Reprosseseringsterapi for kronisk smerte: Kan vi lære hjernen å bli smertefri?

Søknadssammendrag

Populærvitenskaplig sammendrag

1.5 mill nordmenn lever med kronisk smerte, og vi mangler gode behandlingsalternativer. Nyere forståelse av kronisk primær smerte vektlegger at smerte er en subjektiv opplevelse som er sterkt formet av innlærte sammenhenger. For mange henger smerten tett sammen med stress, frykt eller angst, uten tegn til underliggende skade, inflammasjon eller sykdom. Ny forskning har vist hvordan smerte-opplevelse kan skapes av hjernen gjennom bl.a. feiltolkning av sanseinntrykk. Smerte-reprosseseringsterapi (SRT) er en ny terapi som bruker psykologiske teknikker til å «avlære» hjernens innlærte smertemønstre. I en randomisert studie (Ashar et al. 2022, JAMA Psychiatry) ble 2 av 3 ryggsmerte-pasienter tilnærmet smertefrie etter 4-ukers SRT-behandling. Vi vil undersøke effekten av SRT på kronisk utbredt smerte (f.eks. fibromyalgi), som rammer 8-10% av befolkningen, samt hvilke atferdsmessige og fysiologiske prosesser under behandlingsforløpet som kan føre til at behandlingen virker. Vi vil rekruttere 140 personer med kronisk utbredt smerte (70 pr gruppe) i en randomisert kontrollert studie (RCT). Deltakerne vil gjennomgå en legekonsultasjon for å utelukke strukturelle årsaker til smerte (kreft, betennelser osv.) før de randomiseres til enten SRT eller kontrollgruppe. SRT-gruppen vil få 8 timer behandling hos psykolog over 4 uker, der de lærer om hvordan smerte kan skapes av fastkjørte aktiveringsmønstre i hjernen. Pasientene vil erverve korrigerende erfaringer som lærer hjernen å ikke lenger respondere med smerte («falsk alarm») i situasjoner som egentlig er trygge. Dette gjøres i en kontekst av trygghet og ro og aldri mens pasienten opplever sterk smerte eller stress. Kontrollgruppen vil gjennomføre 8 besøk der de vil ha en nøytral samtale med en forsøksleder (støttende lytting). I løpet av de 4 ukene vil deltakerne fylle ut spørreskjemaer via smarttelefon 3-4 ganger daglig om smerte, humør, tanker og sosial atferd. Vi vil også måle fysisk aktivitet, puls og søvn med aktivitetsklokker. Slik kan vi undersøke hvordan psykologiske, atferdsmessige og fysiologiske prosesser henger sammen med smerte og avdekke SRT-relaterte endringer. Dette kan gi en grundigere forståelse, ikke bare om, men hvordan SRT-behandling virker. Vi vil også gjennomføre kvalitative intervjuer i en mindre gruppe (10-15) i etterkant av SRT-behandling. Primærmålene klinisk smerte, depresjon og angst vil samles inn ved studiebesøk før og etter behandling. Hvis SRT viser seg effektivt for kroniske utbredte smerter, kan resultatene gi viktig vitenskaplig støtte for en ny type behandling med få bivirkninger for en klinisk tilstand det i dag finnes få gode behandlingsmetoder for. Siden kroniske smertetilstander er en hovedårsak til sykefravær og uførhet, kan studien på lang sikt ha positive effekter på samfunnsnivå. For behandlere kan studien bidra med nye metoder for symptom-rapportering (smarttelefon/aktivitetsklokke) som kan brukes som et supplementerende verktøy i smertebehandling.