Idrett, mental helse og utenforskap

Søknadssammendrag

Populærvitenskaplig sammendrag

Stadig flere barn og unge rapporterer om psykiske plager og lidelser, og færre driver med organisert idrett. Sammen utgjør disse trendene en fare for at flere unge faller utenfor samfunnet. Mange psykiske lidelser oppstår i ungdomsårene, og fysisk aktivitet og deltakelse i idrett har blitt pekt på som viktige beskyttelsesfaktorer mot psykisk uhelse. Selv om det finnes mye forskning på hvordan fysisk aktivitet påvirker mental helse, er det lite kunnskap om hvordan organisert idrett, gjennom lek, vennskap og fellesskapsfølelse kombinert med fysisk aktivitet, kan gi gevinster utover den rene fysiske aktiviteten. I Norge mangler vi også oversikter over hva som karakteriserer barn og unge som deltar i idrett. Vi vet ikke hva som skiller barn som deltar i idrett fra de som ikke deltar, hva som skiller deltakere i ulike idretter, eller om barn fra alle samfunnslag er inkludert i den organiserte idretten. Ved å bruke offentlige registerdata kan vi svare på disse spørsmålene for hele Norges befolkning. I motsetning til spørreundersøkelser, som ofte har lav svarrespons og utvalgsskjevheter, eller randomiserte kontrollerte eksperimenter med få deltakere og snevre problemstillinger, kan vi med registerdata fremskaffe kunnskap om en hel populasjon. Dette gjør det mulig å undersøke idrettsdeltakelse blant alle barn og unge i Norge, og se dette i sammenheng med faktorer som foreldres utdanning og inntekt, bosted, kjønn, alder og egen helse. I dette doktorgradsprosjektet vil vi inkludere alle barn og unge i alderen 10-24 år i Norge mellom 2015 og 2023. Gjennom tre studier vil vi undersøke: (1) om utsatte barn og unge er inkludert i organisert idrett i Norge, (2) om barn og unge som deltar i idrett har bedre psykisk helse enn de som ikke deltar, om de oftere fullfører videregående skole, og om de oftere kommer seg ut i utdanning og arbeid, og (3) om innføringen av fritidskortordninger har ført til at flere inkluderes i idretten og om dette har forbedret barns og unges psykiske helse. Ved hjelp av longitudinelle design kan vi følge hvert enkelt individ over en periode på ni år for å undersøke sammenhengen mellom idrett, helse og utenforskap. Vi vil også undersøke om antall år man deltar i idrett har noe å si for de ulike utfallene, og om det er forskjell på om man deltar i individuell eller lagidrett. Kunnskap om hvem som deltar i idrett, om idrettsdeltakelse gagner psykisk helse og samfunnsinklusjon, og om tiltak som fritidskort har ønsket effekt, er avgjørende for at kommuner, beslutningstakere og idretten kan ta informerte valg og sette inn riktige tiltak. Regjeringen uttalte tidligere i år at de ønsker å gjøre noe med at flere barn og unge opplever psykiske plager samtidig som færre deltar i fritidsaktiviteter og at «flere barn og unge med vanskeligstilte bakgrunn skal ha mulighet til å delta i idrett». Sammen med Mental Helse Ungdom ønsker vi å bidra til at disse kunnskapshullene tettes.