– Vi ønsker å få en bedre innsikt i pasientens opplevelse av møtet med ambulansetjenesten
Stipendiat Lin Eik Ulvøy forsker på samtykke og selvbestemmelse.
I samarbeid med
Navn: Lin Eik Ulvøy
Alder: 47 år
Stilling: PhD Stipendiat, Høgskolelektor
Arbeidssted: OsloMet, Høgskolen i Østfold
Bakgrunn: Paramedic, Kriseledelse, Beredskapsledelse, organisasjons psykologi, operativ psykologi, Prehospitalt psykisk helsearbeid, psykotraumatolog og master i samordning av helse og velferdstjenester
Det finnes generelt lite forskning på prehospitale tjenester, og spesielt på denne problemstillingen. Det er derfor viktig å bidra til økt kunnskap om psykiske lidelser og deres opplevelser i møtet med prehospital tjeneste, og helsevesenet generelt.
Lin Eik Ulvøy
– I første del av dette prosjektet skal vi undersøke nærmere hvordan pasienter med psykiske lidelser, med eller uten rusutfordringer, opplever møtet med ambulansetjenesten. Vi ønsker å få bedre innsikt i pasientens opplevelse av møtet med ambulansetjenesten.
– I andre del av prosjektet ønsker vi å gjennomføre en observasjonsstudie hvor vi skal observere hvordan ambulansepersonellet møter denne pasientgruppen. Her skal stipendiateten være med på ambulanseoppdrag og observere hvordan disse møtene utføres. I dette studiet er det ambulansepersonellet som skal observeres.
– I tredje del av studiet skal funn fra delstudie 1 og 2 danne grunnlag for utarbeidelse av en kvantitativ spørreundersøkelse som skal sendes ut til et større antall ambulansepersonell.
Prehospitale tjenester
- Prehospitale tjenester er den delen av spesialisthelsetjenesten som håndterer pasientene utenfor sykehus.
- Det består av akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) som besvarer medisinsk nødtelefon 113, gir innringer veiledning i livreddende førstehjelpstiltak og koordinerer ambulanseressurser i sitt område.
Kilde: Helsedirektoratet
Hvorfor er dette viktig?
– Psykisk helse har igjennom mange år hatt mindre fokus en somatisk sykdom i samfunnet generelt. Økning av oppdrag med denne type problemstilling er også markant i ambulansetjenesten. Det er lite forskning på dette feltet fra tidligere, og det er desto viktigere å se nærmere på denne problemstillingen.
Hva ønsker dere å finne ut?
– Hensikten med prosjektet er å finne ut hvordan denne pasientgruppen erfarer møtet med ambulansetjenesten og hva de eventuelt ønsker skulle vært håndtert på en annen måte. Det er også ønskelig at dette studiet skal kunne være med å utvikle prehospital psykiatri inn i Paramedisinutdanningen.
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
– Prosjektet skal gjennomføres på fulltid, og senest være ferdigstilt ved utgangen av 2026.
Hva er deres hypotese?
– Hypotesen er at denne type møter er av varierende art og blir utført etter beste evne ut fra situasjon og sykdomstilstand.
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
Veiledere
- Hovedveileder: Kristin Haikö
- Medveiledere: Jorun Rugkåsa og Trine M. Jørgensen
– Medstipendiat Nina Thorvaldsen har lagt ned en stor jobb med tanke på søknad om midler til å gjennomføre en PhD på denne problemstillingen. OsloMet har også bidratt i stor grad med tanke på tilrettelegging, inkludering og gjennomføring av prosjektet. Det er også satt ned en ekspertgruppe som bistår med kvalitetssikring av prosjektet.
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– Brukermedvirkning er ivaretatt av medlemmer av ekspertgruppen. Det er en tidligere rusmisbruker, og en tidligere pasient, med kjent psykisk lidelse som er med i ekspertgruppen. I tillegg består brukerpanelet av to som jobber i ambulansetjenesten, i tillegg til jurister og psykiatere. Disse ivaretar brukermedvirkningen.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
Bakgrunn. Dette Ph.D. prosjektet utforsker ambulansepersonells møter med mennesker som lever med psykiske helselidelser og/eller rusproblematikk (MPHRs). Å redusere unødvendig bruk av tvang er et mål for Rådet for psykisk helse og et uttalt helsepolitisk mål i Norge. Norske studier av ambulansepersonell har avdekket hyppig bruk av tvang i ambulansetjenesten, men at tiltakene som benyttes ikke nødvendigvis oppfattes som tvangsbruk av de som utfører dem. Det finnes lite forskning på hvordan ambulansepersonell vurderer samtykkekompetanse og selvbestemmelsesrett i møte med MPHRs utenfor sykehuset og det er derfor behov for å bedre forstå hva som skjer og erfares i slike møter prehospitalt. Formålet med studien er derfor å utforske og tolke hvordan MPHRs opplever møtene med ambulansepersonell, å tolke og forstå ambulansepersonells handlinger i møter med MPHR og å bruke disse resultatene til å generere nye forskningsspørsmål som kan besvares via spørreskjemar og analyseres statistisk. Metode: PhD studenten vil først gjøre 10-15 dybdeintervjuer med MPHRs for å utforske deres opplevelser med å møte ambulansepersonell. Intervjuene vil bli spilt inn på lydopptaker. Transkripsjoner av intervjuene vil bli analysert med tematiske analyser. Deretter vil PhD studenten observere 10-20 ambulansepersonell, fra ulike distriker, under deres møter med MPHRs prehospitalt. Analyser av observasjonsnotater gjøres for å tolke ambulansepersonells handlinger utover deres egen tolkning og forklaring av dem. Dette kan avdekke aspekter som amb.pers. selv ikke er klar over eller ikke ønsker å snakke om. Ved å kombinere data fra intervjuer av MPHRs og observasjoner av amb.pers. kan vi forstå det prehospitale møtet fra ulike perspektiver. Resultatene fra intervjuer og observasjoner vil brukes til å generere nye forskningsspørsmål som vi vil utforske gjennom spørreskjema til 600 ambulansepersonell. Disse resultatene vil bli analysert med beskrivende statistikk og sammenhenger mellom variabler vil bli utforsket med regresjonsanalyser. Påvirkning: Resultatene fra dette Ph.D. prosjektet vil bli brukt til å lage anbefalinger for de kliniske møtene prehospitale og for utdanning av ambulansepersonell. Resultatene vil bli brukt direkte i utdannelsen av ambulansepersonell på universitetsnivå i Norge, og siden Norge er ledende i verden på utdannelse av paramedisinere på universitetsnivå, vil resultatene også kunne ha betydning for utdanningsinstitusjoner internasjonalt. Videre vil resultatene presenteres gjennom populærvitenskapelige podkast-episoder, fagdager i ambulansetjenesten og fagseminarer. Rådet for psykisk helse vil bruke resultatene til å påvirke politiske føringer og beslutninger, og tre publiserte forskningsartikler i internasjonale tidsskrifter vil bidra til at vider forskning, nasjonalt og internasjonalt, kan bygge videre på våre resultater og drive forskningsfeltet fremover til ny kunnskap.