Hvordan påvirkes svangerskapsprosessen av at far har revmatisk leddsykdom?

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Flere autoimmune sykdommer er assosiert med nedsatt fertilitet eller dårligere fødselsutfall. Likevel er det forsket lite på dette hos menn med inflammatorisk leddsykdom, dvs leddgikt, psoriasis artritt og Bekhterevs sykdom, og det finnes ingen nasjonale retningslinjer angående barneplanlegging i pasientgruppen. Inflammatoriske leddsykdommer rammer 1-1,5 % av den mannlige befolkningen i Norge. Behandlingen innebærer ofte bruk av immundempende medisiner over mange år, noe som reiser spørsmål om hvorvidt medisinene eller selve sykdommen kan påvirke fertilitet og svangerskapsutfall. Vi har gjennomført et stort nasjonalt prosjekt hvor vi har kartlagt fertilitetsraten i denne pasientgruppen og risikofaktorer assosiert med barnløshet. I vårt datamateriale har vi også informasjon om hvordan det går med selve svangerskapet og det nyfødte barnet og vi ønsker at all denne informasjonen skal kommer pasienter og behandlere til gode. Våre mål kan deles i to: 1) Kartlegge: Er det forskjell i svangerskapsutfall (spontanaborter, medfødte misdannelser mm.) mellom fedre med inflammatorisk leddsykdom og frisk kontrollgruppe? Hvilke faktorer kan i så fall ha betydning? 2) Formidlet resultatet: Til både fagmiljø og aktuell pasientgruppe, samt oppdatere nasjonale retningslinjer når aktuelt.

Aktivitet/tiltak/metode

Prosjektet kan deles i to aktiviteter: Bearbeide data og formidle resultater. Metode (bearbeide data): – Populasjonsbasert nasjonal kohort-studie hvor vi sammenligner pasienter mot friske menn. – Menn med revmatoid artritt, spondyloartritt og psoriasisartritt fra Norsk kvalitetsregister for artrittsykdommer, NorArtritt, utgjør pasientgruppen (10865 menn). – En 1:5 matchet kontrollgruppe (54234 menn) er hentet fra Folkeregisteret. – Begge grupper er koblet mot Medisinsk fødselsregister for å identifisere fødsler registrert på far og fødsels utfallet. – Pasient- og kontrollgruppen sammenliknes for å se om det er forskjeller i andel dårlige fødsels utfall (aborter, tidlig fødsel, anomalier ol) og videre om det identifiseres risikofaktorer mtp uønskede fødsels utfall (medikamenter, sykdomsaktivitet mm) – Kontinuerlig samarbeid i faggruppen for diskusjon av resultatet og videre retning i arbeidet. Formidle resultater: Målgruppen er menn med inflammatorisk leddsykdom og det revmatologiske fagmiljøet (behandlere). Vi vil nå ut til dem via: 1) «Open Accsess» publikasjon i internasjonalt tidsskrift. 2) Sende resultater til nasjonal og internasjonal konferanse. 3) Samarbeid med Norsk kompetansesenter for svangerskap og revmatisk sykdom (NKSR) som gir informasjon til pasienter og fagmiljø. 4) Formidle på Revmatiker.no sin hjemmesider med en popularitetsvitenskaplig artikkel. Evaluering: Måloppnåelse vil bli vurdert basert på gjennomføring av dataanalysen og formidlingen av resultater gjennom publikasjoner, konferanser og pasientinformasjon. Personvern: Vi bruker data fra NorArtritt hvor det er signert skriftlig samtykke før inkludering. Vårt prosjekt er godkjent av regional komite for medisinsk og helsefaglig forskning, REK. All data er anonym i våre filer. Utfordringer: – Registerforskning: man kan påvise viktige assosiasjoner kan man ikke med sikkerhet fastslå årsakssammenheng. – Formilde resultater tar tid, dette fortsetter etter endt definert prosjekt ramme.

