Forskning

Forskning er stiftelsens nest største program. Omtrent en tredjedel av midlene går til dette.

Fjell og fjord

Programmet har én utlysning i året, som publiseres i november. Søknadsskjemaet åpner 2. januar.

Søknadsprosessen for Forskning gjennomføres i to trinn. Første trinn er en kortfattet skissesøknad. De høyest rangerte søknadene inviteres til å sende inn full søknad.

Forskningsprogrammet finansierer forskerstillinger, og det kan søkes om støtte til phd- og postdoktorstillinger.

Formål

Formålet med Forskning er å gi støtte til helseforskning rettet mot målgrupper i Norge som bidrar til å fremme levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse. Det omfatter blant annet arbeid for økt deltakelse og likestilling for funksjonshemmede, forebyggende helsearbeid, rehabilitering, habilitering, omsorgsarbeid og folkehelsearbeid. Et hovedmål er å knytte forskning tettere opp mot de helseutfordringer innbyggerne i Norge møter i sitt dagligliv ute i kommunene.

Viktige datoer for Forskning:

  • Innen 15. november: Utlysning av midler
  • 2. januar: Søknadsskjema åpnes
  • 15. februar: Søknadsfrist
  • 14. april: Svar på søknad
  • 10. juni: Søknadsfrist, utvidet søknad
  • 15. oktober: Offentliggjøring av tildeling
  • Cirka 1. februar: Utbetaling av midler

Husk at søkerorganisasjonene har frist FØR Stiftelsen Dams søknadsfrister, så ta kontakt med din organisasjon så tidlig som mulig.

Ofte stilte spørsmål:

Hvorfor har dere en prekvalifiseringsfase der man bare sender korte prosjektskisser og ikke fulle søknader?

Vi bruker dette i all hovedsak fordi vi vet at det sparer søkerne for mye tid. Det vet vi både fra forskning på slike prosesser og fra våre egne analyser. Da vi gikk over til skissesøknader, falt den gjennomsnittlige tidsbruken på hver søknad fra 41 arbeidsdager til 17. Noen bruker mye tid og trekker den gjennomsnittlige tidsbruken veldig opp. Median tidsbruk falt fra 23 arbeidsdager til 7.

Samtidig som tidsbruken har blitt redusert, oppgir søkerne å være like tilfredse med søknadsprosessen som tidligere. Omtrent 90 prosent sier at de er fornøyde eller svært fornøyde med søknadsprosessen totalt sett. Mye tyder også på at skissesøknadene inneholder nok informasjon til å vurdere potensialet i prosjektet på en tilstrekkelig god måte. Da vi spurte vårt fagutvalg om dette, svarte 88 prosent at de var litt eller helt enig i det.

Vi vet imidlertid at det fortsatt er rom for forbedringer og kommer til å gjøre justeringer i skissesøknaden, blant annet basert på de tilbakemeldingene vi får fra søkerne og fagutvalget.

Hvilke endringer kan man gjøre fra skisse til utvidet søknad?

Ikke tillatte endringer:

  • Endringer i selve problemstillingen for prosjektet. Det er viktig at hovedlinjene i skissen følges.
  • Endringer i stillingsandel.
  • Endringer i prosjektvarighet.

Tillatte endringer:

  • Mindre justeringer av metode er tillatt.
  • Endringer i rollene i prosjektet (som for eksempel stipendiat og hovedveileder) er tillatt.

Finnes det en norsk mal for prosjektbeskrivelse?

Det er tillatt å skrive prosjektbeskrivelsen på norsk, men vi har foreløpig ikke oversatt hjelpeteksten i malen til norsk. Hovedårsaken til dette er at det er første gang vi bruker denne malen (som også brukes av Norges forskningsråd) og vi ønsker å se hvordan den fungerer før vi bruker tid og penger på å oversette den.

Dersom mange ikke forstår hjelpetekstene, vil vi vurdere å oversette den før neste utlysning.

Kan vi endre malen for prosjektbeskrivelse?

Nei. Overskriftene og strukturen i malen skal være uendret når prosjektbeskrivelsen sendes inn. Overskriftene skal heller ikke oversettes til norsk.

Hvem skal være «main researcher» i prosjektbeskrivelsen?

Det er opp til dere å definere hvem som skal beskrives som «main researcher» og hvem som skal beskrives under «project group», men det er viktig at informasjon om kompetansen og erfaringen til både kandidat og veileder beskrives i avsnitt 3.1. Den som ikke beskrives under «main researcher» må beskrives som en sentral part under «project group».

Hva er en «work package» og hva er et «Gantt chart»?

Work packages eller «arbeidspakker» er et planleggingsverktøy for å beskrive og styre hovedelementene i et forskningsprosjekt. Arbeidet som totalt sett inngår i prosjektet skal deles i hensiktsmessige deler (arbeidspakker). Det er opp til dere å avgjøre hvor mange arbeidspakker det best å bruke og hva de skal inneholde. I noen tilfeller vil arbeidspakkene samsvare med de artiklene man tenker å skrive, men noen ganger er arbeidet som inngår i flere av artiklene så overlappende at det er best å samle dem i en arbeidspakke.

