“Afasi? Hva vil det si?” En kursmodul

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Forskere hevder det er sterk evidens for at bruk av praktiske kommunikasjonstreningsøvelser gir bedrede kommunikasjonsferdigheter i møte med voksne med afasi (Simmons-Mackie m fl, 2010). Nyere svensk forskning har tilsvarende funn: Læringseffekten var bedre hos medisinstudenter som både fikk en workshop og en forelesning om det å kommunisere ved afasi, enn hos dem som bare fikk delta på forelesning (Saldert, Forsgren & Hartelius, 2016). En praktisk innfallsvinkel til opplæring i kommunikasjon ved afasi, synes altså å kunne være en hensiktsmessig inngang til undervisning om afasi og samtale.

Målsetting for prosjektet

I prosjektet vil vi utarbeide en praksisbasert undervisningspakke, ment for kommunikasjonspartnere, helsepersonell, studenter og andre. Opplegget skal på en praktisk måte gi kursdeltakerne øvelser i og erfaring med det å kommunisere ved afasi, og skal være lett anvendelig for forelesere/kursholdere.

Målgruppe

Logopeder og andre som skal undervise om afasi og kommunikasjon er målgruppen for undervisningspakken. Målgruppe for tiltaket er personer som lever med afasi.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

500

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Ved å «kjenne på kroppen» hva afasi er, kan det bli lettere å skape forståelse for de utfordringer det å ha afasi gir, og i hva som skal til for å fremme og lette kommunikasjon i samtale med personer med afasi. Våre egne erfaringer med å inkludere praktiske øvelser i undervisning (f eks tilrettelagte rollespill eller spill-pregede kommunikasjonsoppgaver), viser at dette bidrar positivt. Mål: Ny, praktisk undervisningspakke (idesamling) om afasi. Samarbeid med brukere er vesentlig i prosjektets metode. En viktig del av grunnarbeidet i dette prosjektet, er nettopp å innhente meninger og førstehåndserfaringer fra personer som selv lever med afasi. Gjennom samtaler (individuelt og i gruppe) med personer med afasi, skal vi utforske dette og liknende tematikk: o Egne erfaringer og ideer til hva et kurs om afasi og samtale bør inneholde o Hvordan kan vi vise personer uten afasi hva kommunikasjonsvansker er? o Hva bør de som ikke har afasi vite, lære eller kunne? o Hva hjelper i samtale? En samling konkrete tips fra personer med afasi o Og så videre Slike samtaler i den innledende fasen i prosjektet, vil ha stor betydning for den videre utformingen av prosjektet, og for hva slags undervisningspakke prosjektet skal arbeide i retning av.

Fremdriftsplan for prosjektet

Jan – mars: Brukere kontaktes, samtaler gjennomføres. Rekruttere via nettverk og «snøball»-logikk. Idesamlingen skisseres. Mars-juni: Systematisere innspill fra brukere. Gjennomgang av forskning på praktisk orientert undervisning. Idesamlingen konkretiseres. April-okt: Lage, skrive ned & prøve ut konkrete oppgaver, øvelser og ideer til idesamlingen. Okt-des: Ferdigstille idesamlingen (undervisningspakken). Nettpublisering. Faglige presentasjoner.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Mange vet lite om hva afasi er, også i Norge (Code et al., 2015). Familier med afasi vet naturligvis best hvordan afasi arter seg i praksis. Å involvere personer med afasi i forskning er derfor sentralt, men det kan være krevende (Pearl & Cruice, 2017). Personer med afasi uttrykker dessuten, som de fleste andre voksne, et ønske om å være til nytte for andre (Worrall et al., 2011). Et prosjekt som dette har derfor en sammensatt bakgrunn og målsetting. Vi vil lage et materiell for å forklare afasi, med hjelp fra personer med afasi Afasi oppstår plutselig. Med ett er det ikke lenger en selvfølge å kunne snakke (produsere språk muntlig), skrive, leser eller forstå det andre sier til deg. Vanligste årsak til afasi er hjerneslag. Målgruppe for ressursmateriellet som utarbeides i dette prosjektet er logopeder og andre som skal undervise logopedistudenter og andre om afasi og kommunikasjon. Målgruppe for tiltaket eller prosjektet i sin helhet er personer som lever med afasi.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Målet med dette prosjektet var å lage et materiell (ressursmateriell, undervisningsmateriell) om afasi. Ved hjelp av personer med afasi og deres historier, ville vi lage praktiske og interaktive oppgaver, samt formidle metaforer og anekdoter, som logopedistudenter og andre kunne lære av. Dette målet er nådd i prosjektet. Historier, informasjon og refleksjoner fra personer med afasi gjøres om til et hefte med oppgaver. Illustratør Håvard Hegdal har erfaring med å jobbe med prosjekter relatert til afasi. Det er han som har bidratt med å nytegne illustrasjoner i prosjektet. Faglig ansvarlige i alle deler av prosjektet har vært logopedene Karianne Berg og Line Haaland-Johansen (Nord universitet). Line har vært prosjektansvarlig, men det har vært en jevn fordeling av ansvar og oppgaver i større deler av prosjektet. Revisjoner, ut fra tilbakemeldinger fra personer med afasi og erfaringer fra bruk av materiellet i studentundervisning, vil skje etter at prosjektet formelt er avsluttet.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

250

Prosjektgjennomføring/Metode

Vi har snakket med personer som ut fra sin erfaring er eksperter på afasi, altså voksne personer som lever med afasi, de aller fleste som følge av hjerneslag. Intervjuene tok utgangspunkt i kjernespørsmålet «hva bør personer uten afasi vite om afasi?». Vi vektla at personene selv skulle ha stor grad av kontroll over intervjusamtalenes gjennomføring, og hva slags vinkling og fokus disse skulle ha. Sentralt og bærende i prosjektet er ideen om personen med afasi som ekspert. Vi har søkt å lære om afasi i et innenfra-perspektiv. Når det var naturlig, lot vi erfaringer fra foregående intervjuer få påvirke vinkling, metodikk og innhold i påfølgende intervjuer. Intervjuene er transkribert ortografisk (skrevet ned ord for ord), for analyse. Sentralt står ideen om at intervjuene kan inspirere til nye måter å forstå afasi på (“det empiriska materialet kan inspirera til nya tankegångar”; Alvesson og Kärreman, 2012, s.12). Ved bruk av kvalitativ metode søker vi å se noe nytt (Malterud, 2017). Et oppstartsmøte med en person med afasi ble etterfulgt av ett fokusgruppemøte og deretter tolv individuelle intervjuer med kvinner og menn som alle har rukket å leve en stund med sin afasi.

Resultater og resultatvurdering

Resultatet er et hefte om afasi, basert på historier om hvordan personer med afasi forteller om afasi og det å leve et liv med afasi. Gjennomføringen og resultatet er i tråd med prosjektets intensjon og innsendt prosjektbeskrivelse.

Oppsummering og videre planer

I forlengelsen av prosjektet vil det formidles fra prosjektet i form av publikasjoner og presentasjoner i ulike sammenhenger, til personer med afasi, til logopeder og andre. Det planlegges en systematisering av praksiserfaringer i forlengelsen av prosjektet.