Kan «trent» blod hjelpe pasientene — og løse Alzheimergåten?
I samarbeid med
www.nrk.no
Søknadssammendrag
Fysisk aktivitet og god kondisjon forbindes i populasjonsstudier med lavere risiko for demens. Vår hypotese er at «trent» blod reduserer ødeleggelsen av hjerneceller og reverserer Alzheimers sykdom (AD). Vi trenger bedre biomarkører på sykdommen. Kan mikroRNA være en slik? Dette går vårt prosjekt ut på. Med økt levealder må vi håndtere aldersrelaterte sykdommer som AD, den vanligste formen for demens. AD påvirker hjerneregioner som styrer hukommelse og kognitive funksjoner. På verdensbasis får en person demens hvert tredje sekund. Forekomsten vil øke fra dagens 50 millioner til 152 millioner innen 2050. I Norge har 101 000 personer AD i dag. Dette vil øke til 235 000 i 2050. Globalt gjennomføres dusinvis av studier for å få fram AD-medisin. Feltet er vanskelig, og i dag kan ingen behandling kurere eller forhindre AD. Forskningsinnsatsen må styrkes med forsøk på stadig nye tilnærminger. Utviklingen av AD er en lang prosess som starter i hjernen opp til 30 år før diagnose. Trolig forklarer dette hvorfor det ikke finnes pålitelige biomarkører eller effektive forebyggings- og behandlingsstrategier. Fysisk aktivitet og god kondisjon synes å være de mest lovende forebyggende «AD-medisiner».
God kondisjon er i populasjonsstudier assosiert med så mye som 50% lavere risiko for å utvikle demens. Til tross for dette har det ikke blitt gjennomført kliniske studier som undersøker om økt kondisjon reduserer risikoen for AD. I prosjekt 1 vil vi studere dette i personer som i 2012 var i alderen 70-77 år og deltok i en 5-årig treningsstudie kalt Generasjon 100. Mer enn 150 deltakere har i ettertid fått diagnosen AD. Vi trenger nye biomarkører for AD for å finne personer som trenger forebyggende behandling tidlig i sykdomsprosessen. Dagens biomarkører er dyre og vanskelig å gjennomføre. MikroRNA i blodet er foreslått som lovende biomarkører og terapeutiske mål for flere sykdommer. MikroRNA er RNA-molekyler som deltar i regulering av flere gener i forskjellige organer. I studie 2 vil vi undersøke mikroRNA i blod fra deltakerne i Generasjon 100 i forhold til bedre kondisjon og fremtidig AD. Dette gir oss en unik mulighet til å oppdage nye biomarkører. Spennende studier viser at blod fra unge mus injisert i gamle mus kan ha foryngende effekt på hjernen og beskytte mot AD-lignende skader. Disse studiene tyder på at faktorer i blodet påvirker hjernen direkte og danner grunnlag for kliniske utprøvinger i AD-pasienter. Vi har nylig vist at å gi AD-rotter blod fra trente friske rotter bedrer hjernefunksjonen. Effekten av å gi blod fra trente individer til pasienter med AD er ukjent. I studie 3 vil vi utnytte vår kliniske ExPlas-studie, hvor vår overordnede hypotese er at trent blod reduserer ødeleggelsen av hjerneceller og reverserer AD-utviklingen. Hvis vi oppdager lignende endringer i mikroRNA etter behandlingen med trent blod som etter fysisk trening i Generasjon 100, har vi et enestående potensial til å oppdage nye molekylære terapeutiske angrepspunkt for AD.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
Fysisk aktivitet og god kondisjon forbindes i populasjonsstudier med lavere risiko for demens. Vår hypotese er at «trent» blod reduserer ødeleggelsen av hjerneceller og reverserer Alzheimers sykdom (AD). Vi trenger bedre biomarkører på sykdommen. Kan mikroRNA være en slik? Dette går vårt prosjekt ut på. Med økt levealder må vi håndtere aldersrelaterte sykdommer som AD, den vanligste formen for demens. AD påvirker hjerneregioner som styrer hukommelse og kognitive funksjoner. På verdensbasis får en person demens hvert tredje sekund. Forekomsten vil øke fra dagens 50 millioner til 152 millioner innen 2050. I Norge har 101 000 personer AD i dag. Dette vil øke til 235 000 i 2050. Globalt gjennomføres dusinvis av studier for å få fram AD-medisin. Feltet er vanskelig, og i dag kan ingen behandling kurere eller forhindre AD. Forskningsinnsatsen må styrkes med forsøk på stadig nye tilnærminger. Utviklingen av AD er en lang prosess som starter i hjernen opp til 30 år før diagnose. Trolig forklarer dette hvorfor det ikke finnes pålitelige biomarkører eller effektive forebyggings- og behandlingsstrategier. Fysisk aktivitet og god kondisjon synes å være de mest lovende forebyggende «AD-medisiner». God kondisjon er i populasjonsstudier assosiert med så mye som 50% lavere risiko for å utvikle demens. Til tross for dette har det ikke blitt gjennomført kliniske studier som undersøker om økt kondisjon reduserer risikoen for AD. I prosjekt 1 vil vi studere dette i personer som i 2012 var i alderen 70-77 år og deltok i en 5-årig treningsstudie kalt Generasjon 100. Mer enn 150 deltakere har i ettertid fått diagnosen AD. Vi trenger nye biomarkører for AD for å finne personer som trenger forebyggende behandling tidlig i sykdomsprosessen. Dagens biomarkører er dyre og vanskelig å gjennomføre. MikroRNA i blodet er foreslått som lovende biomarkører og terapeutiske mål for flere sykdommer. MikroRNA er RNA-molekyler som deltar i regulering av flere gener i forskjellige organer. I studie 2 vil vi undersøke mikroRNA i blod fra deltakerne i Generasjon 100 i forhold til bedre kondisjon og fremtidig AD. Dette gir oss en unik mulighet til å oppdage nye biomarkører. Spennende studier viser at blod fra unge mus injisert i gamle mus kan ha foryngende effekt på hjernen og beskytte mot AD-lignende skader. Disse studiene tyder på at faktorer i blodet påvirker hjernen direkte og danner grunnlag for kliniske utprøvinger i AD-pasienter. Vi har nylig vist at å gi AD-rotter blod fra trente friske rotter bedrer hjernefunksjonen. Effekten av å gi blod fra trente individer til pasienter med AD er ukjent. I studie 3 vil vi utnytte vår kliniske ExPlas-studie, hvor vår overordnede hypotese er at trent blod reduserer ødeleggelsen av hjerneceller og reverserer AD-utviklingen. Hvis vi oppdager lignende endringer i mikroRNA etter behandlingen med trent blod som etter fysisk trening i Generasjon 100, har vi et enestående potensial til å oppdage nye molekylære terapeutiske angrepspunkt for AD.