– God egenomsorg hos pasienter med hjertesvikt gir økt livskvalitet og reduserer dødeligheten

Stipendiat Signe Østrem Furre forsker på digital hjemmeoppfølging for bedre egenomsorg hos hjertepasienter.

I samarbeid med

Navn: Signe Østrem Furre
Alder: 32 år
Stilling: PhD-stipendiat ved Universitetet i Stavanger og intensivsykepleier på Universitetssykehuset i Stavanger
Arbeidssted: Universitetet i Stavanger og Stavanger Universitets Sykehus avd. 2M og 1G
Bakgrunn: Intensivsykepleier.

Tilbakemeldingene vi har fått til per nå viser at digital hjemmeoppfølging gir tryggere pasienter etter utskrivelse fra sykehuset

Signe Østrem Furre, stipendiat

– I dette forskningsprosjektet ønsker vi å få  kunnskap om hvordan digital hjemmeoppfølging kan  føre til økt egenomsorg hos pasienter med hjertesvikt etter utskrivelse fra sykehus.

– Dette prosjektet inneholder en seks ukers digital hjemmeoppfølgingsintervensjon hvor vitale mål som blodtrykk og vekt samt symptomer som tungpust overføres til oppfølgingssykepleier som tar kontakt dersom målene er utenfor avtalte verdier, og som kan kontaktes ved andre spørsmål og bekymringer.

– Den digitale hjemmeoppfølgings-intervensjonen blir testet ut i en kontrollert randomisert studie (RCT) blant 180 pasienter med hjertesvikt for å evaluere kort- og langtidseffekt på egenomsorg.

– Doktorgradprosjektet skal undersøke data på egenomsorg og reinnleggelser fra RCT-studien, samt intervjue 10-12 pasienter etter endt digital hjemmeoppfølging og etter seks måneder for å få økt kunnskap om hvilken påvirkning denne oppfølgingen har på pasientenes egenomsorg over tid. Ved bruk av denne intervensjonen som strekker seg ut over seks uker ønsker vi også å evaluere om digital hjemmeoppfølging kan gi utslag på samfunnsøkonomiske konsekvenser, som i form av færre konsultasjoner og re-innleggelser over seks måneder.

Hovedmål

  • Å evaluere effekt av digital hjemmeoppfølging på egenomsorg og reinnleggelser
  • Å undersøke pasienters erfaringer med egenomsorg etter seks- ukers digital hjemmeoppfølging
  • Å få økt kunnskap om faktorer som påvirker egenomsorg etter digital hjemmeoppfølging.

Hvorfor er dette viktig?

– Pasienter med hjertesvikt står uten tilstrekkelig oppfølging de første ukene etter endt sykehusopphold. Dette er en sårbar og krevende tid, og mange strever med å etterleve behandling, livsstilsendringer og ivareta symptomer. En forbedret oppfølgingstjeneste med digital hjemmeoppfølging kan mulig kunne øke pasienters evne til egenomsorg og redusere reinnleggelser.

– I dag, hvor ressursene er knappe både hos spesialisthelsetjenesten og hos kommunal helsetjeneste, er det er stort behov for å kartlegge effekt av digital hjemmeoppfølging på egenomsorg og reinnleggelser før en eventuell implementering av tjenesten i helsetjenesten. Digital hjemmeoppfølging de første ukene etter utskrivelse vil kunne fylle opp et tomrom i oppfølgingen som i dag ikke eksisterer hos pasienter med hjertesvikt.

Hva ønsker dere å finne ut?

– God egenomsorg hos pasienter med hjertesvikt gir økt livskvalitet og reduserer dødeligheten. Vi ønsker å finne ut om digital hjemmeoppfølging har effekt på pasientens egenomsorg. Over tid håper vi at digital oppfølgning gir økt kunnskaper om egenomsorg og at pasientene opplever mestring med sin diagnose hjertesvikt på grunn av veiledningen de fikk via digital oppfølgning.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?

– Prosjektet skal gjennomføres på Universitetet i Stavanger. Jeg startet i min stipendiatstilling på Universitetet i Stavanger i juni 2023. Jeg har siden den tid deltatt på kvalitativ metodekurs og levert inn en metodeartikkel. I tillegg har jeg utarbeidet to abstrakter (Helsetjenesteforskningskonferansen og NSF eHelse konferanse) og utarbeidet to intervjuguider sammen med en bruker representant.

