Styrkende narrativ: Hjelp til selvhjelp for ukrainske flyktninger

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Den 24.februar 2022 invaderte Russland Ukraina. Som en følge av invasjonen opplever millioner av flyktninger og internt fordrevne, fysiske og psykiske problemer. Siden februar 2022 er det bosatt over 73000 Ukrainske flyktninger i Norge (Regjeringen.no, 2023). Målet vårt er å tilby opplæring i Narrativ eksponeringsterapi (NET) til ukrainsk helsepersonell i Norge slik at de kan tilby veiledet traumebehandling med NET for ukrainske flyktninger. I tillegg bidrar dette helsepersonellet til å samle inn data til en pre-test, post-test randomisert kvasi-eksperimentell mulighetsstudie via veiledet praksis. Dataene vil gi en utdypende oversikt over konsekvenser for den mentale helsen etter eksponering for krig og flukt, og måler effektiviteten av behandling. De anonymiserte personlige fortellingene vil kunne brukes til å kommunisere effekten av menneskerettighetsbrudd gjennom scenekunst som produseres i et søsterprosjekt – en psykoedukativ intervensjon som kommuniserer flyktningenes opplevelser og bidrar til å skape forståelse hos majoritetsbefolkningen. Høyskolen Kristiania (HK) er prosjekteier og samarbeider med bl.a. Mental Helse, Universität Konstanz, NAV, Norsk-Ukrainsk hjelpeorganisasjon og Vårsta Diakoni.

Aktivitet/tiltak/metode

Prosjektet har to hovedmål: 1. Tilby ukrainsk helsepersonell som flyttet til Norge videreutdanning i NET. 2. Behandle traumesymptomer hos ukrainske flyktninger i Norge gjennom veiledet praksis Prosjektet gir også mulighet til å integrere ukrainske flyktninger i det norske arbeidslivet gjennom praksisen. Vi samler inn data i en pre-test, post-test randomisert kvasi-eksperimentell mulighetsstudie, noe som øker kunnskap om mental helse hos flyktninger. og bidrar til at et lavterskel-helsetilbud blir tilgjengelig for de som trenger det. Gjennom dette kan vi bygge et mer mangfoldig og inkluderende samfunn. NET er en behandlingstilnærming for PTSD som følge av organisert vold eller familievold. Pasienten inviteres til gjentatte ganger å snakke om den traumatiske hendelsen i detalj mens hen gjenopplever følelser, kognisjoner, fysiologi, atferdsmessige- og sensoriske elementer og meningsinnhold som er forbundet med hendelsen. Med terapeutens veiledning konstruerer pasienten en fortelling som fokuserer på den detaljerte konteksten til de traumatiske opplevelsene, samt på viktige elementer i de emosjonelle nettverkene og hvordan de går sammen. Dette gir muligheten til å gjenkjenne at frykt-/traumestrukturen er et resultat av tidligere erfaringer, og at aktiveringen ikke er noe annet enn et minne. Den følelsesmessige responsen på minnet av de traumatiske hendelsene reduseres, noe som fører til remisjon av PTSD-symptomer. Samtidig får pasientene tilgang til tapte minner og utvikler en følelse av sammenheng, kontroll og integrering. Som mulige utfordringer forventer vi at deltakerne kan oppleve stress i eksponeringsterapien, dette dempes med psykoedukasjon, en normalisering av symptomene under behandlingsforløpet. Prosjektlederen er utdannet til og erfaren med å håndtere slike situasjoner. Det forventes også en viss skepsis i begynnelsen av rekrutteringen av pasienter, vi forventer at ukrainsk helsepersonell som gjennomfører utdanningen vil redusere denne utfordringen.

Antall deltakere

30

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

NET har et eksplisitt fokus på å anerkjenne og å bære vitnesbyrd om de traumatiske hendelsene for å bidra til å gjenvinne pasientens selvrespekt og anerkjenne deres menneskerettigheter. Det forventes at deltakerne som får behandling kontekstualiserer nettverket av kognitive, affektive og sensoriske minner om et individuelt og kollektivt traume. Ved å uttrykke fortellingen sin verbalt fyller individet ut detaljer i fragmentariske minner og utvikler en sammenhengende selvbiografisk historie. Til slutt blir det traumatiske minnet forstått som en hendelse med en kontekst. Samtidig vil ukrainsk helsepersonell bli utdannet til å inkludere empatisk forståelse, aktiv lytting, terapeutisk allianse og utvetydig positiv respekt. Både utdanningen med veiledet praksis og mulighetsstudiet bidrar i samsvar med Stortingsmelding 23 – Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033), spesielt innenfor følgende felt: Forebygging av vold og overgrep og hjelp og støtte til ofre for vold og traumer (3.6), Grupper med erfaringer fra krigshendelser (3.6.2), Psykososial beredskap og oppfølging ved kriser og katastrofer (3.6.3), Forskning og innovasjon (3.8.4), Kunnskapsbaserte tjenester (3.8.5). På lang sikt håper vi også at den psykoedukative intervensjonen som produseres gjennom søsterprosjektet vil kunne bidra til å sette flyktningenes historier på dagsorden og bidra til at man jobber på alternative og bedre måter med mottak og integrering av flyktninger. Migrasjonsproblematikk kommer bare til å øke i fremtiden med voldelige konflikter knyttet til tap av ressurser som følge av global oppvarming. Sannsynligheten for at vi kommer til å oppleve store migrasjonsstrømmer som følge av klimaendringer er også stor. I tillegg brukes mulighetsstudien som basis for å søke et større forskningsprosjekt.

Plan for gjennomføring

Prosjektet starter med utvikling av et digitalt kurs i NET som skal tilbys ukrainsk helsepersonell bosatt i Norge (ansvar VNF, SAD, AK, LA, SA, JM, SB). Kartlegging av helsepersonell interessert å bli med vil skje samtidig ved hjelp av vårt samarbeid med NAV (ansvar OF, CT og OB). I juli 2024 vil VNF og ARB søke REK og SIKT om et prosjekt som gjelder pre-test post-test randomisert kvasi-eksperimentell mulighetsstudie. Fra oktober til desember 2024 vil kurset tilbys til mellom 20 og 30 helsepersonell (ansvar VNF, SAD, AK, LA, ARB, SA, SB). Fra januar 2025 vil ukrainsk helsepersonell ha veiledet praksis (VNF, AK, SA, EB, JV). De vil øve på screening av den mentale helsen til mulige deltakere og bruk av NET hos deltakere som oppfyller inklusjonskriteriene til denne typen terapi (VNF, SA, AK er ansvarlige). Samtidig starter også forskningen og datainnsamlingen. HH og SW vil være ansvarlige for randomisering og kvantitativ metode. VNF, som primæretterforsker, vil være ansvarlig for datainnsamling og behandling av data i henhold til alle de etiske retningslinjene og Helsinki-deklarasjonen. Den veiledede praksisen og datainnsamlingen vil skje frem til november 2025. Dataanalysen starter i mai 2025 og vil pågå frem til mars 2026. Denne aktiviteten skjer samtidig med datainnsamlingen (VNF, SAD, ARB, HH, SW, AK, LA, FS, NO vil fungere i denne aktiviteten, VNF er hovedansvarlig). Mellom mars og april 2026 vil sluttrapporten bli konstruert. Denne viser vår og helsepersonellets evaluering av kurset, hvilke data som har blitt samlet inn og analysen av disse dataene, samt hvordan prosjektet eventuelt kan videreføres for andre brukergrupper (VNF, SAD ang JM er hovedansvarlige for rapporten).