Barn som bor trangt – hvordan har nedstengningen egentlig vært?

Søknadssammendrag

Pandemien har rammet skjevt og flere barnefamilier lever nå under lavinntektsgrensen. Levekårsutsatte områder har hatt et særlig høyt smittetrykk og lange perioder med stengte skoler og aktiviteter under pandemien. Selv om både skoler og mange aktiviteter har startet opp igjen, viser organisasjoner til at det har vært et frafall på aktiviteter og at barn og unge er mindre aktive på fellesskapsarenaer.

Høye smittetall i disse områdene, antas blant annet å skyldes språklige ufordringer der informasjon om smittevern og sykdomstegn har vært vanskelig. I tillegg bor mange i små leiligheter og det kan være vanskelig å holde tilstrekkelig avstand og smitten spre seg raskt. Mange familier har vært engstelige og mange barn har vært mer isolert enn normalt under periodene med nedstengning. Dette er spesielt bekymringsfullt pga. tettboddheten.

Fra forskning vet vi at barn og ungdom som vokser opp i områder med store levekårsutfordringer har betydelig større risiko for å ha dårligere psykisk og fysisk helse enn andre barn, samt de deltar mindre på aktiviteter på fritiden. De har også hatt større risiko for å oppleve marginalisering og utenforskap under pandemien.

Dette prosjektet skal redusere de negative konsekvensene av tidligere smitteverntiltakene gjennom å:

• Dokumentere hvordan smitteverntiltak har rammet barn i kommunale boliger med tanke på læring og sikre kunnskap brukes videre i politikkutvikling.
• Sikre at lokalpolitiske tiltak rettet mot barn og ungdom er basert på erfaringene ungdom selv har gjort seg gjennom en lang periode preget av begrensninger, og som har ført med seg sosiale og økonomiske utfordringer.
• Bidra til at ungdom som har vært særlig rammet av nedstengning og langvarig pandemi, får innflytelse og handlingskompetanse.
• Bedre kunnskapsgrunnlaget om hvordan barn og unge opplever å bo i en kommunal bolig og hvilke faktorer som er avgjørende for å skape tilfredsstillende boforhold.