Tannlegeadministrert behandling av tannbehandlingsangst

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

En av 20 voksne i Norge har alvorlig tannbehandlingsangst. Mange av disse har stort tannbehandlingsbehov, og tilhørende funksjonsnedsettelse og smertetrykk. Personer med redusert psykisk helse er særlig utsatt. Pasienter med den mest alvorlige graden av tannbehandlingsangst, odontofobi, har rett på behandling i spesialistteam i den offentlige tannhelsetjenesten (TOO-ordningen). Ordningen er sprengt med ventetider på opp til flere år. Det finnes ikke etablerte behandlingstilbud for mildere gradere av tannbehandlingsangst. Det er et behov for avlastning av spesialisttjenesten/TOO-ordningen og etablering av et lavterskeltilbud. Det er vist at tannlegeadministrerte metoder kan redusere tannbehandlingsangst og gjøre pasienter i stand til å motta nødvendig tannbehandling. Behandling i allmenntannklinikker vil ventelig være mindre ressurskrevende og tilgjengelig for pasientene når de trenger det. Målsetningen er at terskel for behandling senkes. Om angsten tas tak i på et tidligere tidspunkt vil både angst- og tannbehandlingen være mindre ressurskrevende. Man kan forebygge de mest alvorlige tilstandene og hindre katastrofal utvikling av sykdom i munnhulen. Dette vil gi gevinster i livstidsperspektiv da skader i tannvev er permanente og fører til livslang nedsatt tannhelse.

Aktivitet/tiltak/metode

Det skal testes to manualiserte behandlingsmetoder for tannbehandlingsangst tilpasset privat og offentlig tannhelsetjeneste; 1.D-CBT; tannlegeadministrert kognitiv atferdsterapi; en behandling som gjennomføres etter en detaljert manual der eksponeringsterapi er den dominerende komponenten. 2. Midazolam/»4 gode vaner»; en kombinasjon av sedasjon og kommunikasjonsmetoden «4 gode vaner». Behandlingene går over 5 timer. Det er tidligere vist at begge metoder kan gi stor reduksjon i tannbehandlingsangst og gjøre pasienter i stand til å motta nødvendig tannbehandling. Målgruppen er voksne pasienter i primær tannhelsetjeneste som opplever at tannbehandlingsangst gjør det vanskelig for dem å motta tannbehandling. Dette er ment å være et lavterskeltilbud, det er derfor ingen nedre grense for nivå av tannbehandlingsangst for deltakerne. 20 allmenntannleger rekrutteres fra forskjellige klinikker landet over og læres opp i metodene. Tannlegene behandler 5 pasienter med hver av metodene, totalt 10. Totalt antall pasienter blir 200. Videopptak brukes for å evaluere fidelitet til metodene. Av personvernhensyn brukes egne filmkameraer uten nett-tilgang. Prosjektet evalueres i hovedsak ut fra endring i score på tannbehandlingsangst og evne til å gjennomføre tannbehandling. Opplæringen og behandlingen evalueres i en kvalitativ del der alle tannlegene (20) og 12 pasienter intervjues. Deltakerne får tilbud om henvisning til TOO-tilbudet når relevant. Behandlere læres opp til å håndtere eventuelle negative effekter og en psykolog er tilgjengelig for konsultasjon. Det forventes at ordinær tannbehandling vil være mer belastende og innebære større risiko for negative sideeffekter enn de spesialtilpassede metodene. Personvernhensyn ivaretas ved bruk av nettskjema/tsd i registreringa av pasientdata. Mulige utfordringer er rekruttering; god informasjon om verdien av opplæring og behandling kan imøtegå disse, samt å dekke kostnader knyttet til deltakelse for tannlegene.

Antall deltakere

200

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Studier viser at seksuelt overgrepsutsatte har økt risiko for å utvikle tannbehandlingsangst, og at god munnhelse er viktig for deres livskvalitet. Generelt ser man at pasienter med tannbehandlingsangst ofte har høyere psykisk symptomtrykk enn normalbefolkningen. Tilbakevendende smerter, eller det å mangle tenner i synlige deler av munnen, kan i seg selv være til hinder for samfunnsdeltakelse. Ved å tilby hjelp til denne pasientgruppen så støtter inneværende prosjekt visjonen til Rådet for Psykisk Helse om «et samfunn som bidrar til god psykisk helse for alle». For deltakerne i prosjektet er det forventet en nedgang i tannbehandlingsangst og økt evne til å motta tannbehandling. Dette bidrar til bedre oral helse og derved også bedre oral helserelatert livskvalitet. Studier har også vist bedring i psykisk symptomtrykk. Klinisk erfaring viser at økt mestring på ett felt kan gi en positiv spiraleffekt. Den totale potensielle helsegevinsten er stor. Det finnes ingen etablerte evidensbaserte behandlinger for tannbehandlingsangst annet enn i spesialisttjenesten. Noen av personene i målgruppen har rettigheter for slik behandling i den offentlige TOO-ordningen. Som deltakere i prosjektet kan de likevel bli spart for måneder og år i kø. Andre deltakere får et tilbud som ellers ikke finnes tilgjengelig. Utviklingen av evidensbaserte behandlingsopplegg som i etterkant er implementerbare i offentlige og private tannklinikker er en klar målsetning. Man kunne da nå ut til et stort antall pasienter med behandling som både har en forebyggende effekt, samt bidrar til at man på et tidligere tidspunkt får behandling for eksisterende sykdom. Det skal utvikles evidensbaserte opplæringspakker til kursing av tannleger i bruk av metodene. Disse tilpasses både grunn- og etterutdanning.

Plan for gjennomføring

Høst -2024 rekrutteres pasienter ved hjelp av NTFs fagblad for tannleger. Rådet for psykisk helse er samarbeidspartner på søknader og tidlig tilrettelegging. Jan -25 samles hele prosjektgruppa, samt brukere og Elvedal fra rådet for psykisk helse for evaluering før oppstart og kursutvikling 1. metode. Vår -25 følger opplæring av tannleger i » midazolam/4 gode vaner». Dette er dagens beste praksis og en metode som er kjent av tannlegene fra før. Opplæring vil foregå ved digitale samlinger. Det rekrutteres 5 pasienter av hver tannlege til behandling med metoden mot sommeren 2025. Sen vår -25 samles prosjektgruppa, brukergruppa og Elvedal for kursutvikling 2. metode og evaluering. Høst -25 følger opplæring i andre metode (D-CBT). D-CBT er mer ukjent for tannlegene og ferdighetstrening er nødvendig. Gjennomføring er i lokalene til UiO. En brukerrepresentant vil delta i kursgivingen for derved å formidle brukerperspektivet direkte til deltakende tannleger. Det rekrutteres 5 pasienter for behandling med metoden D-CBT vinteren 2025/26. Det forutsettes en tilfeldig fordeling av deltakere til inntakstidspunkt 1 og 2. For vurdering av modelltrofasthet gjøres filmopptak av alle behandlinger (kamera uten nett-tilgang); Filmene lastes opp i TSD og filer destrueres av Hauge. Veiledning av tannleger vil bli gjort av Hauge i samarbeid med Storå. Hauge håndterer kvantitative data som samles inn fra deltakende tannleger og pasienter via Nettskjema/TSD. Høyvik utfører kvalitative intervjuer av alle deltakende tannleger (20) og utvalgte pasienter (12) i perioden fra vår -25 til vår -26. NTF og Rådet for psykisk helse er samarbeidspartnere i formidling av resultater til media og myndigheter.