– Mitt doktorgradsprosjekt deles opp i tre delstudier. I det første delstudiet skal jeg analysere data fra en kontrollert studie til 180 pasienter med symptomgivende hjertesvikt innlagt ved Stavanger Universitetssykehus (90 pasienter) og St. Olavs Hospital (Trondheim) (90 pasienter). Pasientene deles tilfeldig opp i grupper til enten digital hjemmeoppfølging over en periode på 42 dager, eller til vanlig oppfølging. I den andre delstudiet skal jeg intervjue 10-12 pasienter to ganger, første gang rett etter endt hjemmeoppfølging på 42 dager og andre gang etter seks måneder for å undersøke erfaringer med å bruke digital hjemmeoppfølging til egenomsorg. I den tredje delstudiet skal jeg kombinere data fra intervju og kontrollert studie for å få et mer helhetlig bilde av faktorer som kan påvirke pasientenes egenomsorg ved digital hjemmeoppfølging.

– Den randomiserte kontrollerte studien (RCT) startet 3. mai 2023 og vi har per 01.10.2023 inkludert 20 deltakere. Fire av deltakerne som har fått digital hjemmeoppfølging er invitert til det første intervjuet til den kvalitative studien. Oppstart av intervju er lagt til midten av oktober 2023.

– Målet mitt er å kunne publisere første kvalitative artikkel til sommeren 2024. Denne skal omhandle pasientenes erfaring med digital hjemmeoppfølging til egenomsorg ved hjertesvikt.

– Gjennom prosjektet er det ønskelig å bli med på de mulighetene som oppstår som er relevant for prosjektet. Jeg som stipendiat ønsker å bidra der det er mulighet for å lære mer, samtidig vise frem prosjektet i de ulike arenaene som oppstår i min tid som stipendiat. Hele prosjektet som jeg er knyttet til har et mål om være ferdig sommeren 2026.

Hypoteser

  • Digital hjemmeoppfølging gir økt kunnskap og motivasjon til egenomsorg hos hjertesviktpasientene.
  • Over en periode på 6 veker får deltakerne økt kunnskap om egenomsorg ved å være aktiv i den digitale hjemmeoppfølgingen. Dette kan resulterer at pasienten får økt livskvalitet, økt selvsikkerhet og mestringsfølelse i sin hverdag med hjertesvikt. Digital hjemmeoppfølging gjør pasientene mer robuste i sin hverdag til å håndtere sin egenomsorg til hjertesvikt.
  • Digital hjemmeoppfølging kan medføre at pasienten får mindre behov for å oppsøke lege hjemme i kommunen og i sykehus.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?

– Personer som har tatt initiativ i prosjektet, inkludert meg selv er professor Ingvild M. Morken, professor Marianne Storm og førsteamanuensis Kari Hanne Gjeilo. I tillegg er LHL, professor Anne Marie Lunde Husebø, professor emeritas Bjørg Karlsen, professor Anna Strømberg og førsteamanuensis Ingvild Dalen involvert i prorsjektet.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?

– Brukerinvolvering er avgjørende for oppgavene og resultatene i mitt doktorgradsprosjekt. Vi har rekruttert to brukerrepresentanter. Christina Frøiland er geriatrisk sykepleier i tillegg til LHL- brukerrepresentant. Nina Tronerud er tillitsvalgt i LHL og erfaren LHL-brukerrepresentant.

– Tronerud er også brukerrepresentant i hovedprosjektet eHealth@Hospital-2-Home, finansiert av Forskningsrådet som mitt doktorgradsprosjekt er en delstudie av, og har vært sterkt involvert i å definere problemstilling og studiedesign fra oppstart av begge prosjektene.

– Begge har bidratt til å forankre prosjektet i tråd med LHLs brukerbehov ved å delta på planleggingsmøter.

–I RCT-studien vil Frøiland og Tronerud gi innspill til min RCT dataanalyse i første delstudium. Brukerrepresentant Frøiland har allerede vært til god hjelp med å utvikle intervjuguider til den kvalitative studien i andre delstudium. Brukerrepresentantene skal i tillegg bidra til planlegging av intervjuer, dataanalyse og validering av resultater i andre og tredje delstudium. De vil også delta på prosjektmøter og inkluderes i all relevant kommunikasjon.