Antall deltakere

0

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Menn med inflammatorisk leddsykdom som ønsker å bli fedre etterspør ofte informasjon om hvordan deres sykdom eller behandlingen virker inn på både fertilitet, et kommende svangerskap og helsen til det planlagte barnet. I løpet av de siste 20 årene har det vært en gradvis økende bruk av immunmodulerende midler som TNF-hemmere og andre DMARDs i behandlingen av inflammatorisk leddsykdom. Dette har ført til et økt behov for evidens-basert informasjon vedrørende graviditetsplanlegging og aktuell medikamentell behandling. Mannlige pasienter har hittil, med noen få unntak, stort sett blitt anbefalt å fortsette medikamentell behandling mens de prøver å gjøre sin partner gravid. Disse anbefalingene blir imidlertid gitt på bakgrunn av svært begrenset vitenskapelig dokumentasjon. Resultatene fra vårt prosjekt vil bedre pasienthåndtering på sykehuset ved å: 1) Hjelpe oss med å velge riktig behandling for menn som prøver å bli fedre 2) Identifisere pasienter i risikosonen og gi dem tett oppfølging med særlig fokus på medikamentell behandling 3) Identifisere pasienter uten forventet risiko, for å redusere engstelse og hindre at disse pasientene unødvendig slutter med viktig antirevmatisk behandling. Som tidligere nevnt har 1-1,5 % av den mannlige befolkningen i Norge en inflammatorisk leddsykdom og utarbeidelse av forskningsbaserte anbefalinger vil derfor være svært viktig for en stor pasientgruppe, samt deres familie. På denne måten oppnår vi bedre informasjon, trygghet, mestring og livskvalitet for de som lever med kronisk sykdom. Dette er også medikamenter som brukes til behandling for andre autoimmune inflammatoriske sykdommer og våre resultater kan være bidrags givende på å bedre den generelle kunnskapen om mannlig fertilitet, autoimmun sykdom og immunmodulerende behandling.

Plan for gjennomføring

Midlene det søkes om skal benyttes til frikjøpes av tid for prosjektleder Sigmo til arbeidet med prosjektet. Dette er godkjent av leder på revmatologisk avdeling, Katrine B. Norheim. Det kan fortløpende tilpasses hvilken stillingsprosent som benyttes, men midlene dekker en grunnstilling på et 30 % engasjement i ett. Vår erfaring med tidligere prosjektet er at dette er en god strategi da stillingsprosenten kan justeres opp og ned alt etter prosjektets behov. Sigmo har ansvar for fremdriften av prosjektet og skal sørge for at målsetningene nås, og vil utføre hovedparten av alt skriftlig arbeid i prosjektet: Innen 2025: Ferdigstille resultater og artikkelen. Dette krever samarbeid med statistiker for analyser av råmaterialer, planlagt møtepunkt x 1 pr uke i starten. Samtidig vil resultatene blir diskutert innad i gruppen for kvalitetskontroll og vurdering av betydning, med faste møtepunkter gjennom prosessen. Vinter 2026: Publikasjons prosess: Kommunisere med aktuelle tidsskrifter mtp publisere artikkel som Open Acsess, «peer-review» prosess. Plan om godkjent publikasjon innen tidsrammen på prosjektet: 30 april 2026. Januar 2026: Melde inn resultater (abstrakt) til EULAR for muntlig foredrag. Februar 2026: Nettverksmøte NKSR. Fagprosedyrer som trenger evaluering diskuteres. April – Mai 2026: Kommunikasjon med Norsk Revmatikerforbund mtp populærvitenskapelig artikkel som Norsk Revmatikerforbund kan distribuere i egne kanaler. Formidling kan også bli aktuelt via Norsk Revmatikerforbundets webinar og podkastkanaler. Juni 2026: Delta på EULAR, presentere resultater. September 2026: Melde inn resultater/abstrakt til Årsmøte for revmatologer høsten 2026. Delta og holde muntlig foredrag. Dette sikrer også publisert abstrakt om funn i tidsskriftet «Revmatologen».