventet resultat:
Deltakere blir tryggere i møte med norsk helsevesen, kjenner sine rettigheter, og blir tryggere på når de bør oppsøke helsehjelp og hvilken instans de henvender seg til med ulike symptomer.