Sammen med et Gantt diagram gir det en grundig og detaljert oversikt over arbeidet som skal gjøres, hva som skjer når og varigheten av de ulike komponentene. I et Ph.d.- eller postdoktorstipend kan work packages og Gantt diagram være nyttige for å dele prosjektet inn i definerte avsnitt og gjøre det enklere å visualisere de spesifikke elementene i prosjektet.

Her er en mal (Gantt) som vi eventuelt kan henvise til

Og her står det endel nyttig om WPs og Gantt

Hva menes med «Outline briefly the scope and plan for communication and engagement activities» (punkt 2.2)?

Dette punktet omhandler alle aktiviteter som bidrar til fokus på og bruk av resultatene fra forskningen.

Hvor skal brukermedvirkning beskrives?

Brukermedvirkning i selve prosjektet skal dekkes i søknadsskjemaet (under Brukermedvirkning og i prosjektbeskrivelsens del 1.3 og 3.2).

Selv om punkt 2 også nevner interessenter og brukere (stakeholders/users) handler dette punktet om forventede virkningen av prosjektet og punkt 2.2 omhandler kommunikasjonen og utnyttelsen av resultatene. Det er naturlig å beskrive hvordan man skal kommunisere til brukerne og interessentene, men brukermedvirkningen i selve prosjektet spiller en mindre rolle her. Se heller om dette kan beskrives i søknadsskjemaet under Brukermedvirkning eller i prosjektbeskrivelsens punkt 1.3 og 3.2.

Hvor skal søkerorganisasjonens begrunnelse for prosjektsøknadene presenteres?

Det var tidligere inkludert felt i søknadskjemaet der søkerorganisasjonen skulle begrunne hvorfor prosjektet var viktig for dem. Feltene er nå fjernet, men det betyr ikke at denne begrunnelsen ikke er viktig.  

Prosjektets forventede verdi for organisasjonen og de brukerne som organisasjonen representerer skal komme tydelig frem i søknadsskjema og prosjektbeskrivelse. 

I prosjektbeskrivelsen er det et eget kapittel som heter Impact hvor prosjektets forventede verdi og nytte for individ og samfunn skal utdypes, og det skal beskrives hvordan formidling og aktiviteter skal bidra til at prosjektet når sitt fulle potensiale for nytte.  

I delen Implementation i prosjektbeskrivelsen skal organisering og administrasjon av prosjektet beskrives, og her er det presisert at det skal utdypes hvordan samarbeidet med søkerorganisasjonen skal foregå.  

I prosjektbeskrivelsens første del, Excellence, skal det beskrives hvordan brukergrupper/interessenter (stakeholders) skal bidra, både i planleggingen av prosjektet og underveis, og her vil jo deres samspill med forskerne i definering av problemstilling være sentralt. I tillegg skal brukermedvirkning i prosjektet beskrives i et eget felt i søknadsskjemaet.   

Kommunikasjon med eksterne søkere i forkant av og underveis når de utarbeider prosjektbeskrivelse og fyller inn søknadsskjema blir derfor viktig. Vi håper det kan bidra til at organisasjonens innsats og behov i enda større grad inkluderes i søknad og prosjektbeskrivelse.  

Er midlene fra Stiftelsen Dam offentlige midler?

Stiftelsen Dam er en privat stiftelse og midlene vi deler ut er ikke offentlige midler.

De som har vurdert søknaden min har tatt feil og er i tillegg veldig uenige. Hvorfor det?

I 2020 vedtok vi våre Retningslinjer for åpenhet. I motsetning til mange andre som deler ut midler og behandler søknader har vi valgt å dele mye informasjon om vår søknadsbehandling. Vi deler både karakterene og kommentarene til alle som har vurdert søknadene.

Veldig ofte er de som vurderer søknadene ganske uenige i sine vurderinger. Det er et kjent problem i slike vurderingsprosesser og noe vi har jobbet mye med. At de ofte er uenig betyr imidlertid at tilbakemeldingene som søkerne får, kan sprike veldig og skape mye frustrasjon. Det samme skjer når de som vurderer søknadene misforstår innholdet i søknaden eller går glipp av viktig informasjon.

Vi mener likevel at de individuelle karakterene og kommentarene gir det riktigste bildet av vurderingsprosessen – selv om det blir et rotete bilde. Tidligere sammenfattet vi en enhetlig tilbakemelding og ga bare info om gjennomsnittkarakteren – slik mange andre finansiører fortsatt gjør. Da fikk vi færre tilbakemeldinger fra søkerne, men neppe av den riktige grunnen. 

Vi jobber hele tiden for å sikre så gode vurderingsprosesser som mulig (se dam.no/bedre-soknadsbehandling). Blant annet er vi i gang med å utvikle et opplæringskurs for fagutvalgsmedlemmene våre og vi har begynt å gi dem systematiske tilbakemeldinger på vurderingene deres. Håpet er at det vil føre til at de tolker både kriteriene våre og karakterskalaen vår på en likere måte (se dam.no/feedback). Likevel vil nok både uenigheten og feilvurderingene vil nok være med oss i uoverskuelig framtid. 

Dette er også grunnen til at vi bruker flere uavhengige eksperter når søknadene skal vurderes. I programmet Forskning bruker vi fem ulike eksperter som vurderer hver søknad helt uavhengig av hverandre. Slik får hver enkelt vurdering mindre å si.