– Prosjektet «digital støtte til egenomsorg» ønsker at brukere skal delta i formidlingen av resultater og gjennomføringen av prosjektet. Hvor det er ønskelig å kunne formidle prosjektet til lokallag, fylkesarrangementer og årlige landsmøter. Samt lage innhold til LHLs kommunikasjonskanaler.

Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?

– Ønsker å takke for økonomisk støtte, da dette prosjektet vil ha stor innvirkning for pasientenes oppfølging etter utskrivelse fra sykehuset. Tilbakemeldingene vi har fått til per nå viser at digital hjemmeoppfølging gir tryggere pasienter etter utskrivelse fra sykehuset.


Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig sammendrag

Bakgrunn Et økende antall pasienter med hjertesvikt står uten tilstrekkelig oppfølging etter endt sykehusopphold. De første ukene etter utskrivelse fra sykehus er krevende, og mange strever med å etterleve behandling, livsstilsendringer og ivareta symptomer. En forbedret oppfølgingstjeneste vil kunne øke pasienters evne til egenomsorg og redusere reinnleggelser. Digital hjemmoppfølging er en velferdsteknologi hvor pasienter kan overføre vitale mål til oppfølgingssykepleier som tar kontakt dersom målingene er utenfor normalverdiene. Oppfølgingssykepleier gir i tillegg støtte og veiledning utfra pasientens behov. Denne løsningen skal testes ut i en kontrollert studie støttet av Norges forskningsråd. Doktorgradprosjektet er et selvstendig sideprosjekt som skal undersøke data fra studien, samt intervjue pasienter etter endt digital hjemmeoppfølging for å få økt kunnskap om hvilken påvirkning denne oppfølgingen har på pasientenes egenomsorg. Målsetting Doktorgradsavhandlingen har tre hovedmål: 1) Å evaluere effekt av digital hjemmeoppfølging på egenomsorg og reinnleggelser 2) Å undersøke pasienters erfaringer med egenomsorg etter digital hjemmeoppfølging 3) Å få økt kunnskap om faktorer som påvirker egenomsorg etter digital hjemmeoppfølging. Metode Doktorgradsprosjektet deles opp i tre delstudier. I den første delstudien skal doktorgradsstudenten analysere data fra en kontrollert studie til 160 pasienter med symptomgivende hjertesvikt innlagt ved Stavanger Universitetssykehus (80 pasienter) og St. Olavs Hospital (Trondheim) (80 pasienter). Pasientene deles tilfeldig opp i grupper til enten digital hjemmeoppfølging over en periode på 42 dager, eller til vanlig oppfølging. Den digitale hjemmeoppfølgingen bruker programvareplattformen Dignio Connected Care. Pasientene får tildelt nettbrett og måleutstyr og blir instruert i hvordan de skal bruke tjenesten. Oppfølgingssykepleieren vil kontakte hver pasient dersom vitale mål er utenfor normalverdiene innen samme virkedag. Pasientene vil svare på spørreskjema om egenomsorg og medikamentetterlevelse ved utskrivelse, etter 42 dager og seks måneder. Prosjektet vil evaluere effekt av intervensjonen på egenomsorg, samt reinnleggelser ved seks måneder. I den andre delstudien skal doktorgradsstudenten intervjue 10 pasienter etter endt hjemmeoppfølging på 42 dager og 10 pasienter etter seks måneder for å undersøke erfaringer med å bruke digital hjemmeoppfølging til egenomsorg. I den tredje delstudien skal doktorgradsstudenten kombinere data fra intervju og kontrollert studie for å få et mer helhetlig bilde av faktorer som kan påvirke pasientenes egenomsorg ved digital hjemmeoppfølging. Nytteverdi Doktorgradsprosjektet kan gi økt kunnskap om hvordan digital hjemmeoppfølging av pasienter med hjertesvikt kan støtte pasientenes egenomsorg etter utskrivelse fra sykehus, og positive samfunnsøkonomiske konsekvenser i form av færre konsultasjoner og innleggelser på sykehus.

Prosjektleder

Signe Østrem Furre

Detaljer
Program
Forskning (2022)
Prosjektnavn
Digital støtte til egenomsorg ved hjertesvikt
Organisasjon
LHL
Org.ledd
Universitetet i Stavanger, Det helsevitenskapelige fakultet
Beløp Bevilget
2023: kr 793 000, 2024: kr 793 000, 2025: kr 793 000
Startdato
01.03.2023
Sluttdato
01.06.2026
Status
Under gjennomføring